Friluftsliv og psykisk helse

- I naturen skjer terapien nesten automatisk

- Det virker som om naturen hjelper oss tilbake til oss selv, sier Johanne S. Refseth, kjent som «Psykolog med sovepose». Stadig mer forskning viser at det å være ute i naturen gjør oss sprekere — også psykisk.

PSYKOLOG MED SOVEPOSE: - Når vi er ute, blir det lettere å identifisere følelsene våre og vi blir roligere. Det skjer helt automatisk, sier psykolog Johanne S. Refseth. Hun mener det ligger mye god folkehelse i helt vanlig friluftsliv. Foto: Privat
PSYKOLOG MED SOVEPOSE: - Når vi er ute, blir det lettere å identifisere følelsene våre og vi blir roligere. Det skjer helt automatisk, sier psykolog Johanne S. Refseth. Hun mener det ligger mye god folkehelse i helt vanlig friluftsliv. Foto: Privat Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Når du er blitt 50-60 år, skjer det gjerne mange store forandringer i livet. Ungene flytter ut, og du får mer tid. Det er faktisk et ideelt tidspunkt for å starte med friluftsliv.

Det sier psykolog Johanne S. Refseth, kjent for bloggen, instagramkontoen og nå også boka «Psykolog med sovepose». Siden boka kom ut ved påsketider har den tronet øverst på bestselgerlistene i uke etter uke. Kombinasjonen av psykologi og friluftsliv har åpenbart truffet godt hos oss nordmenn. Kan det være fordi hun setter ord på det veldig mange av oss har merket, nemlig at vi får det bedre når vi er mye ute?

- Når vi er ute får vi lavere blodtrykk og lavere puls, vi slapper mer av og har mindre stress i kroppen. Men det skjer også mye positivt som er vanskelig å måle, sier hun.

Følelsene som kompass

Det positive som er vanskelig å måle, og som Refseth mener er avgjørende for hvordan vi har det, er rett og slett at vi får bedre tilgang til følelsene våre.

I utgangspunktet skal følelsene våre være et slags kompass som forteller oss hvilken vei vi skal gå, forklarer hun. Dette kompasset skal bidra til å gjøre deg rolig, sterk og trygg, og til å sette grenser og holde orden i ditt eget hode. Når du blir dårlig behandlet skal du kjenne sinne, når du mister noen skal du kjenne sorg, og når du er forelsket skal du kjenne glede.

- I prinsippet skal det være sånn. Men det er ikke alltid kompasset fungerer så godt, forklarer Refseth.

For mange av oss er det nemlig slik at noen følelser er vanskeligere å forholde seg til enn andre. Kanskje er de heller ikke så enkle å kjenne igjen. Det kan handle om oppveksten din og hvilke følelser som var akseptable da du var barn, eller det kan handle om opplevelser du har hatt som ung voksen.

Uansett er det ikke her snakk om alvorlige psykiske lidelser, men om hverdagsproblemer som de fleste av oss kan streve med av og til. Det oppstår feil ved signalanlegget, rett og slett. Kompasset er ute av kurs. Og da hender det at kroppen overtar.

- Det vil si at i stedet for å kjenne sorg, glede eller sinne, kan du for eksempel bli anspent i musklene, få stiv nakke, bli kvalm eller få mageproblemer. Andre opplever å bli ukonsentrert og slite med fokuset når det er mange følelser på spill. Det som skjer er at kroppen dekker over følelsene med andre reaksjoner, slik at du ikke merker dem, forklarer Refseth.

BÅL, SOVEPOSE OG KAFFE: Turene trenger verken være lange eller tunge for å ha effekt. Det viktigste er at du kommer deg ut, mener psykolog Johanne Refseth. Foto: Privat
BÅL, SOVEPOSE OG KAFFE: Turene trenger verken være lange eller tunge for å ha effekt. Det viktigste er at du kommer deg ut, mener psykolog Johanne Refseth. Foto: Privat Vis mer

Naturlig terapi

Med andre ord: I stedet for å bli lykkelig over endelig å ha møtt drømmedama, reagerer kroppen din med å gi deg høye skuldre og hodepine. I stedet for å innse at du er sint på sjefen, får du vondt i nakken.

- Når følelsene går fra å være fornuftige signaler til å bli muskelspenning og mageproblemer er det mange som ubevisst begynner unngå det som vekker følelser. Typiske unngåelser kan være å bekymre seg mye, bli selvkritisk, holde seg opptatt og i aktivitet, utsette gjøremål, drikke litt mer enn vi pleier eller unngår å gjøre ting som egentlig er bra for oss, sier Refseth.

I eksempelet med drømmedama kan det bety at fordi du ikke merker forelskelsen, bare muskelspenningen og uroen, så slår du kanskje opp stedet for å bli i forholdet. Du gjør altså det motsatte av hva du burde.

- På dette tidspunktet har vi et skikkelig negativt mønster som kan få oss bort fra det som er godt i livet vårt, sier psykologen.

Men det er her naturen kommer inn i bildet.

- Litt enkelt forklart: Det man gjør i terapi, og som jeg har brukt lang tid på å lære meg som psykolog, er å prøve å hjelpe folk til å slutte å unngå, samt koble seg på følelsene i stedet for det fysiske ubehaget. Og det jeg oppdaget, var at noen av de prosessene vi prøver å skape i terapirommet, skjer nærmest automatisk når vi er ute i naturen, sier Refseth.

Som eksempel bruker hun sin egen hang til bekymringer.

- Jeg er Norgesmester i bekymring, og kan bli veldig anspent av det. Men jeg merket fort at når jeg er ute, så blir bekymringene mindre påtrengende. Det blir lettere å identifisere følelsene i stedet for bare å bli bekymret, og det skjer helt automatisk. Det virker som om naturen hjelper oss tilbake til oss selv, sier hun.

Bedre psykisk helse

Johanne S. Refseth er ikke alene om å ha oppdaget at naturen har stor påvirkning ikke bare på vår fysiske helse, men også på den psykiske.

Stadig flere forskningsstudier viser nettopp dette: At det å tilbringe tid ute i naturen gjør oss roligere, mindre stresset og mindre nervøse, samtidig som det styrker immunforsvaret, bedrer selvbildet og selvtilliten, letter humøret, gjør oss mer konsentrerte og gir oss en større følelse av tilhørighet.

En britisk studie fra 2019 med 20 000 deltakere, viste at personer som tilbragte to timer eller mer i uka i grøntområder - parker, hager eller større naturområder som skog - rapporterte betydelig oftere om god fysisk og psykisk helse enn de som ikke var like mye ute i naturen.

Det er også studier som viser at angst, aggresjon og uro dempes når vi er ute i naturen. Vi føler oss mindre isolerte, og kjenner mer tilhørighet til samfunnet rundt oss og andre mennesker. Vi får bedre kognitiv funksjon og bedre hukommelse. Barn som vokser opp med mye natur rundt seg, utvikler bedre evne til adferdsregulering. Det er til og med blitt funnet en sammenheng mellom eksponering for natur og en betydelig reduksjon i kriminalitet.

- I tusenvis av år har skogen vært vårt naturlige habitat, påpeker psykolog Johanne S. Refseth. Selv er hun ute på tur så mye hun kan, ofte alene. Foto: Privat
- I tusenvis av år har skogen vært vårt naturlige habitat, påpeker psykolog Johanne S. Refseth. Selv er hun ute på tur så mye hun kan, ofte alene. Foto: Privat Vis mer

- Finn din egen natur

Naturen er med andre ord ikke bare et gode det er fint å ha, men en absolutt nødvendighet for at vi mennesker skal fungere godt.

- I tusenvis av år har skogen vært vårt naturlige habitat. Vi har ikke vennet oss til å bo i byer ennå, det er ikke det vi er skapt for. Å sitte under en syrinbusk er egentlig det som er mest naturlig for deg, og kanskje der du føler deg mest hjemme, sier Johanne Refseth.

Når det er sagt - du trenger ikke bli helt Lars Monsen for å merke de positive effektene av å være i natur. Det holder lenge å komme seg ut der du ser noe annet enn betong, asfalt og glass.

- Det handler om å eksponere seg for noe som ikke er menneskeskapt. Alle må ikke overnatte i skogen, det er like fint å være i hagen, i parken eller ved sjøen. Finn din egen natur, oppfordrer Refseth, og legger til:

- Det er ikke noe galt i å kose seg i sofaen, men jeg tror det er viktig å kjenne etter om man sitter der fordi man vil, eller fordi man ikke tør noe annet. Selv trodde jeg lenge at man måtte være to for å dra på tur, inntil jeg innså at jeg faktisk kunne klare det alene. Så hvis du egentlig vil på kanotur, hvorfor gjør du det ikke?

Og hvis du nøler fordi det er lenge siden du har vært på tur, og husker tunge sekker og steinharde liggeunderlag, har friluftpsykologen gode nyheter til deg:

- Utstyret er ekstremt mye bedre nå enn for 25 år siden. Det er lettere, mykere og mer behagelig, og det er også blitt mye enklere å leie. Dessuten trenger man ikke gå langt. Antall kilometer har ingenting å si for den psykiske helsa.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.