Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Norske forskere har undersøkt hvilke faktorer som beviselig påvirker hjernehelsa vår gjennom livet, skriver NRK.

Det er professor Kristine Beate Walhovd ved Universitetet i Oslo, hovedforfatter av studien, som sammen med Anders Martin Fjell og Martin Lövdén fra Göteborgs universitet har oppsummert 25 år med hjerneforskning i en studie som nylig er publisert i det anerkjente amerikanske tidsskriftet «Trends in Cognitive Sciences».

Walhovd sier til NRK at når man ser på hvilke miljøfaktorer som kan bidra til utvikling av demens, så er tida som foster og spedbarn spesielt viktig.

Øker risikoen for demens

Spedbarnsalderen viktigst

Årsaken til at fosterstadiet og spedbarnstida er så viktig også for resten av livet, er at det er i denne perioden at hjernen vår bygges og dannes, og da er vi spesielt følsomme for påvirkninger utenfra. Walhovd nevner rusmidler, giftstoffer og manglende næring som spesielt skadelig.

Det er begrenset hvor mye eldre kan påvirke egen hjernefunksjon, sier forskerne, ettersom den største andelen av forskjeller i hjernefunksjon blant eldre har vært der tidligere i livet også. Vi har altså med oss de individuelle forskjellene i hjernen gjennom livet, og de får konsekvenser når vi blir eldre også.

– Vi har ikke noe godt kunnskapsgrunnlag for å si at vi kan gjøre masse med hjernehelsa vår når vi blir eldre, sier Walhovd.

Ensomhet kan påvirke hjernen negativt

Kryssord forebygger ikke demens

Walhovd er nøye med å understreke at dette ikke betyr at trening av hjernen ikke virker når vi blir gamle. Men det forebygger altså ikke utviklingen av demens. Hun poengterer at også eldre mennesker blir bedre i det de trener på, uten at det nødvendigvis har så stor overføringsverdi.

– Løser du mye kryssord så blir du god på akkurat det, men vi kan ikke si at dette vil hindre at du får demens, sier hjerneforskeren til NRK.

Advarer: Styr unna disse tabbene med fremtidsfullmakten

Vi Pluss