Hvorfor jodtabletter

Ikke alle må ha jodtabletter i beredskap

Som en del av egenberedskapen anbefales man å ha jodtabletter tilgjengelig hjemme. Men det gjelder ikke alle aldersgrupper.

JODTABLETTER: Det er anbefalt å ha jodtabletter i beredskap hjemme, men også kommunene har jodtabletter til utdeling blant de under 18 år. Foto: Apotekforeningen
JODTABLETTER: Det er anbefalt å ha jodtabletter i beredskap hjemme, men også kommunene har jodtabletter til utdeling blant de under 18 år. Foto: Apotekforeningen Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) gir generelle råd til den norske befolkningen om hva som er lurt å ha i beredskap i tilfelle krise. På nettsida Sikker hverdag skriver de at alt fra uvær og naturhendelser til terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer.

På lista over det man bør ha i beredskap finner vi jodtabletter. Likevel trenger ikke alle å løpe til apoteket for å sikre seg dette.

Disse bør ha jod i beredskap

Helsedirektoratet skriver på sine nettsider at jodtabletter er et aktuelt beskyttende tiltak ved atomhendelser med utslipp av radioaktivt jod. De skal imidlertid bare tas etter råd fra myndighetene.

De skriver videre at det er barn og unge under 18 år, gravide og ammende som har størst risiko for helseskade ved et eventuelt utslipp av radioaktiv jod, men at også alle under 40 år kan kjøpe jodtabletter for hjemmelagring.

Det er barn, unge og gravide og ammende kvinner som har størst risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod. Helsedirektoratet skriver at det i helt spesielle situasjoner også være aktuelt med tabletter for voksne mellom 18 og 40 år.

Er du over 40 år og det ikke er noen i husholdningen under denne alderen, trenger du altså ikke å ha jodtabletter i beredskap.

Ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) vil råd om å ta tablettene ofte bli gitt sammen med et råd om å oppholde seg innendørs i opptil 2 døgn. Derfor er det viktig å ha tablettene lagret hjemme.

Kommunene skal ha lager

Helsedirektoratet skriver på sine nettsider at kommunene skal ha systemer for mulig utdeling av jodtabletter på skoler, barnehager og institusjoner.

Kommunene har siden 2017 lagret jodtabletter som en del av sin beredskap. Hvis det blir aktuelt med bruk vil disse bli gitt til innbyggere i de mest sårbare målgruppene, skriver Helsedirektoratet. Her kan du lese mer om kommunenes jod-beredskap ved atomhendelser.

BEREDSKAP: Skulle det oppstå en krisesituasjon av større eller mindre omfang, som for eksempel et lengre strømbrudd, lønner det seg å ha noen ting i beredskap. Video: Berit B. Njarga. klipp: Tobias Fjeldvang. Vis mer

Kommunene har et selvstendig beredskapsansvar og må selv vurdere hvor tablettene skal lagres og hvordan de skal distribueres, slik at utdeling av tabletter er hurtig gjennomførbart i den enkelte kommune, ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Hvor stor er faren for atomhendelser?

DSA skriver på sine oppdaterte nettsider at de følger situasjonen i Ukraina fortløpende, og at de nå spesielt følger med på Zaporizjzja kjernekraftverk. De påpeker at om det skulle oppstå et utslipp av radioaktive stoffer i Ukraina, og vinden blåser mot Norge, vil det ikke føre til akutt fare for folk i Norge fordi avstanden er så stor at utslippet vil fortynnes kraftig før det kommer hit.

Skulle det komme utslipp av radioaktive stoff fra Zaporizjzja og vinden blåser mot Norge, sier DSA at det kan bli aktuelt å innføre tiltak i matproduksjon og utmarksbruk, for eksempel å holde dyr som produserer melk inne, å endre innhøstingstidspunkt for grønnsaker og gi råd om blant annet soppsanking og innlandsfiske.

De skriver at det ikke vil bli nødvendig å ta jodtabletter i Norge i en slik situasjon. Det samme gjelder om det blir brukt taktiske atomvåpen i Ukraina, heller ikke dette vil føre til konsekvenser for helse og miljø i Norge, ifølge DSA, men det vil gi totale ødeleggelser der de treffer, og det vil være stråling i en radius rundt treffpunktet, men det er snakk om kilometer.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.