Hold hjernen ung med riktig hjernetrim

Høy vekt øker risiko for demens

– Jo tykkere du er, jo mer reduseres hjernevevet. Man får også dårligere hukommelse, sier professor.

VIKTIG LIVMÅL: Det er spesielt vekten rundt livet som er farlig for hjernehelsen. Foto: Shutterstock /NTB Scanpix
VIKTIG LIVMÅL: Det er spesielt vekten rundt livet som er farlig for hjernehelsen. Foto: Shutterstock /NTB Scanpix Vis mer

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): – Spesielt er det vekten rundt livet som er farlig. Fedmen som er inni og rundt tarmene, levra og rundt livet øker risiko for høyt blodsukker. Høyt blodsukker er forstadiet til diabetes type 2 som er dårlig for hjernen, sier Asta Kristine Håberg, professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU til Vi.no.

Årsaken til at fedme øker risikoen for demens er at insulinet som skal stimulere hjernecellene slutter å gjøre det på den normale måten.

Ifølge Håberg har også blodtrykket betydning for hjernehelse gjennom livet.

– Studier tyder på at fra 40 år og oppover bør man være mer oppmerksom på om man har for høyt blodtrykk og har behov for blodtrykksmedisin. Studier i mange land viser at personer som har gått på blodtrykksmedisin og har lavere blodtrykk har mindre sjans for å utvikle demens, sier hun.

Hjernen krymper med alderen

– Hjernen krymper med alderen uansett hva du gjør, men hjerneceller dør ikke i en normal hjerne, bare hvis det er sykdom i hjernen, sier Håberg.

Ifølge professoren er det naturlig at hjernen krymper når vi blir eldre.

Det som tar mest plass i hjernen er forbindelsespunktene mellom hjernecellene. Når hjernecellene blir dårlig forbundet tar de mindre plass. Det fører til at vi husker dårligere og at reaksjonstida blir lengre.

Nøkkelen til sunn hjernehelse er å bevare så mange forbindelsespunkter i hjernen som mulig. En rekke studier i flere land inkludert Norge, som den norske HUNT-undersøkelsen (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag), konstaterer at det er mulig å hindre for rask aldring av hjernen.

Anbefaler fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er blant tiltakene som kan minske risikoen for demens.

– Det å holde seg sprek er bra for hjernen, sier Håberg.

Hun viser til myndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet:

Ifølge Helsedirektoratet bør voksne og eldre være fysisk aktive i minimum 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet per uke. Rådet er en minimumsanbefaling, økt aktivitet gir ytterligere helsegevinst. Det anbefales også styrketrening to eller flere dager i uka.

Fysisk aktivitet er ikke bare viktig for å slippe unna farlig magefett. Fysisk aktivitet virker også forebyggende mot hjerte- og karsykdommer.

– Et friskt hjerte- og karsystem er viktig for hjernen, sier Håberg.

Friskt blodkar og oksygenopptak er bra for hjernen. Derfor anbefales utholdenhetstrening. Styrketrening er også anbefalt.

– Trening som krever at man tenker mer, som for eksempel dansing, yoga og kinesisk skyggeboksing, er også anbefalt fordi hjernen aktiveres på flere måter samtidig, sier Håberg.

Trim hjernen med nye aktiviteter

Å lære seg nye ting og bryne hjernen er også bra for god hjernehelse.

– Det handler om å holde forbindelsene i hjernen i gang. Hvis de ikke brukes så forsvinner de. Jo flere forbindelser man har jo bedre rustet er man hvis man får sykdom i hjernen eller opplever å bli syk på annet vis, sier Håberg.

Håbergs råd er at man bør man bryne seg på noe man synes er litt vanskelig.

– Man bør gjøre sudoku framfor kryssord. Kryssord handler om å hente fram det man kan allerede, mens sudoku krever at man bruker hjernen mer. Det anbefales for eksempel også å lære et nytt språk fordi det er en haug med nye ord og grammatikk å få kontroll på. Man må utfordre seg selv, enten det er å lære noe nytt på data, en sport man aldri har prøvd før, treskjæringskurs eller slektsforskning.

– Aldri for seint

Har du ikke vært interessert i språk eller idrett tidligere? Den gode nyheten er at det aldri er for seint å lære.

– Hvis du ikke har prøvd å gjøre noe nytt i alderen mellom 20–65 er det kanskje vanskelig å komme seg over dørstokkmila. Det kan være lurt å prøve seg på nye ting og komme seg ut av rutinene selv om man er en voksen person, sier Håberg.

Hun understreker at det aldri er for seint.

– Vi har undersøkt hjernefunksjon hos mange elder i internettkunnskap over flere år. Resultatene viser at eldre lærer bra og blir bedre og bedre på oppgaver de har gjort før. Man stopper ikke å lære fordi man blir eldre.

Jobb så lenge som mulig

Et annet råd for å ha en så sunn hjerne som mulig er å stå i jobb så lenge som mulig.

– Mange studier viser at det er bra å ikke pensjonere seg tidlig. Forskere tror at det å jobbe holder flere av forbindelsene i hjernen mer aktiverte. I en jobb må man gjøre utfordrende og slitsomme ting. Man tror dette holder hjernen i bedre form enn om man bare gjør det man selv vil og velger bort ting fordi man ikke føler for det, sier Håberg.

Hun anbefaler også røykeslutt for en sunn hjernehelse.

– Vi vet et røyking for eksempel påvirker blodårene i hjernen og belønningssenteret i tillegg til at det har andre effekter på hjernecellene. Røyking øker skrumpingen av hjernen og påvirker ledningsnettet i hjernen.