Hvor viktig er egentlig lue når det er kaldt?

Myten om at mye av varmetapet skjer via hodet stemmer ikke. Vi kler oss ofte sånn at lår og legger står for mer enn 50 prosent av kroppens varmetap når det er kaldt.

HOLD VARMEN: Husk å kle deg godt over hele kroppen og ikke bare på hodet når du skal ut i kulda. Foto: NTB Shutterstock
HOLD VARMEN: Husk å kle deg godt over hele kroppen og ikke bare på hodet når du skal ut i kulda. Foto: NTB Shutterstock Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I den kalde årstida er de fleste av oss flinke til å ta på oss lue når vi går ut, men vi er kanskje ikke like flinke til å kle resten av kroppen. Men vi bør være obs på at varmetapet er størst der vi ikke har klær, ifølge fysiolog og kulde-ekspert Øystein Wiggen i SINTEF.

I et intervju med forskningsmagasinet Gemini avliver han myten om at størsteparten av varmetapet skjer via hodet.

- Det stemmer ikke. Det er ikke sånn at en kroppsdel avgir mer varme enn andre kroppsdeler, sier han.

Men kroppsdelene våre har ulik følsomhet. Derfor opplever vi samme temperatur forskjellig på fingre og bein. Fingrene føles kaldest selv om de ikke er det.

Lår og legger føles mindre kalde

Det er ingen grunn til å droppe lua. Lue er en god idé for å holde varmen, men lår og legger er mindre sensitive for kulde enn andre steder på kroppen. Går du ut i kulda godt kledd på overkroppen, men med tynn dongeribukse så vil mer enn 50 prosent av kroppens totale varmetap komme fra beina.

Vil du unngå å fryse når det er kaldt anbefaler Wiggen at du tar på deg en ekstra longs heller enn en ekstra ulltrøye.

Triks for å unngå kalde føtter

Så hva med føttene våre? Vil vi bli lettere syke hvis vi fryser på apostlenes hester?

Å fryse på føttene er skikkelig ubehagelig, men ifølge Wiggen er det ingen forskning som viser at vi blir syke av å bli kalde på beina. Det vi blir syke av derimot er kald luft som svekker immunforsvaret vårt.

For å unngå kalde føtter må vi sørge for å holde dem tørre.

- Samene holder varmen på føttene med å fylle skaller med senegress som varmer og trekker til seg fuktighet. Ellers kan du lage såler av avispapir til vinterskoene. Jeg bruker det trikset selv kombinert med ullsåler på tur, sier Wiggen.

Og skulle du fryse du på fingrene har SINTEF-forskeren dette rådet:

Er du i fysisk aktivitet sendes blodet til de store muskelgruppene først. Hvis fingrene fortsatt er kalde når du har gått deg varm kan du stoppe en liten stund. Da vil blodstrømmen transportere overskuddsvarmen til huden og fingrene. Slipper du armene ned vil fingertuppene bli enda fortere varme.

Slanke mennesker fryser mer

Er du slank er det en god grunn til å kle seg bedre når det er kaldt. For ifølge Wiggen stemmer nemlig myten om at tynne mennesker blir raskere kalde enn andre. For fett isolerer godt. Tynne personer har større overflate i forhold til kroppsmassen sammenlignet med større personer. Derfor blir varmetapet større.

Og vi bør fortsatt kle oss i ull fordi det isolerer bra og transporterer fuktighet. Men: Syntetiske fibre kan faktisk transportere fukt mer effektivt. Ifølge Wiggen vil det derfor tørke raskere på kroppen enn ull.

- Det finnes i dag mange hybride løsninger av ull og syntetiske materialer. Hva som er best avhenger av aktivitet og personlige preferanser og om du har mulighet til å skifte til tørt tøy etter aktiviteten, sier forskeren.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.