Miljøgifter i fisk

Ikke spis denne fisken

Nordmenn generelt bør spise mer fisk. Samtidig er det noen typer fisk man av gode grunner kan styre styre helt unna.

FISKE ØRRET? Ørret over ett kilo bør man være forsiktig med å spise på grunn av faren for miljøgifter, ifølge Mattilsynet. Foto: NTB
FISKE ØRRET? Ørret over ett kilo bør man være forsiktig med å spise på grunn av faren for miljøgifter, ifølge Mattilsynet. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Generelt anbefales nordmenn å spise mer fisk uansett aldersgruppe, også eldre - selv om eldre er den aldersgruppen som får i seg mest fisk.

Samtidig er det greit å være klar over at det er enkelte fiskearter og fiskeprodukter man bør være forsiktig med å øke mengden av, både av helsemessige og miljømessige årsaker.

Spis mer fisk - men ...

Er du godt voksen får du kanskje i deg en grei mengde fisk i uka. Men er det likevel et poeng å spise mer fiske?

- Det korte svar er ja. Fisk er viktigste kilde for inntak av langkjedede omega-3 fettsyrer og vitamin D. Eldre er en gruppe som er sårbar for lav vitamin D status. I nytte og risikovurderingen viser vi at inntak av fisk er viktig i forhold til folkehelseutfordringer som man ofte får i høy alder, sier professor Lene Frost Andersen, som er nestleder for faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM). De kom nylig med en ny nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold.

Denne slår fast at nytten ved å spise opptil 300-450 gram fisk i uka, oppveier risikoen for å få i seg miljøgifter. Men kan man få i seg for mye fisk, for eksempel eldre som spiser mye fisk hver uke - med tanke på miljøgifter?

Frost Andersen påpeker at VKM ikke har vurdert mengder over de anbefalte 300-450 gram, inkludert minst 200 gram fet fisk hos voksne

- Man kan ha fiskekonsum i henhold til anbefalingene og samtidig begrense eksponeringen for miljøgifter ved å unngå konsum av fiskearter med relativt høye konsentrasjoner av miljøgifter. Dette gjelder for eksempel stor kveite, store eksemplarer av noen arter av ferskvannsfisk, fiskelever og noen eksotiske fiskearter som har høyere konsentrasjoner av miljøgifter enn andre, understreker hun.

Mattilsynet advarer mot å spise lever av selvfangstet fisk tatt i skjærgården fordi den inneholder høye nivå av miljøgiftene dioksiner og PCB på grunn av miljøforurensing.

Pass på inntaket av disse fiskene

Som Frost Andersen nevner, bør man være forsiktig med å spise stor kveite. Mattilsynet skriver på sine nettsider at de advarer mot å spise kveiter over to meter (cirka 100 kilo) siden undersøkelser viser at de inneholder miljøgifter over grenseverdiene for en eller flere uønskede stoffer - og derfor ikke bør spises.

SLIK SKAL DET GJØRES: Armin Hafner og Trygve Magne Eikevik er begge er professorer ved NTNU – institutt for energi- og prosessteknikk. Her viser de hvordan kjøleelementene egentlig skal plasseres i kjølebagen for at mat og drikke skal holdes kaldt lengst mulig. Video: NTNU/Synnøve Aune Vis mer

Når det gjelder ferskvannsfisk, skriver Mattilsynet at visse typer ferskvannsfisk inneholder helseskadelige mengder kvikksølv. Derfor bør man ikke spise stor gjedde eller abbor over cirka 25 centimeter, eller ørret og røye over én kilo.

Unngå forurenset fisk

- For alle deler av befolkningen er det dessuten gitt råd om å unngå konsum av fisk og skalldyr fra spesifikke forurensede havner, fjorder og innsjøer, sier Lene Frost Andersen til Vi.no. Hun påpeker at de i deres nytte og risikovurdering ikke har tatt med fisk fra spesielt forurensende områder.

På Mattilsynet finner du en oversikt over hvilke områder som kan være problematiske.

Velge bærekraftig fisk og sjømat?

Ønsker du å velge fisk til middagstallerkenen basert på hva som er bærekraftig, kan det lønne seg å ta en kikk på WWFs sjømatguide. Den gir deg en god pekepinn på hvilke fiskearter som er bærekraftige, i tillegg til å bidra til WWFs arbeid for å verne marine økosystemer og stoppe overfiske.

Sjømatguiden er bygget opp etter trafikklyssystemet. Arter som får grønt lys kan du spise med god samvittighet, arter på gult kan du velge av og til, og arter som får rødt lys bør du styre unna, ifølge WWF.

Fisket vurderes etter tre kriterier: hvordan det går med bestandene, om forvaltningen og kontrollen er effektiv, og fiskets påvirkning på økosystemet. For oppdrettsarter vurderes det hvor fôret kommer fra, hvordan oppdrettet foregår og miljøbelastningen fra det.

Makrell, sild, kamskjell og kongekrabbe er blant artene som er grønne i WWFs sjømatguide.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.