Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Forstår vi det litt for godt når eldre tar livet sitt? Jeg hører ofte folk si at han var jo så gammel, han hadde ikke noe særlig liv igjen uansett. Jeg er bekymret for hvordan disse holdningene påvirker hva slags helsehjelp eldre med selvmordstanker får.

Spesialkonsulent Annie Norevik er udannet psykiatrisk sykepleier, har videreutdanning innen suicidologi, master i klinisk helsearbeid og jobber med selvmordsforebygging i RVTS Vest. Hun mener samfunnets og helsevesenets holdning til eldre og selvmord er preget av lavt kunnskapsnivå, lav interesse og aksept.

- Hvorfor har vi høyere aksept for at en eldre person har det så vondt at de velger å ta sitt eget liv, enn for at en 20-åring gjør det samme? Hvorfor har eldre lavere verdi enn yngre? spør hun.

Disse grepene gjør vinteren mindre tung

Vi Pluss

Gikk det egentlig bra med oss?

Eldre menn topper statistikken

Tenker vi på en typisk person som velger å ta sitt eget liv, vil sannsynligvis et bilde av en ung mann dukke opp. Vi hører stadig om de unge livene som gir tapt for fortvilelse og depresjon, og om foreldre, søsken og venner som blir sittende igjen i sjokk og sorg.

Men selv om det er riktig at menn topper alle selvmordstatistikker, stemmer det ikke helt at det først og fremst er de unge mennene som tar sitt eget liv. De siste årene har det vært flere menn i aldersgruppen 40-59 enn i gruppen 20-39 som har valgt å avslutte livet for egen hånd.

Og ser man på selvmordsraten, altså hvor mange per 100 000 som tar livet sitt hvert år, får man et ganske annet bilde. I årene 2014 til 2018 var det nemlig menn over 75 år som oftest tok sitt eget liv.

Faren til Anne-Berit Sande Olavesen valgte å ta sitt eget liv da han var 77 år gammel, etter et langt og vanskelig liv. Til slutt følte han at han bare var en byrde, forteller hun til Vi.no i denne artikkelen:

- Pappa følte at han bare var en byrde

Middelaldrende og eldre menn utgjør om lag en fjerdedel av innbyggerne i Norge, men står for nesten halvparten av selvmordene, ifølge Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Avslører hersketeknikker i parforhold: - Da er vi over i psykisk mishandling

Vi Pluss

Vanedannende medisiner: - Kan bli en livsfarlig kombinasjon

Vi Pluss

- Liten interesse

RVTS Vest arrangerer jevnlig kurset «Alderdom med trygghet» for fagpersoner i hjemmetjenesten og sykehjem. Målet er at ansatte som jobber med eldre skal få økt kompetanse om forebygging av vold og selvmord blant eldre. Kurset tar blant annet for seg ansvarlig oppfølging, hvordan oppdage og intervenere tidlig og å medvirke til bedre livskvalitet for eldre med selvmordstanker.

- Det er en utfordring at de som jobber med eldre vet lite om hvor utbredt selvmord blant eldre er. Når vi har lignende kurs om forebygging av selvmord blant barn og unge, blir de fulltegnet på et blunk. Men når vi inviterer kommunene til dette kurset, er det ofte liten interesse. Dessverre, sier Norevik.

Nær døden-opplevelser: - Det føltes som å komme hjem

Vi Pluss

- Vi trenger ikke flere gode råd. Vi trenger handling

Den enkleste oppskriften: Dette gjør deg mer lykkelig

Holdninger til eldre

Noreviks erfaring er at når det gjelder forebygging av selvmord, snakkes det mye om antall leveår som kan reddes. Sånn sett har en ung person større verdi enn en eldre. Men om man ikke har så mange år igjen, bør man ikke da jobbe for at de årene skal bli gode?

- Jeg tror hele samfunnet bør ta en debatt om hvilke holdninger vi har til eldre. Ser vi på dem som en økonomisk belastning, eller ser vi at de kan være med og yte, at de har viktige erfaringer og kan bidra mye mer enn de gjør i dag?

Hun mener de høye selvmordstallene blant eldre - og det hun opplever som en mangel på interesse for å gjøre noe med det - bunner i en holdning til eldre som gjennomsyrer hele samfunnet vårt.

- Får vi lov til å bli eldre med verdighet når samfunnet hele tiden forteller oss at vi ikke har status eller verdi? Vi skal se unge ut så lenge som overhodet mulig, vi snakker om «eldrebølgen» som om det er en ventende katastrofe, og mange eldre opplever at de blir sett på som en klamp om foten. Det er ikke spesielt livsskapende, sier hun.

Er oppskriften på en lykkelig alderdom noe annet enn vi tror?

- Veien ut av ensomhet handler nesten alltid om én ting

Vi Pluss

Vanskelig sorgprosess

Nina Gjerde er styremedlem og koordinator for likepersontjenesten i LEVE Oslo (Landsforeningen for etterlatte ved selvmord).

- Mange kan kanskje synes det er lettere å forstå det når eldre mennesker tar sitt eget liv, men det oppleves like dramatisk og vondt for de pårørende. Man blir jo frarøvet et farvel, og savnet etter den man mister er like stort, sier hun.

Hun har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier og har selv erfaring med å miste nære familiemedlemmer i selvmord. Som frivillig i LEVE snakker hun ofte med pårørende som har mistet noen til selvmord. De aller fleste som tar kontakt har mistet et barn, søsken eller en ektefelle. Kun av og til snakker hun med noen som har mistet en eldre far eller mor.

- Jeg snakket med en som hadde mistet sin 83 år gamle mor til selvmord. Moren hadde alltid vært selvstendig og likt å klare seg selv, men nå var hun blitt gammel og følte hun var til bry. Etter selvmordet ble barna sittende igjen med en følelse av at de ble fratatt muligheten til å være der for henne, forteller Gjerde.

Hun er opptatt av at forebygging av selvmord ikke bare handler om livet til den enkelte, men også til alle de pårørende som blir sittende igjen, ofte med skyldfølelse og vonde tanker.

- Det er ingen tvil om at sorgprosessen er vanskeligere etter et selvmord. Å snakke med en som har opplevd det samme kan hjelpe, men det er nok et ganske stort isfjell av folk som ikke tar kontakt med oss, sier hun.

Vil du leve lenge? Én faktor er like viktig som fysisk aktivitet