Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Den første gangen Hege Johannessen (56) låste ytterdøra til sin nye leilighet bak seg, var hun overlykkelig. «Dette er bare mitt! Et fristed. Mitt fristed. Her er det jeg som bestemmer», tenkte hun.
- Alene på hytta oppdager noen par hvor vanskelig de egentlig har det
Vi PlussSamtidig hadde hun blandede følelser, for hun hadde nylig skilt seg fra mannen hun trodde hun skulle bli gammel med. Men mest av alt var det denne følelsen av å ha sitt eget fristed, som slo inn. Med en gang hun kom inn i leiligheten på visningen, skjønte hun at det var her hun skulle bo.
Alene og ensom?
Nå er det 14 år siden hun gikk inn her den første gangen og startet livet alene. I 2012 ble hun intervjuet som en av flere aleneboende i en reportasje i Dagsavisen. Johannessens lykkefølelse ved å bo alene har om mulig bare blitt sterkere siden den gang.
Eksen kan arve pensjonen din. Slik hindrer du det
Vi PlussIfølge SSB består nesten 40 prosent av privathusholdningene i Norge av én person. I Oslo er det flere aleneboende.
Psykolog Peder Kjøs har skrevet boka «Alene». Han mener det er viktig at vi forstår forskjellen på å være alene og ensom. De som bor alene frivillig, bør respekteres for livsvalget sitt, synes Kjøs som oppfatter at ikke alle aleneboende får den aksepten.
- Det er rart at det ikke er akseptert. Selv om naturen og kulturen er sånn at vi innordner oss i et system der vi får unger og vanligvis bor sammen med kjæresten vår, bør ikke aleneboende sees på som snålinger.
Det Kjøs synes er virkelig dystert, er de som er ensomme selv om de er i et parforhold.
- Man skal ikke bare telle hoder når man avgjør om folk er der de vil være sosialt. Noen liker å samle sine 150 nærmeste, mens andre har to gode venner. Jeg har noen få skikkelig nære venner og liker det best, for eksempel.
Monica (53) lever med tre alvorlige diagnoser
Johannessen har følt på stigmaet Kjøs beskriver. Hun tror en del folk kan tenke at hun lever et stusselig liv fordi hun bor alene. Eller at hun innerst inne gjerne skulle hatt en samboer.
- Men det stemmer altså ikke. Jeg har testet de fleste boformer og kommet fram til at dette er den beste løsningen for meg. Jeg har vært gift to ganger, vært samboer og særboer og hatt kjærester, sier Johannessen og fortsetter:
- Da jeg var gift, elska jeg å være gift. Jeg hadde ingen tanker om at jeg ikke ville være det da. Men nå som jeg har bodd alene mange år, ser jeg bare fordeler med det. Jeg er ikke en ensom person. Jeg har et hektisk sosialt liv og liker at jeg nå har mulighet til å trekke meg helt tilbake i hula mi.
Kjøpe feriebolig i utlandet? Dette må du vite
Vi PlussTabu
Kjøs er opptatt av at flere aleneboende er enten ufrivillig eller frivillig barnløse. Han kjenner selv flere som er frivillig barnløse og ser at de stadig blir konfrontert med det.
- Det er fortsatt et sosialt tabu. De som velger bort familiebiten, har ofte et rikt liv på andre måter og vil nødig unnvære friheten sin. Det kan være både introverte som trives med egne prosjekter og i eget selvskap, men også kreative folk som liker å reise mye. Det er mange grunner til at man ikke vil binde seg opp, sier Kjøs.
Johannessen er også frivillig barnløs.
- Det er det mange som har reagert på, mye mer enn at jeg selvvalgt bor alene. Men jeg har aldri ønsket meg barn, selv om jeg har hatt muligheten til å få det. Jeg er lei av at det er karrierekvinner det skrives om når frivillig barnløshet omtales, sier Johannessen og fortsetter:
- Jeg er frivillig barnløs og lever et helt vanlig liv. Jeg har aldri vært noe ambisiøs.
Da venninnene hennes fikk barn, tenkte hun: «Hvorfor vil de det?» Hun skjønner at det gir masse glede å ha barn, men det gir samtidig sorg og utfordringer, mener hun.
Vibeke (59) er operert for hjernesvulst tre ganger: – Livet handler om å lage nye eventyr
Akkurat passe
Leiligheten til Johannessen er en to-roms på Karlsrud i Oslo med kort vei til Østensjøvannet og Østmarka. Hun har stor stue med plass til gjester som enten tar en kaffe eller blir hele kvelden. I en gjennomsnittsuke blir det minst tre besøk. Interiøret er alt annet enn minimalistisk. Hun har velurgardiner, ikoner på veggene, masse puter i sofaen og tykke gullrammer rundt speilene sine. Det gamle pianoet som har fått plass i stua, er ikke i bruk - men er viktig for henne fordi det har vært i familiens eie. Når hun står på balkongen sin, ser hun rett på to ruvende eiketrær med store, grønne blader og bak dem er himmelen nesten alltid blå, forteller hun.
Hun er glad for at det ikke er gjennomgangstrafikk. Hun får ro av det, og de grønne plenene i området. Katten hennes trives også.
- Jeg har alt jeg ønsker meg her. Og på den måten jeg vil ha det. Leiligheten er ikke stor, nyoppusset og strøken, men den er superkoselig og akkurat passe stor for meg, sier Johannessen.
Da folk begynte å snakke om hjemmekontorets forbannelse, lo Johannessen godt inni seg. Flere har spurt henne med bekymring hvordan det går med henne som bor helt alene. «Hæ, jeg skjønner ikke problemet», svarer hun da. For hun elsker hjemmekontor.
- Coronaåret har vært et nydelig år for min del. Jeg har løpt etter klokka fra jeg begynte å jobbe som 18-åring, men nå står jeg opp seinere og går en tur i skauen midt på dagen. Da får jeg dagslyset jeg trenger og jobber inn de timene mine på kvelden. Jeg synes det er så digg! sier Johannessen som er salgskoordinator i et konsulentformidlingsfirma.
25 000 nordmenn får kreftformen hvert år. Her er tegnene
Vi PlussGrenseløse muligheter
Hun spiser hva hun vil, drikker hva hun vil, ser på hva hun vil av søppel-tv og kan ha hele følelsesspekteret sitt for seg selv bak en lukket ytterdør. Når hun reiser bort en helg, tenker hun alltid på hvor deilig det skal bli å komme hjem igjen. Noen ganger vil hun ha det helt stille rundt seg og bare lese en bok med katten på fanget, forteller hun.
Men det blir tid og rom til romantikk også. 19. desember var hun på sin første date med mannen som nå er kjæresten hennes. Han jobber for tiden i en annen by, men har sagt at han er klar for samboerskap når han kommer tilbake til Oslo etter arbeidsperioden.
- Men det tror jeg ikke blir noe av altså. Jeg har vært veldig tydelig på at jeg er veldig glad i å bo alene. Det virker som han er med på å prøve særboerskap i stedet. Det kan godt hende jeg ombestemmer meg når jeg blir litt eldre, men sånn som det ser ut per i dag er jeg strålende fornøyd med sånn jeg har det.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.