Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): – Er du over 65 er det mer vanlig at du hører dårlig enn at du ikke gjør det. 62 prosent opplever hørselstap når de har passert 65. Dessverre virker det som det er et stigma knyttet til å bruke høreapparat. Mange bruker lang tid før de begynner å bruke det, sier Andreas Engvig, lege ved Oslo universitetssykehus og aktuell med boka Demensbrems – God hukommelse hele livet.

Ifølge Engvig er det god grunn til å skaffe seg høreapparat hvis hørselen svikter.

Les også: Elin trodde alle snakket lavt

– Personer som hører dårlig og som tar i bruk høreapparat ser ut til å kunne forsinke utviklingen av demens, sammenliknet med dem som ikke gjør det, sier Engvig.

Mindre stimuli av hjernen

Engvig viser til rapporten Lancetkommisjonen fra 2017 som konkluderer med at dårlig hørsel er den risikofaktoren for demens som rammer flest. Det er aldri noen garanti for å ikke få demens, men ifølge Engvig vil bruk av høreapparat virke forebyggende for noen.

Hjemmetrening som holder kroppen sterk

Les også: Du kan koble TV, PC og mobil til høreapparatet

Årsaken til at hørselen påvirker utviklingen av demens er usikker. En teori er at dårlig hørsel fører til at man får stimulert hjernen mindre.

– Dårlig hørsel fører også til sosial tilbaketrekking. Du blir ikke stimulert på samme måte som mange som tar i bruk høreapparat blir. Å være sosialt aktiv har en forebyggende effekt, sier Engvig.

Viktig med normalt blodtrykk

– I media har det lenge vært mye fokus på hjernetrim. Jeg tror det er vel så viktig å ha normalt blodtrykk og stumpe røyken dersom du ønsker å forebygge demens, sier Engvig.

I Engvigs doktorgradsstudie fra 2012, så han på hvordan eldre kunne trene opp hukommelsen. Her fant han at hjernetreningen ikke bare forbedret hukommelsen, den bremset også aldersforandringer i hjernen – så lenge treningen pågikk.

– Andre forskere har vist at forebygging av hjerte- og karsykdommer har betydning for vedlikehold av kognisjon – måten vi tenker og husker på, sier Engvig og viser til den verdenskjente FINGER-studien, publisert i tidsskriftet Lancet i 2015.

Les også: Da Geir ble syk, fikk familien munnkurv

Engvig understreker at det er viktig å starte med forebygging midt i livet mens hjernen fortsatt er frisk. Er du mellom 40 og 60 år og har høyt blodtrykk er det viktig at du tar grep.

Sunn livsstil

Det er de vanlige rådene som gjelder: ikke røyk tobakk, unngå overvekt, sørg for å ha et sunt kosthold og gjør fysisk aktivitet.

– Trening og sunn livsstil påvirker hjernen positivt. Å slutte å røyke er en demensbrems. Fyllekuler reduserer også hukommelsen, sier Engvig.

- Mange opplever det som en lettelse når demensdiagnosen kommer

Han understreker at alle voksne bør vite hvordan det står til med blodtrykket. Over 40 prosent av alle nordmenn med høyt blodtrykk vet ikke at de har det.

– Problemet med blodtrykk er at du ikke merker det. Du kan gå rundt med høyt blodtrykk og trenge behandling uten å vite det, sier Engvig.

Også høyt kolesterol kan påvirke hjernen negativt, dersom det opptrer midt i livet. Høyt kolesterol fører til åreforkalkning som hindrer blodtilstrømning til hjernen. Det betyr at hjernen får mindre oksygen og sukker som den trenger.

En million lider av fedme

Hjerte- og karsykdommer har sammenheng med overvekt og usunn livsstil.

– I Norge har andelen personer med fedme økt betydelig de siste åra. En million nordmenn lever med fedme i dag. Det er ikke fordi de er late eller udisiplinerte, sier Engvig.

– Jeg tror flere vil la det grå håret vokse ut

Han mener det er mye myndighetene kan gjøre for å hindre overvekt i befolkningen.

– Det er dokumentert at sunt kosthold er bra for hjernen. Frukt og grønt burde bli subsidiert i større grad. Det er fortsatt dyrere å kjøpe grønt enn varer som er saltholdige og varer som inneholder sukker. Det burde vært høyere avgift på for eksempel sukkerholdig brus. Dette er tiltak som ville ha påvirket mange på en gang, sier han og viser til at røykeloven har hatt betydning for folkehjernehelsa.

Han mener også at myndighetene må legge til rette for at befolkningen skal være mer fysisk aktiv og viser til eksempler:

– I Oslo er det blitt bedre tilrettelagt for sykling, men det kan tilrettelegges enda mer. Det samme gjelder luftforurensning i store byer – en ganske nylig oppdaget risikofaktor for å utvikle demens, sier han.