ADHD hos voksne

- Ikke uvanlig å møte veggen og gå inn i depresjon

Angst, depresjon og utbrenthet: Voksne med ubehandlet ADHD har økt risiko for en rekke psykiske problemer. Stadig flere får diagnosen i godt voksen alder, men symptomene er ikke nødvendigvis de samme som hos barn.

ADHD HOS VOKSNE: Konsentrasjonsproblemer og vansker med å strukturere seg er blant de mest fremtredende symptomene på ADHD hos godt voksne. Med riktig behandling kan mange få det mye bedre, mener ADHD Norge. Foto: NTB
ADHD HOS VOKSNE: Konsentrasjonsproblemer og vansker med å strukturere seg er blant de mest fremtredende symptomene på ADHD hos godt voksne. Med riktig behandling kan mange få det mye bedre, mener ADHD Norge. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Stadig flere nordmenn får diagnosen ADHD i godt voksen alder. Diagnosen som fram til 1994 var forbeholdt barn - som regel overaktive gutter med maur i rompa og ropert på stemmebåndene - avdekkes nå hos et økende antall godt voksne. Og mens det blant barn fortsatt er flest gutter som fanges opp, er diagnosen jevnt fordelt blant kvinner og menn i voksengruppa.

For noen kan en diagnose, selv om den kommer sent i livet, bety en helt ny tilværelse.

- Vi vet om 60-åringer som har fått et helt nytt liv etter å ha begynt med ADHD-medisiner, sier Nina Holmen, fagsjef i ADHD Norge.

- For første gang klarer de å fokusere på det de skal og bli ferdige med ting, uten å bli helt utslitt, sier hun.

Strevsomt liv med ADHD

Mellom to og tre prosent av den voksne befolkningen har ADHD. Men da dagens 50- og 60-åringer var barn, var det kun de færreste som ble fanget opp og fikk en diagnose. Det store flertallet strevet seg i stedet gjennom skolegang, studier og arbeidsliv uten å forstå hvorfor det som tilsynelatende var så enkelt for alle andre, kunne oppleves nærmest umulig for dem.

- Voksne med ADHD har ofte strevd mye i livet, de har følt seg annerledes uten å vite hvorfor, og jobbet veldig hardt for å komme gjennom skolegangen. Mange har levd veldig kronglete liv, men det har ikke alltid vært så synlig for andre, sier Holmen.

Typisk for mange godt voksne med ubehandlet ADHD er at de har vært gjennom en eller flere runder med angst, depresjon eller utbrenthet.

- De strever med å strukturere seg, strekke til og få hverdagen med barn, jobb, hus og ektefelle til å gå opp. De bruker mye krefter og energi på dette, og det er ikke uvanlig å møte veggen og gå inn i en depresjon, forteller Holmen.

FAGSJEF: Nina Holmen i ADHD Norge.
FAGSJEF: Nina Holmen i ADHD Norge. Vis mer

Må gå til fastlegen først

Dersom man mistenker at man kan ha ADHD, er det hos fastlegen man må starte. Men for mange er det også der det stopper.

- Fastlegene har ikke alltid nok kunnskap om hvordan ADHD kan utarte seg hos voksne, og mange med ADHD strever også med å forklare hvilke symptomer de har og hva slags utfordringer det gir. Når du har levd med noe i 40-50 år, tenker man jo at det er normalen, sier Holmen.

For å bli utredet i spesialisthelsetjenesten og få en diagnose må det dokumenteres at symptomene skaper store problemer i hverdagen. Det er ikke uvanlig at henvisningen fra fastlegen til distriktspsykiatrisk senter (DPS) blir avvist, og at man derfor ikke kommer til utredning, forteller Holmen. Enkelte velger da å gå til privat utredning, men det er kostbart.

Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin, er ikke enig i at fastleger generelt har for lav kunnskap om ADHD hos voksne.

- Vi kan alltid få mer kunnskap, og vi ser at det er en variasjon når det gjelder hvem som får avslag på utredning hos DPS. Men det er først og fremst geografisk, og handler i stor grad om mangel på kapasitet og prioritering. Det er velkjent at vi har mangel på psykiatere, sier Tangen.

Symptomer på ADHD hos voksne

ADHD regnes som en nevrologisk forstyrrelse og omtales som en tilstand, ikke en sykdom. Ifølge ADHD Norge handler ADHD enkelt forklart om omsetningen av dopamin i hjernen, som regulerer overføringen av signaler fra en nervecelle til en annen. Hos personer med ADHD er dopamin i hjernen ofte svært redusert. Dopamin har betydning for vår evne til å lære at det er sammenheng mellom egen atferd og hendelser i omgivelsene. Dopamin er også involvert i hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd. De diagnostiske kjennetegnene er de samme for alle aldersgrupper, men hvordan symptomene kommer til uttrykk kan variere noe med kjønn og alder.

- Hos voksne er konsentrasjonsvansker ofte det som forstyrrer dem mest i hverdagen. Uro er også ganske typisk, men mange har lært seg strategier for å få utløp for det, for eksempel gjennom trening. Problemer med impulsivitet er heller ikke like synlig som hos barn, men kan vises i form av avhengighet eller ukontrollert shopping, forklarer Holmen.

Å få diagnosen ADHD seint i livet kan by på både sorg og lettelse, sier hun.

- For mange er det en lettelse fordi det gir en forklaring på hvorfor livet har vært som det har vært, de forstår seg selv bedre og kan få hjelp til å få en bedre struktur på livet sitt. Samtidig kan det være en sorg, fordi de ser at livet kunne vært annerledes om de hadde fått hjelp tidligere, sier Holmen.

God hjelp i medisinering

Typisk for mange voksne med ubehandlet ADHD er at de har svært lav selvfølelse, fordi de hele livet har tenkt at de er udugelige eller late fordi de strever så mye med ting som er lett for andre. Mange lærer seg strategier for å holde vanskene sine i sjakk, og bruker mye energi på å fungere godt hjemme og på jobb.

Gode rutiner og et stabilt liv er viktig for mange med ADHD, men mange blir også utmattet av at så mye kapasitet går med til å huske ting, ikke komme for sent, og komme i gang med dagens oppgaver. Oppstår det en livskrise, for eksempel at de blir skilt eller mister et nært familiemedlem, kan det bli vanskeligere å kompensere for vanskene sine, og symptomene blomstrer.

ADHD behandles med medisiner og såkalt psykoedukasjon, at man lærer om egen diagnose og hvilke styrker og utfordringer den kan gi.

- Omtrent 70 prosent profiterer på medisinering, og mange velger å fortsette med det. I tillegg er det en viktig del av behandlingen å lære om ADHD slik at man forstår seg selv bedre og, samt å treffe andre i samme situasjon slik at man kan dele erfaringer. Mange sier at de har fått et mye bedre liv etter at de har fått diagnosen, sier Holmen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.