Honning

Honning: Slik velger du riktig type

Honning er ikke lenger bare honning, nå finnes det utallige typer å velge mellom. De varierer stort i både form, farge og smak - men hva er forskjellen? Og hva skal du se etter når du velger?

MANGE VALG: Utvalget av honning i norske butikker blir stadig større. Hva er forskjellen på de ulike typene honning, og hva skal du se etter når du velger? Foto: NTB/Shutterstock
MANGE VALG: Utvalget av honning i norske butikker blir stadig større. Hva er forskjellen på de ulike typene honning, og hva skal du se etter når du velger? Foto: NTB/Shutterstock Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

For noen år siden var honning honning. Den kom i en metallboks med oransje lokk, smakte av blomster og lyng, og hadde kremet konsistens. Vi brukte den i te, bakst og som pålegg på brødskiva.

Nå finnes honning i utallige varianter. Lynghonning har fått konkurranse av akasiehonning, timianhonning, sommerhonning, furuhonning, fjellhonning og bringebærhonning. Den kan være lys eller mørk, lysegul eller ravfarget, uklar eller gjennomsiktig, fast eller flytende. Hva er forskjellen? Og hva skal du se etter når du kjøper honning?

Honning vs sukker

For å ta det mest grunnleggende først: Honning består av cirka 80 prosent sukkerarter, nærmere bestemt fruktose og glukose. Nøyaktig fordeling mellom de to sukkerartene varierer etter type honning, men i hovedsak er det noe mer fruktose enn glukose. De resterende 20 prosentene av honningens innhold er først og fremst vann, deretter små mengder pollen, enzymer, antioksidanter, aminosyrer, mineraler og vitaminer.

Vanlig sukker består utelukkende av like deler glukose og fruktose. Honning er med andre ord en type sukker, og regnes derfor som «tilsatt sukker» dersom den brukes i matvarer.

I likhet med sukker har den også et høyt kaloriinnhold. En spiseskje honning gir nesten 70 kalorier - mens tilsvarende mengde sukker gir litt over 50 kalorier. Regnet i gram har likevel honning færre kalorier enn sukker: Ett gram honning gir 3,04 kalorier, mens ett gram sukker gir 4 kalorier. Skal du erstatte sukker med honning, lønner det seg med andre ord å regne etter vekt og ikke mengde.

I tillegg er honning omtrent 10 prosent søtere enn sukker. Du trenger altså mindre av den for å oppnå samme søtningsgrad.

Honning har akkurat samme effekt på tennene som sukker. Å bytte fra sukker til honning vil med andre ord ha null effekt på tannhelsen din.

Rå honning

Vi skiller i hovedsak mellom to forskjellige typer honning - rå honning og pasteurisert (varmebehandlet) honning. Dette har i utgangspunktet ingenting med bienes honningproduksjon å gjøre, men med hvordan honningen behandles etter at den er høstet.

Rå honning er honning i sin naturlige form rett fra bikuben, uten tilsetninger eller annen behandling enn lett filtrering for å fjerne urenheter før den tappes på glass eller boks. Den er som regel uklar, kan variere i farge og tekstur og kan være fast, flytende eller kremet. All honning produsert i Norge er rå.

Honning er alltid flytende når den høstes fra bikuben, men den vil krystallisere seg etter hvert dersom den ikke pasteuriseres. Hvor lang tid det tar før krystallisering, avhenger hva slags type blomster biene har hentet nektaren fra.

Akasiehonning er et godt eksempel: Den holder seg flytende over svært lang tid på grunn av egenskaper i nektar fra treet Robinia (falsk akasie). Sammen med den lyse fargen og milde smaken, gjør konsistensen den til en ettertraktet honningtype.

Annen rå honning kan være flytende når den er fersk, men kan krystallisere seg og bli fast i løpet av noen dager, uker eller måneder. Dette er en naturlig prosess, og ikke et tegn på at det er noe galt med honningen - snarere tvert imot.

KREMET: Honning kan være helt flytende, nesten helt fast, eller kremet. Fargen kan variere fra nesten hvit til mørk rav. Foto: NTB/Shutterstock
KREMET: Honning kan være helt flytende, nesten helt fast, eller kremet. Fargen kan variere fra nesten hvit til mørk rav. Foto: NTB/Shutterstock Vis mer

Pasteurisert honning

Pasteurisert honning er varmebehandlet før den tappes. Honningen varmes opp til nærmere 70 grader for å drepe eventuelle bakterier og gjærstoffer, forlenge holdbarheten, klarne fargen og beholde den flytende formen.

Pasteuriseringen gjør at alle typer honning kan holde seg flytende tilnærmet evig. Men det vil også fjerne mange av honningens andre kvaliteter, og den blir i hovedsak en søt masse som mer eller mindre tilsvarer rent sukker.

Pasteurisert honning kan også være tilsatt andre typer sukker, for eksempel maissirup. I Norge er det ikke lov å kalle slike blandingsprodukter honning, men det gjøres blant annet i USA.

Slik ser du forskjell

All honning som produseres i Norge er rå honning, det er også det meste av honningen som produseres i Europa. Det er først og fremst billig honning fra land utenfor Europa som kan være pasteurisert.

Om du er i tvil om honningen er rå eller pasteurisert, kan du benytte følgende sjekkliste:

  • Se etter ord som rå, ubehandlet, ufiltrert eller upasteurisert på etiketten. At honningen er økologisk eller merket som «pure» betyr ikke at den nødvendigvis er rå.
  • Se etter honning som ikke er helt gjennomsiktig. Rå honning har små partikler av blant annet pollen i seg og vil derfor være mer eller mindre uklar.
  • Styr unna billig honning produsert i land utenfor Europa. Handle gjerne lokalt.

Blomstene gir honningen smak

Så hva er forskjellen på timianhonning, blomsterhonning, lynghonning og alle de andre sortene?

Først og fremst smaken. Har biene hentet nektar fra for eksempel timian, bringebær eller lavendel, vil honningen de lager få smak av dette.

Konsistensen på honningen har sammenheng med fordelingen mellom glukose og fruktose, og vil endres etter hva slags blomster biene har kost seg med. Generelt er det slik at jo høyere andel fruktose, desto lenger vil honningen holde seg flytende. Akasiehonning er et godt eksempel på dette - den har høyt andel fruktose og holder seg derfor flytende over lang tid. Norskprodusert honning har mindre fruktose enn de fleste honningtyper produsert lenger sør i Europa, og vil derfor raskere bli krystallisert.

BLOMSTENE OG BIENE: Hvilke blomster biene har hentet nektar fra, avgjør både smak, konsistens og farge på honningen. Foto: NTB
BLOMSTENE OG BIENE: Hvilke blomster biene har hentet nektar fra, avgjør både smak, konsistens og farge på honningen. Foto: NTB Vis mer

Honningdugg

Fra trær og planter uten blomster kan bier samle inn honningdugg, som blant annet utskilles av bladlus. Denne honningen kalles gjerne bladhonning eller skogshonning, og er ofte mørkere, fyldigere og mer aromatisk enn annen honning. Enkelte studier har antydet at mørk honning har et høyere innhold av sunne antioksidanter enn lys honning.

Hva slags honning du velger, handler først og fremst om ønsket smak og konsistens. I begrensede mengder kan honning av høy kvalitet bidra til god helse, men bruker du mye av det kan det bidra til vektøkning og høye tannlegeregninger.

NB! Husk at honning aldri skal gis til barn under ett år. Honning kan inneholde sporer av bakterien Clostridium botulinum, som kan forårsake alvorlig sykdom hos spedbarn.

Kilder: Honningcentralen, SNL, Medical News Today, Wikipedia

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.