Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Eggstokkreft er en lumsk og aggressiv kreftform. Symptomene er så diffuse at sykdommen ofte oppdages seint og derfor er vanskelig å behandle. Det vet Lena Wäppling (51). For hennes del startet alt med en uvanlig gjenstridig hoste høsten 2017.

«Ta med deg en pårørende»

- Jeg var ellers frisk, og det har jeg alltid vært. Jeg hadde et fantastisk liv med en morsom jobb og en fin familie. Det var ikke i mine tanker at jeg kunne være syk. Jeg trodde bare at jeg trengte litt hostesaft, forteller hun.

Utenkelig at det var kreft

Det skulle vise seg at hun var sykere enn noen kunne ane. Først oppdaget legene at hun hadde væske i lungen, og mistenkte blodpropp. Den ene lungen ble tømt for væske tilsvarende to melkekartonger. Deretter ble Lena bedt om å komme tilbake for kontroll en uke seinere - og ta med seg sin mann.

- Fram til da hadde jeg ikke kjent noe særlig uro, men nå forsto jeg at det var alvor. Men at det var kreft? Det hadde jeg ikke engang kunnet forestille meg.

- Kunne jeg noengang ha sex igjen?

I væsken som ble tappet fra lungen fant legene kreftceller som var trigget av østrogen. Enkelt forklart betyr det at det enten dreier seg om brystkreft eller eggstokkreft.

- To dager før jul fikk jeg vite at jeg hadde eggstokkreft og at svulsten var stor som en knyttneve. Det var helt uvirkelig, jeg hostet jo bare!

Legen måtte ha tatt feil. Det var den eneste forklaringen Lena kunne finne. Helt til legen pekte ut svulsten på ultralyd og sannheten gikk opp for henne.

- Det eneste jeg klarte å tenke, var: Ta den bort. Nå! Det var som å ha en alien i kroppen.

Prøver viste at kreftceller hadde spredd seg til lungen. Operasjonen var komplisert, og Lena lå på sykehuset i to uker.

På forhånd hadde legene frarådet henne å google sin egen diagnose. Lena adlød.

- Nå gjelder det å overleve

- Jeg gravde meg ikke ned i det. Jeg tenkte at «nå er det sånn det er, og nå gjelder det å overleve». Jeg har alltid vært handlekraftig, og nå siktet jeg meg inn på å ta meg fra punkt A til punkt B, forteller hun.

Fem uker etter operasjonen var det tid for cellegift i seks omganger, hver på fem timer. Det ble tøffe runder, Lena beskriver det som å ha blitt overkjørt av en lastebil. Mot slutten av cellegiftrundene kom realitetene over henne.

- Jeg googlet til slutt eggstokkreft, og det var det dummeste jeg kunne ha gjort. For første gang tenkte jeg at jeg faktisk kunne dø.

En psykolog som har spesialisert seg på kreftsyke hjalp henne ut av dumpen, og begynte å tenke fremover igjen. Hun var fortsatt syk, men det var masse hun kunne og ville gjøre. Som å melde seg på den lokale musikkskolen og lære å spille saksofon. Og blogge om livet sitt, for å vise at hun faktisk tror på livet.

- Uttrykket «alt som ikkje tar livet av deg, gjer deg sterkare», kan du skrive på ein lapp og tørke deg bak med

På etterkontrollen etter kreftbehandlingen fant ikke legene noen kreftceller igjen i Lenas kropp. Men hun vet at risikoen for tilbakefall er stor. Hver tredje måned møter hun til ny kontroll, og hver gang kastes hun ut i den samme uvissheten. Men mellom kontrollene passer hun på å gjøre sånt som føles meningsfylt.

Blant annet har hun hatt nytte av 25 års erfaring som næringslivsleder da hun grunnla en stiftelse som samler inn penger til forskning på eggstokkreft.

- For meg er det viktig at flere kvinner skal få en diagnose så tidlig at de kan få effektiv behandling. Kan jeg bidra til å hjelpe ett eneste menneske, er jeg fornøyd.

Du kan lese mer om Lenas stiftelse her lenawfoundation.com.

Artikkelen er først publisert i Må Bra.