Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

For å være på den sikre siden, er det fristende å fylle på med en vitamintablett.

– For eldre som har et lavt energiinntak, kan det være aktuelt med tilskudd av vitaminer og mineraler for å dekke behovet for utvalgte næringsstoffer, sier Torunn Holm Totland. Hun er forsker ved Folkehelseinstituttet og har blant annet kosthold og aldring som sitt fagområde.

– I Norge i dag har vi tilgang på de aller fleste typer matvarer hele året. Følger du de generelle kostholdsrådene fra Helsedirektoratet, vil du få i deg det du trenger av næringsstoffer. Men noen kan av ulike grunner spise for lite eller ha et for dårlig variert kosthold. En del eldre, særlig de som bor alene, mangler matlyst. Andre kan ha en matvareallergi eller en sykdom som gjør at næringsopptaket blir dårligere. Da vil de kunne få mangel på enkelte mineraler og vitaminer. I slike tilfeller vil det derfor være lurt å ta et kosttilskudd, det vil si næringsstoffer i konsentrert form, som et supplement til vanlig mat og drikke for å dekke sitt daglige behov.

– Er det farlig å ta tilskudd vi ikke trenger?

– Kosttilskudd inneholder ulike typer vitaminer og mineraler. Men det er ikke sånn at jo større doser du får i deg, desto bedre er det for kroppen. Noe vil kroppen skille ut hvis du skulle få i deg for mye. Andre stoffer kan samle seg i kroppen, og i verste fall kan du få forgiftningssymptomer. Derfor anbefaler vi ikke høye tilskudd.

For enkelte næringsstoffer er det anbefalt en maksgrense, en øvre tålegrense som du bør forholde deg til. Får du i deg mer, gir det ingen ytterligere gunstige helseeffekter som vi kjenner til. Vi vet heller ikke hvilke bivirkninger for høyt inntak av vitaminer og mineraler kan medføre.

– Kosttilskudd bør ikke være fritt tilgjengelig for denne gruppen

Godkjennes av Mattilsynet

Kosttilskudd som markedsføres i Norge skal godkjennes av Mattilsynet, men innhold og virkemåte kontrolleres ikke på samme måte som for legemidler. Ansvaret for at kosttilskuddet inneholder det som er oppgitt på pakningen, ligger hos produsentene.

– Det meste av kosttilskudd som tilbys over disk i Norge inneholder ikke ekstreme doser, men det kan være lurt å lese grundig gjennom innholdsdeklarasjonen. Mange produsenter lover nok mer enn de kan holde. Matportalen har informasjon om merking og markedsføring, og også advarsler mot en del typer kosttilskudd, opplyser Totland.

– Kosttilskudd er bare nyttig dersom du har påvist mangel av et næringsstoff eller av andre medisinske årsaker har et økt behov. For de fleste er ikke dette noe de trenger å bekymre seg over, sier forskeren.

Hun advarer mot å bruke penger på noe som ikke har dokumentert helseeffekt.

Det eneste unntaket er tilskudd av vitamin D, som har betydning for omsetningen av kalsium i kroppen, muskelfunksjon og risiko for fall og beinbrudd.

Nei, du blir ikke nødvendigvis slapp og gretten av D-vitaminmangel

– I sommerhalvåret produserer vi vitamin D gjennom huden når vi er ute i sollyset. I den mørke årstiden er vi avhengige av å få vitamin D fra kosthold og tilskudd. I den mørke årstiden kan mange eldre oppleve å ha redusert appetitt og matinntak, samtidig som de kanskje er mindre utendørs. Derfor er det anbefalt et høyere inntak av D-vitamin for de over 75 år.

Tilskudd av vitamin D er nødvendig og spesielt viktig i vinterhalvåret. Eldre tar dessuten opp D-vitamin fra sola litt dårligere enn yngre. I utgangspunktet kan behovet for vitamin D også dekkes gjennom kostholdet.

– Vitamin D finnes hovedsakelig i fet fisk, som laks, makrell og sild, men også i andre matvarer som kaviar og egg. Noen av matvarer er tilsatt ekstra D-vitamin, for eksempel smør eller margarin og visse typer melk, for å fange opp de som spiser mindre av fet fisk. Ellers er tran og andre former for vitamin D tilskudd en god måte å sikre at du får i deg nok vitamin D.

En dose tilsvarer vanligvis 10 eller 20 µg, som er nok til å dekke daglig behov. Det samme gjelder dersom du har et begrenset kosthold, for eksempel knyttet til vegankost. Da vil du også trenge tilskudd av blant annet vitamin B12 og jod.

Uansett hvor mye Christina sov, var hun like trøtt. Så begynte hun å miste håret.

Eldre bruker mer kosttilskudd

En rapport fra NAFKAM, Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin ved helsevitenskapelig fakultet ved UiT Norges arktiske universitet, viste i 2018 en liten øking i bruken av kosttilskudd blant nordmenn. Nesten 7 av 10 rapporterte da at de hadde brukt vitaminer, mineraler, fiskeolje og lignende. I snitt brukte hver nesten tusen kroner på kosttilskudd, og her er økningen størst blant menn. Norkost 3-undersøkelsen fra 2010–2011 viste at bruken av kosttilskudd var høyere hos eldre enn hos yngre. 67 prosent i aldersgruppen 60–70 år oppga at de brukte en eller annen form for kosttilskudd. Tall fra en spørreundersøkelse fra 2018, foretatt blant medlemmer over 50 år i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, viste at 81 prosent brukte kosttilskudd jevnlig. Tran eller fiskeolje var mest brukt, deretter kom enkeltvitaminer og -mineraler. De fleste av dem som tok tilskudd, brukte også faste legemidler, men langt fra alle hadde opplyst om dette til fastlegen.

– Kunnskapen om hva kosttilskuddene inneholdt eller skulle hjelpe mot var også lav. Mange oppga at de tok tilskudd basert på anbefalinger gjennom media eller fordi et familiemedlem hadde snakket positivt om det, sier Erik Arnesen.

Legen foreslo drastisk grep for Anns diabetes

Han gjennomførte undersøkelsen da han var helsefaglig rådgiver i LHL og er doktorgradsstipendiat i ernæring ved Universitetet i Oslo. Arnesens råd er å tenke over hvorfor du tror du trenger tilskudd. Han advarer mot å føle seg frem, og anbefaler at du snakker med fastlegen din først.

– Kosttilskudd er nyttig ved mangeltilstander, men det er ikke gunstig å eksperimentere med å ta ulike piller og ekstrakter uten grunn. Tilskudd kan ikke erstatte det du spiser. I verste fall kan kosttilskuddet påvirke ernæringsbalansen på en negativ måte:

• Noen produkter kan virke inn på medisiner du bruker. Det gjelder blant annet ekstrakter fra grapefrukt, granateple og tranebær.
  
• Har du høyt blodtrykk, bør du holde deg unna lakris – også i te.
  
• Står du på blodfortynnende eller blodplatehemmende medisiner, bør du være forsiktig med tilskudd som inneholder hvitløk.
  

Skal ikke være helsefarlig

Ifølge Erik Arnesen er det gjort få studier på kosttilskudd.

– Med unntak av antioksidanter som C-vitamin, E-vitamin og betakaroten, sporstoffer som selen og Omega-3 og D-vitamin, baserer anbefalingene seg på kunnskap om biokjemi og forsøk på dyr. I motsetning til medisiner, som må gjennomgå strenge tester før de godkjennes til bruk, stilles det ingen krav til innholdsdeklarasjon og dokumentasjon av virkningen av kosttilskudd.

Over 50? Her er maten som gjør deg sterk

På nettsiden til Matportalen understrekes det at de som produserer, importerer eller selger kosttilskudd er ansvarlige for at produktene er trygge og ikke inneholder helsefarlige stoffer. Det er regler for hvilke kilder til vitaminer og mineraler det er lov å bruke i kosttilskudd, og i hvilke mengder. Kosttilskudd som selges i Norge skal være merket, og i tillegg skal det stå hva produktet inneholder som gir den ernæringsmessige – og/eller fysiologiske virkningen. Mattilsynet advarer spesielt mot produkter som lover kraftig og rask effekt. De peker også på at «naturlig» ikke alltid betyr det samme som «sikkert».

Kreftforeningen anbefaler heller ikke kosttilskudd på generelt grunnlag. Noen kreftpasienter tar større doser av kosttilskudd i håp om at det kan bidra til å drepe kreftcellene. Dette er ikke vitenskapelig dokumentert, og Kreftforeningen fremholder at dette kan gjøre mer skade enn nytte. Store doser av enkelte antioksidanttilskudd, også vitaminer og mineraler, kan for eksempel redusere behandlingseffekten av cellegift og stråling. For noen kreftpasienter er kosttilskudd likevel nyttig, for eksempel etter kirurgi eller stråling som omfatter mage- og tarmsystemet.

Her er de nye folkesykdommene

Maten som er bra for deg