Blågrønnalger i innsjøer

- Ikke bad i grønt vann

Oppblomstring av cyanobakterier kan farge vannet i innsjøer grønt - og er i verste fall giftig for både dyr og mennesker.

GRØNT BADEVANN? Da bør du ta det avkjølende badet et annet sted. Cyanobakterier farger vannet grønt - og kan inneholde skadelige giftstoffer eller andre stoffer som gir plager. Her fra Mjøsa tidligere år. Foto: NIVA
GRØNT BADEVANN? Da bør du ta det avkjølende badet et annet sted. Cyanobakterier farger vannet grønt - og kan inneholde skadelige giftstoffer eller andre stoffer som gir plager. Her fra Mjøsa tidligere år. Foto: NIVA Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Har du observert at vannet på badeplassen i din lokale innsjø er blitt grønnlig på farge, enten i sommer eller tidligere badesesonger?

Da kan det være snakk om cyanobakterier - eller blågrønnalger, en type planteplankton som i verste fall kan inneholde giftstoffer hverken du, barn eller barnebarn eller hunden for den saks skyld, bør få i seg.

- Hvis man ser en tydelig algevekst eller farge på vannet, eller at vannet er svært grumsete, så anbefaler vi ikke folk å bade eller svelge vann, sier seniorrådgiver Line Ø. Angeloff i seksjon for smitte fra mat, vann og dyr ved Folkehelseinstituttet (FHI) til Vi.no.

Kan komme oppblomstring

Niva-forsker Sigrid Haande sier til Vi.no at alt ligger til rette for at disse cyanobakteriene kan vokse opp nå - selv om det er viktig å huske på at de er helt naturlige og dessuten har sin nyttefunksjon i naturen: De er primærprodusenter og har en viktig rolle for produksjon av oksygen og er dessuten mat for større organismer i vannet.

En oppblomstring skjer gjerne når det er godt med næring i vannet og det er stabilt og varmt sommervær. I perioder med mye nedbør i løpet av kort tid blir det skylt ut mye næringsstoffer i vassdragene, som fungerer som mat for dette planteplanktonet. Når dette skjer om sommeren ligger det til rette for vekst og en kraftig oppblomstring, sier Haande.

- Da blir det skylt ut mye næringsstoffer i vassdragene, som fungerer som mat for dette planteplanktonet. Da ligger det til rette for vekst og en kraftig oppblomstring, sier Haande.

Mandag observerte Vi.no slike blågrønnalger i Hurdalsjøen i Viken fylke.

I en fersk rapport fra Miljødirektoratet, der de har undersøkt 366 norske innsjøer, er konklusjonen at rundt halvparten fortsatt har, eller står i fare for å utvikle for mye algevekst. Ifølge rapporten er dessuten slike oppblomstringer av cyanobakterier nå funnet i 30 innsjøer, skriver Dagbladet.

Inneholder forskjellige stoffer

Cyanobakteriene farger vannet grønt og i tillegg kan det inneholde stoffer som gir en karakteristisk lukt som minner om våt kjeller. Oppdager du algene i vannet én dag er det ikke sikkert de er på samme sted dagen etter, da de kan samle seg i forskjellige deler av vannet og forflytte seg med vinden.

Det er ingen statlig ordning for å overvåke forekomsten av disse bakteriene, men forskeren forteller at det er vanlig flere steder i landet at kommuner går sammen for å følge med på forekomsten i de lokale innsjøene. Innsjøen hvor disse cyanobakteriene ofte dukker opp, er Goksjø og Akersvannet i Vestfold og Vansjø ved Moss i tidligere Østfold, ifølge Haande. Også i Mjøsa har det vært kraftige oppblomstringer av cyanobakterier langs land de siste årene.

- Nå er vi i startgropen og begynner å få litt henvendelser. Vi fikk tilsendt prøver fra Goksjø i Vestfold for litt over en uke siden, og prøver fra Akersvannet i dag. Her er det årlige oppblomstringer og kommunene varsler innbyggerne med informasjon om å være forsiktig med bading dersom prøvene viser cyanobakterier i vannet. Ferske prøver fra Vansjø viser også litt cyanobakterier. Mjøsa legger bak seg to år med kraftige oppblomstringer langs hele innsjøen - der er de klare hvis det dukker opp, men vi har ikke fått noen prøver enda, forklarer Niva-forskeren.

I Mjøsa er NTNU i Gjøvik igang med et eget prosjekt der de satelittovervåker oppblomstringen av blågrønnalger. Men dette arbeidet er såvidt i gang, og Steven Yves Le Moan opplyser til Vi.no at det er for tidlig å si noe om oppblomstringen i innsjøen basert på bildene de har fått så langt.

Ikke bad!

Å bade i det grønne vannet er ikke anbefalt. Dette fordi algene kan gi forskjellige reaksjoner i huden, og også fordi enkelte typer av cyanobakterier produserer giftstoffer og som vi ikke bør svelge.

- De forskjellige variantene av cyanobakterier kan inneholde forskjellige stoffer, og noen av dem produserer giftstoffer, forklarer hun, og legger til at giftstoffene avdekkes ved å analysere prøver Niva tar selv, eller får tilsendt.

- Det har vært tilfeller av at mennesker dør hvis de har fått i seg høye nok nivåer av giftstoffene, forteller forskeren. Spesielt bør barn være ekstra forsiktige da de har ekstra lett for å svelge vann under bading.

Det samme gjelder hunder som fort kan drikke av vannet.

- I fjor var det et par hunder som døde etter bading i Akersvannet, og analyser av vevsprøver fra disse hundene avdekket disse giftstoffene, sier Haande.

Kan gi hudirritasjoner

Både giftstoffer og andre stoffer i cyanobakteriene kan gi hudutslett. FHI skriver på sine nettsider at små barn og mennesker med sart hud eller hudallergier kan være særlig utsatt for reaksjoner i huden og hudutslett, og jo lengre tid man oppholder seg i vannet, jo større er faren for å få slike reaksjoner.

- Rådene om å ikke bade i gjelder alle. Generelt bør alle være forsiktige med å svelge vannet eller inhalere vannsprut som inneholder giftstoffer. Man bør også unngå direkte kontakt med ømfintlige områder som ører, øyne, munn og svelg, sier Angeloff, og legger til at giftstoffene også kan gi symptomer som omfatter allergiske reaksjoner som ligner på høyfeber, astma samt hud-, øye- og øreirritasjoner.

- Mer alvorlige skader på lever kan også forekomme, forteller Angeloff.

- Noen kan reagere på disse stoffene og få utslett i huden, andre ikke. Er vannet veldig grønt og spinatsuppe-aktig er det uansett ikke anbefalt å bade i det, sier Niva-forskeren.

FHI skriver på sine nettsider at eksponering kan gi følgende symptomer:

• Hudirritasjoner, blemmer og sår hals.

• Oppkast, diare og sterke magesmerter.

• Feber, astma, svimmelhet og muskelkramper.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.