Alt du trenger å vite om diabetes:

Hvorfor må legen vite hva du spiser?

EGENMESTRING: Når legen mistenker diabetes, kan spørsmålene føles ubehagelig personlige.

Spørsmål om kosthold, livsstil og vekt kan være ubehagelig. Men kommer de fra legen din, skal du vite at svarene må til for at legen skal kunne gi gode råd. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix
Spørsmål om kosthold, livsstil og vekt kan være ubehagelig. Men kommer de fra legen din, skal du vite at svarene må til for at legen skal kunne gi gode råd. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Egenmestring

Marianne Natvik. Foto: Kreftforeningen

Marianne Natvik er fastlege og driver bloggen, Facebooksiden og instagramkontoen Egenmestring. Her ønsker hun å inspirere oss til å ta gode valg som hjelper oss til å mestre livet. Nå skriver hun også for Vi.no, denne gang om diabetes. Foto: Kreftforeningen

På timen hos legen ble blodsukkeret ditt plutselig en viktig del av livet. Tema ble kosthold, aktivitet og blodsukkermålinger. Om ikke du tok tak nå, måtte du begynne med medisiner.

Men legen mente du hadde «noe å gå på». Kostholdet var langt fra perfekt og du kunne skjerpe inn både her og der. Skremte det deg? Tok du tak i livet? Hva gjorde dette med livskvaliteten din? Påvirker det selvbildet ditt? Synet ditt på egen helse og egen alder?

Som fastlege har jeg hatt denne samtalen mange ganger. Sikkert ikke alltid like vellykket. Det er en sårbarhet i det å få beskjed om at man har sukkersyke, som jeg har respekt for. Det betyr for mange at de valg man gjør i hverdagen ikke er de beste.

Uvanene fram i lyset

Dette vet de fleste, men det er utfordrende å velge riktig. Det er fristelser og gamle vaner og travle liv som gjør at de kloke valgene er vanskelige å ta. Hos legen blir valgene man tar synliggjort og kritisert. Man gjør ikke ting bra nok i livet.

Å få slike beskjeder gjør noe med oss. Kosthold og inaktivitet har mye å si for risiko for å utvikle diabetes. Røyk, alkohol og stress også. Dette forteller legen om og du må informere om hva du spiser og drikker. Uvanene må fram i lyset. Jeg kan noen ganger føle at jeg i pasientens øyne igangsetter et «asketisk» liv for å få til bedre helse for fremtiden. Noen ganger lurer jeg på hva det gjør med deg i nåtiden. Jeg tror ikke alltid jeg får sanne svar på spørsmålene mine.

Jeg forstår at det kan være utleverende å komme med uvanene sine til legen. Men er det noen som takler dem og som kan hjelpe deg med dem, er det jo nettopp legen. Hos legen skal man kunne få råd og veiledning og heiarop og støtte for oftere å klare å ta bedre valg, om ikke alltid. Det er lov å ta det litt og litt. Noe er bedre enn ingenting.

Slik spiser du sunnere

  • Om porsjonene dine er for store, velg en mindre tallerken. Visuelt vil hodet da tenke at du har en full tallerken og det er lettere å godta mindre porsjoner.
  • Ikke sett fat og gryter på bordet, forsyn deg ved kjøkkenbenken. Om du vil ha mer mat, må du reise deg. Da rekker hodet å tenke litt lenger før du plutselig har spist enda en porsjon uten å tenke deg om.
  • Fyll halve middagstallerkenen med grønnsaker. Da har du en god balanse i måltidet.

I Norge har ca 245 000 mennesker diabetes, det er ca 1 av 20 personer. 28 000 har type 1 og 216 000 har type 2. Hyppigheten øker med alder, 1 av 9 80-åringer har diabetes, ifølge Folkehelseinstituttet. I tillegg er det flere enn vi har klart å diagnostisere som har diabetes, og andelen av befolkningen som får diabetes øker.

Dette er insulin

Maten vi spiser brytes ned til byggeklosser som kroppen bruker i ulike prosesser. Karbohydrater er de byggeklossene som har mest å si for blodsukkeret. Karbohydrater finnes i flere former, sukker og stivelse kalles raske karbohydrater og fiber er langsomme karbohydrater. For å få langsom blodsukkerstigning etter et måltid med karbohydrater er det bra med høyt fiberinnhold i det du spiser. Merking av matvarer med nøkkelhull og grovhetsskala på brød (kake med fargede biter) bidrar til å gjøre det lettere å velge gode produkter i med tanke på karbohydrattype. For at cellene i kroppen skal få den energien som skal til for å fungere trenger, de sukker.

Hvorfor må legen vite hva du spiser?

Blodsukker er det sukkeret vi har i blodet til enhver tid, men dette er bare transportetappen for sukkeret. Sukkeret gjør bare nytte for seg inne i cellene. Utenfor cellene kan sukkeret i blodet gjøre skade på organer om det er for mye av det. Derfor er vi opptatt av å regulere blodsukkeret. Insulin er nøkkelen som åpner døren for å få sukkeret på plass. Når vi spiser, skiller bukspyttkjertelen ut insulin og nøkkelen er klar, dørene åpnes, sukkeret går inn i cellen og blodsukkeret reduseres. Diabetes oppstår når man har for lite insulin og når insulineffekten ikke fungerer like godt. Man kan si at nøkkelen blir sløv.

Matråd

  • Unngå godteri, brus, juice, saft, kaker, kjeks, hvitt mel, ris, pasta, nan og pita.
  • Velg magre meieriprodukter, planteoljer til matlaging, unngå bearbeidet kjøtt og for mye salt.
  • Spis mye grønnsaker, bønner, linser, noe frukt. Grove kornprodukter. Hvitt kjøtt, fisk. Det du drikker bør være vann.
  • matvaretabellen.no finner du næringsinnholdet i alle mattyper.

Diabetes finnes i flere varianter, og man har med tiden fått mange ulike behandlingsformer. Vi skiller mellom diabetes type 1 og type 2. Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom og oppstår oftest helt tilfeldig i yngre alder. Den må alltid behandles med insulin. Mange får insulinpumper og målesystemer som kontinuerlig måler blodsukkeret. Denne formen for diabetes utvikles ikke på grunn av livsstilsvalg, men livsstil har mye å si for kvaliteten man får på livet etter man har fått diagnosen.

Livsstilssykdom

Diabetes type 2 er det vi kaller en livstilssykdom. Hvordan du lever kan påvirke om du utvikler sukkersyke eller ikke. Med alder vil insulinnøkkelen bli sløvere for alle. Noen får da så høyt blodsukker over tid, at kroppen påvirkes av dette og utvikler diabetes. Blant symptomene er slapphet, tørste og hyppig vannlatning. Symptomene er ofte diffuse. Kanskje plukker man det opp på en tilfeldig blodprøve. Arv, overvekt og mangel på fysisk aktivitet er triggere for å utvikle diabetes type 2. Forebygging kan skje ved å holde fokus på vekt og aktivitet i livet. Sunt kosthold og 30 minutter aktivitet daglig er ypperlig forebyggende medisin.

Det er derfor jeg som lege tar opp dette. Det er derfor jeg spør om hva du spiser, hvor aktiv du er og om jeg kan motivere deg for endringer. Når en lege snakker med deg om vekt er det ikke utseendet vi er opptatt av. Vi vet at vektreduksjon gir bedre helse og at noe er bedre enn ingenting. All vektreduksjon bidrar i riktig retning. Vektreduksjon gir bedre livskvalitet, bedre blodtrykk og lungefunksjon, lavere kolesterolverdier og blodsukkerverdier og bedre kontroll på blodsukkeret.

Når man har diabetes blir kontroll på blodtrykk og kolesterolverdier enda viktigere. Legen spør om vekt, kosthold og aktivitet fordi vi heier på deg. Vi ønsker deg et langt liv med god livskvalitet.

Aktivitet

Din beste medisin er å bli glad i å bevege deg! Helsedirektoratet anbefaler en halvtimes bevegelse hver dag. Litt svett i pannen og aktivitet så tung at det er vanskelig å prate er flott belastning. Men aktivitet er også å gå en liten tur, ta trappen på jobben, leke med barn, barnebarn eller hunden, ha sex og å bære varene hjem fra butikken. Aktivitet er også med på å gjøre oss gladere, det reduserer risiko for å bli dement og deprimert.

Om ikke livsstil med sunnere matvaner og mer aktivitet er nok, finnes det mange behandlingsalternativer. Man begynner med tabletter, det finnes mange varianter. Noen trenger også insulin. Målet er å få ned langtidsblodsukkeret for å beskytte nyrer, øyne, hjerne, hjerte og blodårer. Disse organene er spesielt sårbare for høyt blodsukker over tid. Man anbefaler regelmessig kontroller hos øyelege. God oppfølging av blodtrykk, kolesterolverdier, nyrefunksjon og føtter.

Føtter? Jo, fordi man med diabetes kan få påvirkning av nervene som når ut i føttene, man får nedsatt følsomhet og kan lett få sår på føttene som gror dårlig om blodsukkeret er høyt. Stell pent med føttene dine, så beskytter du dem.

Ta ansvar fordi du fortjener det. Det er aldri for sent, men på tide. Masse lykke til!

Gode kilder til mer informasjon om diabetes og kosthold er Diabetesforbundet.no Folkehelseinstituttet.no Helsenorge.no og Matvaretabellen.no

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer