ADHD hos voksne

I andres øyne var hun vimsete, urolig, ulydig og masete

Anne Marie var 51 år da hun fikk ADHD-diagnosen: - Jeg ble veldig lettet, men også trist, fordi jeg har strevd mye.

«UROKRÅKE»: Som barn fikk Anne Marie Fosse Teigen (53) fra Telemark blant annet høre at hun var vimsete, urolig, ulydig, risikosøkende og masete. I en alder av 51 år ble hun diagnostisert med ADHD. Foto: Aurora Nordnes.
«UROKRÅKE»: Som barn fikk Anne Marie Fosse Teigen (53) fra Telemark blant annet høre at hun var vimsete, urolig, ulydig, risikosøkende og masete. I en alder av 51 år ble hun diagnostisert med ADHD. Foto: Aurora Nordnes.Vis mer

(Vi.no): - Jeg fikk klatre i trær og utfolde meg fysisk så mye jeg ville, men fikk streng beskjed om å vise folkeskikk ute blant folk, forteller Anne Marie Fosse Teigen (53).

Som barn fikk jenta fra Telemark høre at hun var vimsete, urolig, ulydig, risikosøkende, klengete, masete nysgjerrig, ukritisk med å ta borti ting man skulle være forsiktig med.

- Da jeg var fem år sa far til meg at han trodde jeg hadde «forbryterinstinkt». Jeg hadde nemlig en tendens til å lyve og stjele, forteller Anne Marie.

At den vesle jenta flere tiår senere skulle få en diagnose ved navnet ADHD (attention deficit hyperactivity disorder) var det ingen som kunne vite.

- Det nærmeste vi kom diagnoser og behandling var at min far fortalte at barn som meg risikerte å bli sendt på «forbedringsanstalt», sier Anne Marie.

- Gråt etter skolen

Anne Marie ble også stemplet som lat da det var lettere for henne å komme i gang med leksene sent på kvelden.

Tross «urokråke»-stempel, lærte Anne Marie lett og gjorde det svært bra på skolen. Hun gikk ut av grunnskolen med et av de beste vitnemålene som noen gang var skrevet ut der.

Likevel grudde hun seg mye til å gå på skolen. Hun var redd for at hun ikke skulle klare å lære det elevene skulle lære.

Etter hvert ble det sosiale på skolen utfordrende.

- De første årene ble jeg godt likt, fordi jeg fant på mye moro og var snill med andre. Men så begynte de andre å følge moter og reagerte på mine hjemmesydde bukser. Jeg ble ertet og kom ofte gråtende hjem fra skolen, forteller Anne Marie.

Skilte seg ut

Etter tiårs alderen ble hun mer stille og forsiktig. Hun begynte å føle at hun skilte seg ut.

- Jeg var glad i og trygg på lærere men har i ettertid forstått at klassekamerater irriterte seg over at jeg ble «gullungen». Jeg var jo, som mange med ADHD, ekstremt opptatt av å bli akseptert, og livredd for å bli kritisert.

På ungdomsskolen hendte det at hun fikk lov til å være «hjelpelærer» for medelever eller var «vikar» når læreren skulle bort.

- Jeg likte godt å hjelpe én og én av medelevene, men var en dårlig lærervikar, fordi jeg manglet struktur og evne til å sette grenser, forteller Anne Marie.

Fra 14-årsalder begynte hun å skjule særhetene sine og prøvde å etterligne andres væremåter for å passe inn. Det var slitsomt.

- Det som reddet meg, var trolig gudstroen, og fra jeg var femten til jeg var nitten var jeg temmelig fundamentalistisk, forteller hun.

Brikkene falt på plass

Men det er fortsatt vanskelig for Anne Marie å tro på at andre mennesker kan like henne og ikke kommer til å avvise henne.

Først i godt voksen alder, begynte brikkene på plass. Hun tok kontakt med fastlegen fordi hun trodde hun var i ferd med å få tidlig demens.

Det skulle gå ett ekstra år før Anne Marie ble utredet og diagnostisert med ADHD.

- Jeg ble veldig lettet, men også trist, fordi jeg har strevd mye, skaffet meg mengdevis av kunnskap – i håp om at én dag skal jeg klare å få et bedre liv, være mer sosial, mindre følsom, mindre redd og ha mer viljestyrke, forteller hun.

- Da jeg ble 50 var jeg fortsatt like tenåringsaktig-usikker innvendig, noe jeg skammet meg dypt over, fordi jeg var så kompetent faglig, legger hun til.

Flere voksne med ADHD

Ifølge Nina Holmen, fagsjef hos ADHD Norge, er det mange personer med ADHD som får diagnosen først i voksen alder, og tallet øker, opplyser hun.

NINA HOLME: Fagsjef hos ADHD Norge. Foto: ADHD Norge.
NINA HOLME: Fagsjef hos ADHD Norge. Foto: ADHD Norge. Vis mer

Det er flere årsaker til at enkelte ikke får stilt diagnosen før de er voksne:

- ADHD diagnosen kan være arvelig, og Norge har siden 1990-tallet fått en bedre tilgjengelig spesialisthelsetjeneste og har blitt bedre på å diagnostisere ADHD. Når barn og unge har fått diagnosen, er det flere foreldre som kjenner seg igjen i barna sine, og som ønsker en utredning, sier Holmen.

I Norge fikk voksne med ADHD først medisiner på slutten av 1990-tallet, opplyser Holmen.

- Det er et dilemma at fastlegene kan for lite om ADHD, slik at flere voksne blir avvist av spesialisthelsetjenesten med begrunnelse om at henvisningen fra fastlegen er for dårlig, eller at de klarer seg for godt i hverdagen, legger Holmen til.

ADHD-MYTER: -Jeg trodde selv på en del av mytene før jeg begynte å holde kurs for par hvor en eller begge hadde ADHD, sier Anne Marie Fosse Teigen. Foto: Aurora Nordnes.
ADHD-MYTER: -Jeg trodde selv på en del av mytene før jeg begynte å holde kurs for par hvor en eller begge hadde ADHD, sier Anne Marie Fosse Teigen. Foto: Aurora Nordnes. Vis mer

Å få en ADHD diagnose i voksen alder, mener Holmen at kan være en lettelse for mange fordi de da kan forstå seg selv bedre og ta tak i det som er utfordringene.

- Det kan også være en sorg fordi man kan tenke at livet ville vært annerledes om man hadde fått stilt diagnosen tidligere i livet, sier hun.

- Likevel har mange voksne som får ADHD sent i livet lært seg gode strategier på egen hånd som bedrer både hverdag, familie- og arbeidsliv. Andre trenger å lære seg nye strategier for å mestre livet, legger Holmen til.

- Ikke bare en hindring

Å leve med ADHD som voksen, kan være slitsomt og utmattende.

- Særlig hvis man ikke vet at man har diagnosen og stadig hakker på seg selv for at man ikke lever opp til vanlige standarder for struktur, arbeidstempo og ferdigheter knyttet til sosial og emosjonell intelligens, sier Anne Marie.

Ifølge Holmen kan en sen diagnostisering føre til angst og depresjon.

- Personer med ADHD kan være sårbare for å havne i feil miljøer. Å falle ut av skole og arbeidsliv kan bli en konsekvens av sen diagnostisering og lite hjelp, opplyser hun videre.

Av redsel for å bli stigmatisert, kan det være tabubelagt å være åpen om diagnosen:

- Flere voksne velger å ikke fortelle arbeidsgiver at de har ADHD, forteller Holmen.

I tillegg eksisterer det fremdeles mange myter om ADHD, mener Anne Marie.

PRESENTASJON: Her er Anne Marie Fosse Teigen under sin posterpresentasjon på verdenskongressen for ADHD i Lisboa i april 2019. Foto: Hanne Skarsvaag.
PRESENTASJON: Her er Anne Marie Fosse Teigen under sin posterpresentasjon på verdenskongressen for ADHD i Lisboa i april 2019. Foto: Hanne Skarsvaag. Vis mer

Hun har jobbet størsteparten av sitt yrkesliv som psykolog i familievernet. Hun har utviklet to samlivskurs, deriblant «Du og jeg og ADHD», skrevet og fått publisert mye fagstoff, også en samlivsbok, og undervist om temaet. Samlivskurset for ADHD-par ble presentert på verdenskongressen for ADHD i Lisboa i april 2019, og Anne Maries poster var blant de nominerte til pris for beste poster.

- ADHD er ikke en hindring. Det finnes mange samfunnstopper, forskere, kirurger, militære, musikere, toppidrettsutøvere, gründere og andre yrkesmessig vellykkede personer som har ADHD, understreker hun.

Hyperaktivitet som selvmedisinering

Anne Marie mener at ADHD i stor grad er en motivasjonslidelse.

- Man er supermotivert for enkelte ting og totalt umotivert for andre ting - da forsvinner konsentrasjonen.

- Men ADHD-hjernen mangler energi, og hyperaktiviteten er en form for «selvmedisinering» for å bedre energiomsetningen og holde hjernen våken, legger hun til.

DRIFTIG DAME: -Jeg vil illustrere at ADHD ikke bare er en hindring, sier Anne Marie Fosse Teigen (t.v.). Her er hun sammen med Hanne Skarsvaag fra ADHD Norge på Verdenskongressen for ADHD i Lisboa. Foto: Privat.
DRIFTIG DAME: -Jeg vil illustrere at ADHD ikke bare er en hindring, sier Anne Marie Fosse Teigen (t.v.). Her er hun sammen med Hanne Skarsvaag fra ADHD Norge på Verdenskongressen for ADHD i Lisboa. Foto: Privat. Vis mer

Suksessfull psykolog

Anne Marie er i dag godt gift og har tre bonusbarn og seks bonus-barnebarn. I 2012 mottok hun «Den store inspirasjonsprisen» av Norsk psykologforening, i 2018 publiserte Psykologisk.no et «gründerintervju» med henne.

Nå er hun tilbake i jobben i familievernet. Hun skrev i søknaden at hun har ADHD og bare klarer å arbeide i rundt 70 prosent av vanlig tempo.

- Jeg fikk jobben og er blitt skikkelig behandlet.

Hun håper at hun klarer å senke skuldrene, være like sjenerøs som sin arbeidsgiver og akseptere at arbeidsdagen må tilpasses.

- Det blir en overgang, for jeg har lang trening i å skjule svakheter og annerledeshet.

...

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre beste lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.