- En følge av de mange motstridende oppfatningene om hva som er sunt og usunt, er at det å velge riktig mat har blitt mer komplekst og vanskelig enn tidligere, skriver matforsker Annechen Bahr Bugge i boka Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
- En følge av de mange motstridende oppfatningene om hva som er sunt og usunt, er at det å velge riktig mat har blitt mer komplekst og vanskelig enn tidligere, skriver matforsker Annechen Bahr Bugge i boka Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

«Hva du spiser er ikke lenger en privatsak»

KOMMENTAR: Jo mer vi snakker om maten, jo mer vokser den i munnen min. Det er på tide at vi går tilbake til å spise maten vår, ikke snakke om den.

Publisert
Sist oppdatert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Det begynte med gluten og laktose, som for noen bare er navn på en innholdsfortegnelse men for andre gir høyst reelle helseplager. Nå er det så mange matrestriksjoner ute og går at det snart er umulig å servere et felles måltid uten at maten ender opp som det vi snakker om, ikke bare det vi samles rundt.

Vi.nos redaksjonssjef Birgitte Hoff Lysholm. Foto: Astrid Waller
Vi.nos redaksjonssjef Birgitte Hoff Lysholm. Foto: Astrid Waller Vis mer

Noen har droppet rødt kjøtt for helsas skyld, men spiser gjerne kylling og fisk. Andre har droppet kylling fordi selv frittgående eksemplarer av arten står for trangt, eller svin fordi de har sett den beryktede dokumentaren om norsk svinehold. Noen spiser ikke kjøtt men fisk - såfremt den er viltfanget - andre har droppet alt av animalske proteiner fra kosten. Atter andre er mest opptatt av å redusere matsvinn, og spiser alt - gjerne mat over datostempling reddet fra en container gjennom såkalt dumpster diving eller søppeldykking.

Det er lavkarbo her og glykemisk indeks der, det eneste vi har til felles, er at vi gjerne snakker om matvalgene våre. Gjerne mens vi spiser.

Les også: Tømte kontoen på pins og Pepsi

Mat og verdier

En stund ble jeg påvirket til å ta mer bevisste matvalg selv. Ikke så dumt, verken for helsa eller planeten. Hodet, derimot!

For når du pepres med informasjon fra alle kanter er det lett å bli forvirra. Det er lenge siden mat var en smakssak, nå viser innholdet på tallerkenen hvem du er og hvilke verdier du setter høyest. Dyrevelferd, økologi, matsvinn - fortell meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er!

Les også: Brevet fikk nazistene til å se rødt

Forsker Annechen Bahr Bugge. Foto: Oslomet
Forsker Annechen Bahr Bugge. Foto: Oslomet Vis mer

- Fortell meg hva du IKKE spiser, og jeg skal si hvem du er, retter matforsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo meg.

Hun har skrevet boka Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere, mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid.

- Listen av nei-mat blir stadig lenger, foreldre tror barn har matallergier de aldri er testet for. En økende andel mennesker uttrykker uro, bekymring, skyldfølelse og dårlig samvittighet rundt mat. Vi skal ta hensyn til matens konsekvenser for egen helse, miljø, klima, dyrene, fiskene og produksjonsleddet. Hyllene med Fri for-mat i butikkene blir stadig lenger, forteller forskeren.

I forbindelse med en studie hun gjorde i 2012, gjorde Bugge et bildesøk med ordene «Spis deg». Hun fikk over en million treff på setninger som «spis deg frisk», «spis deg slank», «spis deg gravid», «spis deg glad», «spis deg yngre» - lista fortsatte i det uendelige.

- Vi har tillagt maten så mange terapeutiske effekter. Det interessante er at i likhet med all annen terapeutisk behandling har kostholdsveiledning en bivirkning. Mat har fått veldig stor plass i enkeltes liv, mat som tema er blitt krevende for mange.

Forskeren mener at maten speiler tidsånden. Hver tidsalder har sin smak, og sult er en viktig del av Norges matkulturelle historie.

Men ikke i nyere tid.

- Vi er så mette, vi aner ikke hva sult er, derfor kan vi si nei takk til alt mulig. Vi har et handlingsrom våre forfedre ikke kunne drømme om, konstaterer hun.

Provosert over andres kosthold

Jeg har lenge tenkt at hva andre fyller magen med er en privatsak. Jeg har ikke skjønt hvorfor enkelte lar seg provosere over andres matvalg. Men en stund nå har alle ord som starter på «veg» vært som en rød klut å regne for enkelte. Som da Universitetet i Bergen strøk kjøtt fra menyen på sitt ansattejulebord, eller da Oslo kommune bestemte seg for at de som ønsket kjøtt måtte gi beskjed om det i påmeldingen til sitt julebord.

Oslos kommuneansatte kunne nemlig velge kjøtt, selv om julefesten ble framstilt som grønnsaksfest blant kritikerne. Det eneste nye i innbydelsen var at kjøttet aktivt måtte velges inn på menyen, i stedet for det vanlige; at vegetarianerne må velge det bort. Valgfriheten var der fortsatt, det var bare en annen gruppe som måtte velge.

Kommentarfeltene kokte. Jeg ristet på hodet.

Nå begynner jeg å innse at hvordan vi snakker om mat, angår flere enn oss selv, og dermed ikke lenger er en privatsak. Jo flere samtaler som pågår rundt meg om svinehold og trange bur og antibiotikabruk i fór, jo mer vokser maten i munnen min. Det er på tide å ta tilbake måltidet som en sosial arena, og framsnakke maten på tallerkenen heller enn å dissekere den verbalt.

Mat er den nye religionen

Annechen Bahr Bugge minner om at det første rådet i kostholdsveiledningen fra norske helsemyndigheter er å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Så enkelt kan det gjøres.

I stedet legger vi ut på en søken etter sunnhet som for enkelte er så ekstrem at det blir en sykdom. Det er tjue år siden ortoreksi ble lansert som diagnose for sunnhetsslaver som er sykelig opptatt av riktig kosthold og trening. Når jakten på det sunne liv tar for mye oppmerksomhet, kan den gå ut over selve livet.

Matfokuset angår heller ikke bare voksne mennesker som er i stand til å ta egne valg. Det kan virke som vi helt har glemt det som for kort tid siden var selvsagt: Ikke snakk om kropp og slanking foran barn. I stedet snakker vi nå om riktig kosthold for barn i vekst og viktige næringsstoffer for ungdommer som trener, vi snakker om hvordan droppe kjøttet uten at det går ut over proteininntaket, og hvordan makse yteevnen før eksamen ved hjelp av riktige fettsyrer i kosten.

Felles for alle disse samtalene, er at de kun kan oppstå i et samfunn med stor velstand. Mat er ikke lenger bare medisin, det er den nye religionen.

Sjøl er jeg i ferd med å bli fullstendig troløs.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer