Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Først en ubehagelig faktaopplysning: Flere av oss kan ha prediabetes uten å være klar over det. Tilstanden forekommer hyppigst hos personer over 40 år, og gir som regel ingen symptomer. Overvekt er en kjent risikofaktor.
Prediabetes betyr at blodsukkernivået er for høyt, men ikke høyt nok til å bli diagnostisert som diabetes. Diabetes type 2, med de alvorlige helseproblemene denne sykdommen etter hvert kan føre med seg, kan likevel bli resultatet hvis vi unngår å legge om til et mer blodsukkerbalanserende kosthold.
For det er som kjent det «gode» med prediabetes og diabetes type 2: Tilstandene lar seg både forebygge og behandle ved hjelp av livsstilsendringer. Og det er her havre kommer inn i bildet – nærmere bestemt et kostfiber kalt betaglukan som finnes i havre.

Sunt eller usunt? Fem matvarer som skaper usikkerhet
Vi Pluss
Kjøttvarene du ikke bør spise for mye av
Lavere blodsukkerstigning
- Havre skiller seg litt fra andre kornsorter som bygg og hvete, fordi havre inneholder atskillig mer fiber og fett. Det er kjent fra før at fibertypen som finnes i havre kan påvirke blodsukkerstigningen etter at vi har spist, sier Jutta Dierkes, professor i ernæring ved Universitet i Bergen.
Dierkes leder for tiden et forskningsprosjekt i samarbeid med andre forskere fra Norge, Sverige og Tyskland. Målet er å finne ut om brød beriket med betaglukan kan reversere prediabetes og forebygge diabetes type 2.
Kort oppfriskning: Kostfiber er en type karbohydrat. Karbohydrater brytes ned til glukose når de inntas gjennom mat, og glukosen flyter deretter inn i blodet fra fordøyelseskanalen. Hvor raskt dette skjer, altså hvor raskt blodsukkeret stiger, avhenger av hvor raskt karbohydratene tas opp i tarmen. Lettfordøyelige karbohydrater tas raskt opp. Kostfiber, som betaglukan i havre, er ikke-fordøyelige, det vil si at de ikke brytes ned av fordøyelsesenzymene i tynntarmen. Dermed blir opptaket av glukose forsinket.
- Høyt fiberinnhold medfører at stivelsen i brødet absorberes saktere i kroppen enn om man spiser brød med lite fiber. Spiser du havre, som altså inneholder mer fiber enn mange andre kornsorter, får du lavere blodsukkerstigning etter inntatt måltid. Dette er etablert kunnskap, påpeker Dierkes.

Disse matvarene bør du spise mer av
Vi Pluss
Derfor er jordbær i fareklasse 1
Undersøker langtidseffekt
- Hva er nytt med denne studien, når vi allerede vet at havre er gunstig for blodsukkerreguleringen?
- Det vi fortsatt ikke vet, er om dette er relevant for utvikling av diabetes. Da må vi undersøke om havre regulerer blodsukkeret over tid, ikke bare etter inntatt måltid, forklarer Dierkes.
I 16 uker skal totalt 250 deltakere, alle med prediabetes, innta minst tre skiver av et brød tildelt av forskerteamet. Den ene gruppen får brød med høy konsentrasjon av betaglukan. Kontrollgruppen får hvetebrød. Studien er en randomisert kontrollstudie, også kalt dobbeltblind studie, det vil si at verken deltakere eller de som jobber med dem, vet om de får havrebrød eller kontrollbrød.
Ingen av brødene inneholder hele korn, av hensyn til at ikke alle er like glade i fullkornvarianter.
- Vi ser det som viktig for studien at du ikke må spise noe du ikke liker. Her er det kun snakk om å bytte ut brødet man normalt spiser med et annet. En enkel endring, med andre ord. Ser vi effekt, kan det utvikles flere varianter av brødet.

Er poteten et sunt valg på middagsbordet - eller ikke?
Vi Pluss
- Ikke stek potetene til de blir brune
Er hvetebrød usunt?
Brød har en sentral posisjon i det norske kostholdet, påpeker Dierkes. Faktisk er Norge landet med høyest brødforbruk i Europa.
- Vil havregrøt eller lignende, for de som heller foretrekker det, gi noenlunde samme effekt?
- Man kan gjerne spise havregrøt, men brødet studien baserer seg på har høyere konsentrasjon av betaglukan enn det man finner i havre.
- Hvete og gluten har hatt et noe frynsete rykte på seg de senere årene. Kan inntak av hvetebrød gi høyere blodsukkernivå?
- Jeg tror ikke glukosereguleringen blir verre hvis man spiser vårt hvetebrød, her forventer vi en nøytral effekt. Dette er viktig også med tanke på at man i en klinisk studie som denne ikke forårsaker helsemessige ulemper for deltakerne som får kontrollbrød. Hvetebrødet som tildeles kontrollgruppen er sunt, vi tror bare at havrebrødet er bedre i denne sammenheng.
Dierkes minner ellers om at også havrebrød nødvendigvis må inneholde noe hvete, ettersom havre ikke har heveegenskaper. Deltakerne i studien kan derfor ikke ha cøliaki.
- Vi er godt i gang med rekrutteringen, men tar fortsatt imot deltakere dersom flere ønsker å delta. Med tanke på at brødet må hentes, og så videre, bør man helst bo i Bergen.
Resultatene fra studien forventes å foreligge i 2023.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.