Gå som trening

- Hvert steg teller

Regelmessige gåturer gjør mer for helsa enn du kanskje tror, og har i tillegg noen fordeler andre aktivitetsformer ikke har, sier lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle.

STYRKER HJERNEN: Det er ingen myte at en gåtur klarner tankene og gjør oss i stand til å se utfordringene våre i et nytt lys. Illustrasjonsfoto: NTB
STYRKER HJERNEN: Det er ingen myte at en gåtur klarner tankene og gjør oss i stand til å se utfordringene våre i et nytt lys. Illustrasjonsfoto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Røk nyttårsforsettet igjen? Står det fortsatt et par splitter nye løpesko i gangen, mens du ergrer deg over at det eneste du har fått til så langt er litt halvrask gange opp og ned handlegata på jakt etter et januarkupp?

Da kan du trøste deg med at de skrittene faktisk er verdt noe. Eller for å si det med lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle: Hvert eneste steg teller, og selv det vi ikke anser som mosjon har stor betydning for kropp og sinn: Jobbe i hagen, leke med barnebarn, danse, og det vi skal snakke om nå: Gå.

- Inntrykket mitt er at mange tror det ikke ligger noen særlig helsegevinst i det å gå, at man må løpe for å komme i god form. En av årsakene til denne oppfatningen kan være at helsemyndighetene anbefaler voksne å være fysisk aktive 150 minutter i uka med moderat intensitet, eller 75 minutter med høy intensitet. Man skal med andre ord bli litt sliten. Dermed tenker man kanskje at det er dette som må til for å oppnå en helsegevinst, sier Hjelle.

Men forskning forteller oss at det ikke finnes en nedre grense for når fysisk aktivitet begynner å hjelpe på helsa, påpeker han.

- For veldig mange nordmenn vil femten til tjue minutter gange om dagen gi en formidabel helsegevinst sammenlignet med det å holde seg i ro. Går du i tillegg i motbakke, kan du bli vel så sliten som når du løper på flatmark.

Vi snakker altså om en undervurdert aktivitetsform, for det å gå har flere åpenbare fordeler, fastslår Ole Petter Hjelle. Her trekker fram fem av dem, med konkrete motivasjonstips på kjøpet:

1. Det er enkelt

Vi er genetisk kodet til å gå, det er en naturlig bevegelsesform for oss og noe av det første vi lærer som små. Gåing krever lite utstyr, ikke engang treningstøy, og er dessuten enkelt å snike inn i daglige gjøremål. Dørstokkmila er dermed lettere å overkomme enn den ofte er når målet er en løpetur eller en skitur.

Motivasjonstips: Gå i omgivelser du liker, enten det er i skogen, langs havet eller i handlegata for den saks skyld. Gjør det lystbetont.

Helsedirektoratet lar deg få ditt eget tilpassede treningsprogram, etter alt fra alder til yrke og eventuelle helseplager. Vis mer

2. Det styrker hjernen

Alle vet at fysisk aktivitet er bra for kroppen, men det er hjernen som mest sannsynlig får den største gevinsten.

Når vi beveger oss øker blodsirkulasjonen til hjernen, som dermed får inntil tredve prosent mer oksygen enn når du sitter i ro. I tillegg vil den økte blodsirkulasjonen føre til at det skilles ut en rekke stoffer i hjernen som styrker så godt som alle dens funksjoner. Vi snakker da om de funksjonene vi er kritisk avhengige av i hverdagen for å kunne fungere: hukommelse, konsentrasjon, kreativitet, problemløsning og ikke minst humør.

Det er altså ingen myte at bevegelse klarner hodet og gjør oss i stand til å se utfordringene våre i et annet lys. All fysisk aktivitet styrker hjernen vår, demper stress og forebygger mentale lidelser som angst og depresjon.

Å gå har likevel en fordel mange andre aktivitetsformer ikke har: Det krever svært lite mental energi, nettopp fordi vi er genetisk kodet til å gå. Dette i motsetning til sykling, for eksempel, som kanskje krever at du må passe på trafikken, og så videre. Når du går er de mentale ressursene frigjort fra selve aktiviteten, dermed kan du heller bruke tid på å la tankene flyte og oppleve at problemløsningen ofte oppstår underveis, ikke senere. Kanskje er dette grunnen til at flere nobelprisvinnere har opplevd sine største gjennombrudd under gåturer.

Motivasjonstips: Husk at det aldri er for sent å begynne. Løpet er ikke kjørt selv om du har levd et inaktivt liv i mange år.

Faktisk er det slik at de som har det dårligste utgangspunktet også er de som oppnår størst gevinst, fordi man da beveger seg på en ekstremt bratt kurve. Sagt på annen måte: Det gir mye større gevinst å gå fra null til femten minutters aktivitet, enn fra en time til en time og femten minutter, fordi gevinstkurven da begynner å flate ut.

Husk også at jo eldre du er, jo større utbytte vil du ha av å være i bevegelse. For en tjueåring har det som regel liten praktisk betydning i hverdagen å være inaktiv, fordi personen er ung og frisk. Er du derimot 75 kan litt mer kondisjon, styrke og balanse være forskjellen på å leve et aktivt sosialt liv, bo hjemme, kjøre bil og reise - versus det å være såpass skrøpelig at du trenger hjelp av hjemmepleien.

3. Gevinsten kommer umiddelbart

Hjernen vår er evolusjonsmessig laget for å være mer opptatt av å oppnå umiddelbar gevinst framfor en større gevinst som ligger lenger fram i tid. Menneskene som levde på savannen for mange tusen år siden måtte konsentrere seg om å leve her og nå, fordi hver dag var en trussel. De levde heller ikke så lenge at de hadde nytte av å tenke ti år framover. Dette forklarer mye av atferden vår, og er grunnen til at vi ofte velger kakestykket framfor salaten, eller dropper å spare til pensjon.

Noe av det fine ved å gå er nettopp at den mentale gevinsten kommer med en gang, uten den dårlige samvittigheten som følger med i enkelte andre tilfeller: Du blir umiddelbart mer konsentrert og i bedre humør, samtidig som du oppnår langsiktig fysisk gevinst. Det er en motiverende faktor som kan gjøre det lettere å overkomme dørstokkmila.

Motivasjonstips: Hold på lenge nok til at det blir en vane. Hjernen vår elsker nemlig vaner, men også uvaner. Inaktivitet er en uvane. Å gå fra et inaktivt liv til å begynne å gå hver dag, er en endring i livet. Hjernen er trygghetsnarkoman og skeptisk til alt som er nytt, derfor vil den prøve å dra deg tilbake til den trygge sofakroken. Igjen handler det om evolusjonen som henger langt etter sivilisasjonsutviklingen.

Når du har gått regelmessige turer en stund, skjønner hjernen at dette ikke er skummelt, at det tvert imot er bra. Det kan ta noen måneder. Først når aktiviteten blir like vanlig som å pusse tenner, har du funnet noe du kan holde fast ved resten av livet.

4. Det er skånsomt

Å gå er atskillig mindre mekanisk belastende enn å løpe, leddene er mindre utsatt for slitasje. Skadepotensialet er med andre ord lavere. Sliter du med muskel- og skjelettplager eller høy vekt, er gange derfor en mye enklere og bedre bevegelsesform for deg enn løping.

Motivasjonstips: Gi deg selv en retrettmulighet. Bestem deg for å spasere en tjueminutters tur, men gi deg selv tillatelse til å snu etter fem minutter hvis du ikke trives med det.

Erfaringsmessig er det få som snur. Grunnen er at det er de første fem minuttene som er tøffest, det er dette som er dørstokkmila, men hjernen frigjør raskt stoffer som løfter humøret. Skulle du mot formodning snu etter fem minutter, har du i hvert fall fått en timinutters økt.

5. Det kan være sosialt

En gåtur har større potensial i seg til å bli en sosial aktivitet enn løping, som krever mer konsentrasjon. Det er åpenbart ikke like lett å holde en samtale gående når du er veldig andpusten og fokusert på tempoet ditt.

Går du sammen med noen, får du to av de viktigste faktorene som påvirker helsa vår: Fysisk aktivitet og sosialt samvær. Robust forskning viser nemlig at ensomhet er like helsefarlig som det å være storrøyker. Å ha nære relasjoner er faktisk mer beskyttende for helsa enn trening og kosthold tilsammen. Antallet spiller liten rolle, heller ikke hvem det er. Det kan være en ektefelle, et barn, en kollega eller et kjæledyr til og med.

Motivasjonstips: Gå sammen med noen, og lag en avtale. Det oppleves mer forpliktende når naboen står på gatehjørnet og venter på deg enn om innstillingen er «i morgen skal jeg trene hvis jeg føler for det». Når du da våkner og det er bikkjekaldt ute, er ikke slumreknappen langt unna.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.