FIKK HJELP: En kvinne får hjelp mot overoppheting på Saint Antoine syjehus i Paris i 2003. Hetebølgen i Europa det året, var ekstrem. Og tok mange liv, de fleste av dem var over 70 år gamle. Foto: Scanpix
FIKK HJELP: En kvinne får hjelp mot overoppheting på Saint Antoine syjehus i Paris i 2003. Hetebølgen i Europa det året, var ekstrem. Og tok mange liv, de fleste av dem var over 70 år gamle. Foto: Scanpix Vis mer

Derfor dør eldre i varmen

Hetebølger tar tusenvis av liv

Siden 2003 har nesten 130.000 eldre dødd av varmebølger i Europa. Hvorfor? Og hva kan vi gjøre med det?

Publisert

Statistikk fra FN viser at ekstrem hete er skyld i 94 prosent av alle liv tapt til naturkatastrofer.

«I fjor sommer ble Europa rammet av en hetebølge og tusenvis av eldre mennesker døde. Sammenhengen mellom helsetilstand og påvirkning av klima er kompleks og medisinske, sosiale og miljømessige faktorer er involvert», skriver Anette Hylen Ranhoff ved Universitetseksjonen Geriatrisk avdeling, Ullevål Universitetsykehus, i rapporten Eldre personer er sårbare i ekstreme værsituasjoner ( Norsk Epidemiologi 2004; 14 (2): 199-205 199) som ble publisert i 2004.

Femten år senere, i 2017, oppsummerer NRK med at det totalt er omkommet nærmere 130.000 personer i hetebølger i Europa de siste femten årene.

ANETTE HYLEN RANHOFF: Overlege ved Diakonhjemmet, indremedisiner og spesialist i geriatri. Foto: UiB
ANETTE HYLEN RANHOFF: Overlege ved Diakonhjemmet, indremedisiner og spesialist i geriatri. Foto: UiB Vis mer

Hittil i år er det ikke publisert tall. Men indremedisiner og spesialist i geriatri, Anette Hylen Ranhoff, som i dag er overlege ved Diakonhjemmet i Oslo, sier de allerede har hatt flere innleggelser som følge av dehydrering.

- Eldre er uten tvil mest utsatt. Vi ser at de eldste, de mest skrøpelige, de med demens og de som bor i byer, i blokker, dør i hetebølgene, sier Hylen Ranhoff til Vi.no.

- I forrige uke hadde vi flere som ble innlagt på grunn av dehydrering. Noen kommer inn overopphetet, mens det er færre heteslag. Vi ser alltid flere innlagte når det er varmeperioder som går over flere uker.

- Fanges i leilighetene sine

I 2004 var hun i Italia og opplevde effektene hetebølgen hadde på den godt voksne befolkningen.

- De fanges i leilighetene sine, som blir ekstremt varme i slikt vær. Vi merker det jo selv, når vi kommer hjem fra jobb og åpner døren ... hvor varmt det kan bli inne, når vi ikke lufter.

Hun sier eldre og personer med redusert funksjon ikke nødvendigvis klarer å verken lufte, komme seg ut i skyggen og bedre luft, eller få i seg nok væske.

- Vi må være obs på de eldre familiemedlemmene våre, og personene i nabolaget vårt.

Sett deg i kjelleren

KJØLIG LUFT: Å trekke inn i kjøligere luft, eller ut i skyggen hvis det trekker litt, er viktig for ikke å bli overopphetet. Har du ingen slike alternativ, kan du søke ned i kjelleren. Foto: Scanpix
KJØLIG LUFT: Å trekke inn i kjøligere luft, eller ut i skyggen hvis det trekker litt, er viktig for ikke å bli overopphetet. Har du ingen slike alternativ, kan du søke ned i kjelleren. Foto: Scanpix Vis mer

Grunnen til at mange eldre ikke tåler varme er at varme ofte medfører væsketap og dehydrering («inntørking»).

- Fra vi er 40 år gamle avtar nyrenes funksjon med omtrent én prosent per år. Nyrene skiller ut avfallsstoffer, men svært mange medisiner utskilles gjennom nyrene etter at de er omdannet av leveren. Ved dehydrering klarer ikke nyrene lenger å skille ut disse nedbrytningstoffene raskt nok, og de kan hope seg opp i kroppen og «forgifte» den, forklarer spesialist i indremedisin, Helge Istad.

Halvparten av de over 70 år i Norge bruker blodtrykksenkende medisiner. Ideelt mener han at eldre skal redusere dosene av en del medisiner, men det er svært vanskelig å gjøre på egenhånd.

Når kroppen blir dehydrert medfølger det et et blodtrykksfall, som kommer i tillegg til medisinenes blodtrykksenkende effekter. Da blir man svimmel, og man kan i verste fall besvime.

Å trekke inn i kjøligere luft, eller ut i skyggen hvis det trekker litt, er viktig for ikke å bli overopphetet. Har du ingen slike alternativ, kan du søke ned i kjelleren.

- Mitt råd er å ikke oppholde seg for lenge i varmen. Søk inn til et kjølig rom i huset, som kjelleren. Pass på å drikke rikelig med vann, slik at dehydrering unngås.

Går du ut i sola, bør du ha på deg en hvit hatt. Og vær forsiktig med alkohol og store måltider.

- Alkohol kan gi væsketap og ytterligere blodtrykksfall. Sitter du ute i varmen i hyggelig lag og nyter mye god mat og alkohol så ta hyppige turer inn i skyggen eller på toalettet og kjenn etter om du føler deg ok.

eldre dør i hetebølger

  • Hetebølgen i Frankrike sommeren 2003: 11435 mennesker døde og at 80% av disse var 75 år og eldre
  • Italia samme år: Registrert en overdødelighet på vel 4000 (medio juli til medio august)
  • I Spania vel 3000 dødsfall (primo juni til ultimo august) samme år
  • Til sammen 127 000 personer har dødd av hetebølgene i Europa de siste 15 årene. De fleste er eldre over 70 år.

Kilder: Anette Hylen Ranhoff Universitetseksjonen Geriatrisk avdeling, NRK.NO https://www.nrk.no/urix/127-000-dode-av-hetebolger-i-europa-siden-2003-1.13578108

Visne blomster kan være faresignal

DRIKKER IKKE NOK: En eldre mann sitter ved siden av en vannkanne "L'Eclaircie" eldrehjem i La Motte Servolex, i Frankrike tirsdag 28. juni 2005, men uten å drikke noe. Det var 38 grader den dagen. To år tidligere døde titusener av eldre i hetebølge. Foto: NTB/Scanpix
DRIKKER IKKE NOK: En eldre mann sitter ved siden av en vannkanne "L'Eclaircie" eldrehjem i La Motte Servolex, i Frankrike tirsdag 28. juni 2005, men uten å drikke noe. Det var 38 grader den dagen. To år tidligere døde titusener av eldre i hetebølge. Foto: NTB/Scanpix Vis mer

For når vi har relativt gode instinkter på manglende aktivitet i nabohuset eller -leiligheten vinterstid, mangler vi samme årvåkenhet når det kommer til sommerhalvåret.

Hvis det visner blomster, eller ligger post ute, eller det ikke åpnes vinduer, kan det være et faresignal.

- Følg med på dem rundt deg, råder Hylen Ranhoff.

- Pass på at de får i seg nok væske, minst halvannen liter i døgnet. Aldersforandringer i kroppen fører til redusert tørstefølelse, så det kan være en utfordring i seg selv. Når andre går og drikker et glass vann eller to, fordi vi føler oss tørste, har ikke eldre det på samme måte.

Hun understreker også at vi må være obs på at det avkjøles inne.

- Det blir så varmt nå, at det er kritisk å få luftet ut. De med demens eller er svekket på annet vis, er ikke i stand til å iverksette tiltak selv.

Forebygging av overoppheting og heteslag

Ved veldig høye temperaturer bør du holde deg innendørs på et sted med luftavkjøling (aircondition). Ved langvarige varmebølger vil det å kunne komme seg bort fra varmen, om enn bare for noen timer daglig, redusere risikoen for utvikling av heteslag. Som et eksempel kan nevnes at under hetebølgen i Kansas City i 1980, var risikoen for utvikling av heteslag 49 ganger større blant personer uten aircondition i hjemmet.

  • Skal du bevege deg utendørs, bør du ta visse forholdsregler: Ha på deg lyse, lette og løstsittende klær. Beskytt deg mot sola ved å bære en hatt eller ved hjelp av en paraply/parasoll.
  • Drikk masse vann før du går ut i varmen. Forsett med å drikke vann jevnt i løpet av dagen. Hold deg til vann, ikke drikk særlig mye te, kaffe, cola eller alkohol.
  • Skal du trene eller drive med andre fysiske aktiviteter, bør du legge dette til de kjøligere delene av dagen, dvs før klokken 10 om morgenen eller etter 6 på ettermiddagen. La kroppen akklimatisere seg i tre til fire dager før du begynner å trene.
  • Ved fysisk aktivitet bør du ta hyppige pauser, og du bør drikke vann omtrent hvert kvarter. Dette gjelder selv om du ikke føler deg tørst. Hvis du lurer på om du får i deg nok drikke, kan du bruke urinfargen til å bedømme dette. Hvis urinen er lys og klar, drikker du tilstrekkelig. Er den derimot mørk og konsentrert, bør du øke væskeinntaket.
  • Hvis du har en kronisk sykdom, bør du spørre legen din om hvordan du skal takle heten. Noen har nemlig sykdommer eller tar medisiner som gjør at de bør være forsiktig med å drikke mye.

Kilde: NHI.no

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.