Immunterapi mot kreft

- Immunterapi har gitt fantastiske resultater

I fjor fikk mer enn 36 000 nordmenn en kreftdiagnose. Likevel mener Kreftforeningen at framtiden ser lysere ut enn på lenge. Det skyldes i hovedsak én ting: Immunterapi.

NY BEHANDLING: Immunterapi har tildels revolusjonert behandlingen for enkelte typer kreft, og ført til at mange flere blir friske. Foto: NTB
NY BEHANDLING: Immunterapi har tildels revolusjonert behandlingen for enkelte typer kreft, og ført til at mange flere blir friske. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Det siste tiåret har vi sett et enormt gjennombrudd når det gjelder immunterapi som behandling mot kreft. Det er snakk om ganske fantastiske resultater, sier Sigrid Bratlie.

Hun er utdannet molekylærbiolog og jobber som strategisk rådgiver i Kreftforeningen. Der er det mye optimisme for tiden, etter at den ene studien etter den andre viser oppsiktsvekkende gode resultater for kreftbehandling med immunterapi.

- Foreløpig er det hos pasienter med føflekkreft vi har sett aller størst effekt. Fram til 2010, før immunterapi ble et behandlingsalternativ, var det om lag 15 prosent overlevelse fem år etter diagnosen. I dag har det økt til over 50 prosent, forteller Bratlie.

Styrker immuncellene

Immunterapi er en behandling der man i stedet for å rette skytset direkte mot kreftsvulstene, styrker kroppens egne immunceller slik at de blir bedre rustet til å nedkjempe kreften selv.

- I korte trekk kan det forklares som at vi tar av bremsen på immuncellene og setter dem i høygir. Immuncellene har allerede egenskapene som trengs for å bekjempe kreftcellene, men kreftceller er sleipe og kan gjøre seg usynlige. Det immunterapi gjør er å reaktivere immuncellene slik at de jobber bedre og lettere finner kreftcellene, forklarer Bratlie.

Immunterapi er i dag godkjent behandling mot flere typer kreft, og gis til pasienter der kreften ikke kan opereres eller har spredt seg. Ved føflekkreft kan det brukes før annen behandling, mens ved andre krefttyper, for eksempel lungekreft, kan det forsøkes etter cellegift. Immunterapi gis vanligvis som intravenøs infusjon via kanyle inn i en blodåre, omtrent på samme måte som cellegift.

- Immunterapi har færre bivirkninger enn cellegift, og de er sjelden alvorlige. Det kommer stadig mer forskning som viser at immunterapi også virker godt for andre krefttyper, blant annet tarmkreft, sier Bratlie.

Studie: Alle ble kreftfrie

En studie utført i USA der 12 pasienter med endetarmskreft ble behandlet med immunterapi, viser det samme: Etter et halvt års behandling var alle 12 pasientene helt kreftfrie. Legene var ikke i stand til å finne tegn på kreft hos noen av pasientene - verken gjennom fysiske undersøkelser, endoskopi eller skanninger.

Jørgen Smeby, onkolog og spesialist i kolorektal kreft ved Oslo universitetssykehus, uttaler til Dagbladet at resultatene er oppsiktsvekkende. Dagens standardbehandling av denne typen kreft er stråling, cellegift og operasjon.

- Dagens behandling er assosiert med seinbivirkninger relatert til tarm-, blære og seksualfunksjon og fertilitet. Med den type behandling som studien viser til, kan vi potensielt unngå disse bivirkningene og likevel oppnå svært god effekt på kreftsykdommen, sier Smeby til Dagbladet. .

Kreftdødeligheten i Norge og verden er på vei ned. Overlevelsen øker, og flere personer lever nå lengre med sin kreftdiagnose. Likevel: I 2020 døde nesten 11 000 mennesker av kreft i Norge, ifølge Kreftregisteret.

Kreft rammer flest eldre. Tre av fire krefttilfeller diagnostiseres hos menn og kvinner over 60 år. Før fylte 80 år vil rundt fire av ti nordmenn ha fått minst én kreftdiagnose, og i hele befolkningen er det nå mer enn 316.000 personer som har kreft i sin sykdomshistorikk.

Det diagnostiseres tre ganger så mange krefttilfeller nå sammenlignet med for 50 år siden, og det er flere menn enn kvinner som får kreft. Det var 36.998 nye krefttilfeller i Norge i 2021.

Overføring av tarmflora

Selv om immunterapi tildels har revolusjonert kreftbehandlingen, er det ikke alle pasienter som har like god effekt av det. Blant annet kan genene dine påvirke hvor godt immunterapien virker.

- Dette er noe det forskes mye på. Blant annet har man sett at hvis du har gener som disponerer deg for å få diabetes, kan det være at immunterapien virker bedre, sier Sigrid Bratlie i Kreftforeningen.

- Og enda mer fascinerende: De bakteriene som bor i tarmen din har også stor betydning, fortsetter hun.

Studier har nemlig vist at kreftpasienter som ikke har hatt effekt av immunterapi, responderer mye bedre på behandlingen etter at de har fått transplantert tarmflora fra en kreftpasient som har hatt god effekt av immunterapi. Forskere ved Oslo Universitetssykehus igangsatte våren 2022 en studie om akkurat dette, som skal pågå til 2024.

- Det er store forskjeller i hvilke bakterier vi har i tarmfloraen, og nå kommer det studier på løpende bånd som viser hvilken betydning tarmen har for immunforsvaret. Behandling med fekal transplantasjon, som det kalles, kan bli en vanlig del av behandlingen ikke bare for kreftpasienter, men også i behandlingen av mange andre sykdommer, sier Bratlie.

Lovende framtid

En enda mer avansert form for immunterapi er også på trappene. Den innebærer at immuncellene ikke bare blir styrket, men at de genmodifiseres i et laboratorium slik at de blir enda mer fininnstilt på å bekjempe kreftceller.

- Jeg kaller dem snikskyttere, immuncellene blir topptrente til å gå etter kreftceller med spesielle molekyler. Dette er en veldig dyr behandling som foreløpig bare tilbys barn og unge med akutt lymfatisk leukemi. Men kanskje kan det også tilbys til flere kreftpasienter etter hvert, sier hun.

Kreftbehandlingen har kommet langt de siste årene. Framover vil vi se at den blir enda mer sammensatt og tilpasset den enkelte pasienten, tror Bratlie.

- Vi får stadig mer avansert behandling, og stadig flere vil overleve og bli helt friske. Når det gjelder effektiv kreftbehandling ser framtiden veldig lovende ut, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.