FORFATTEREN: Trude Harriet Larssen Drevland har hatt mange roller. Her presenterer hun sin selvbiografi.
Foto: Berit Roald/NTB Scanpix
FORFATTEREN: Trude Harriet Larssen Drevland har hatt mange roller. Her presenterer hun sin selvbiografi. Foto: Berit Roald/NTB Scanpix Vis mer

Har søkt plass i omsorgsbolig

Trude Drevland (73) har søkt om leilighet i omsorgsbolig. - Jeg planlegger alderdommen for mine barns skyld, sier hun.

Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det er ingenting som tyder på at Trude Drevland (73) trenger hjelp til noe som helst. Hun er i aller høyeste grad både aktiv og oppegående, og evig aktuell: Eks-ordfører, Skal vi danse-deltager og nå leder for rådet for et aldersvennlig Norge, en del av regjeringens kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet.

I fjor besøkte Drevland 53 kommuner for å snakke om hvordan vi best kan forberede oss på det faktum at «Norge eldes i økende tempo» som Statistisk sentralbyrå uttrykker det i sine folketallsfremskrivinger.

Og likevel har hun altså søkt om omsorgsbolig. Og det for lengst:

- Jeg bor i en leilighet med heis og uten dørstokker, og jeg har lagt inn en søknad om omsorgsbolig i et privat bygg og sagt at når jeg er 75, må vi se hvordan jeg er. Jeg gjør det for barna mine, forteller hun.

- Realitetsorientering

Drevland er en del av en gruppe mennesker som oppleves aldersløse. Hun har venner i alle aldre, uten at hun selv mener å ha gjort noe for å passe inn i flere generasjoner. Hun prøver ikke å være hipp og kul, men blir det likevel: Hun har nærmere 37 000 følgere på Instagram, mange av dem ungdommer fra tenårene og oppover. Passerer hun skoleklasser på tur roper de etter selfie og flokker seg rundt henne.

DANSEREN: Trude Drevland ble kanskje for alvor kjent for den yngre garde da hun deltok i Skal vi danse. Her sammen med Morten Hegseth Riiber. Foto: NTB Scanpix
DANSEREN: Trude Drevland ble kanskje for alvor kjent for den yngre garde da hun deltok i Skal vi danse. Her sammen med Morten Hegseth Riiber. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Trude Drevland oser av champagne og høyt hår og rød løper. Men bevisstheten om egen alder er høyst til stede, og den strekker seg langt ut over endringene hun ser i speilet fra år til år. Hennes egne foreldre var gamle, da hun ble født var besteforeldrene døde. Den tolv år eldre broren, skuespiller Lars Andreas Larssen, fikk alzheimer og døde i en alder av 78. Sønnen Vetle Lid Larssen skrev bok om hvordan han opplevde å miste faren to ganger - først til sykdommen, så til døden. Når Trude Drevland snakker om at norske 60-åringer må våkne opp og planlegge livet ut fra alderen de er på vei inn i, er det likevel ikke sin egen familiehistorie hun snakker om. Hun har nemlig tilbragt et yrkesliv, før hun gikk inn i politikken, i eldreomsorgen. Først som sykepleier, siden som styrer ved eldrehjem og underviser innen geriatri. Hun har møtt så mange pasienter som aldri planla å bli pleietrengende, så mange ektefeller som forteller om alt de har utsatt å gjøre til de ble eldre og skulle ha bedre tid. De planla bare aldri for at de i alderdommen skulle slite med - nettopp - aldring.

- Det er et faktum at vi pusser opp boligene våre for 73 milliarder kroner hvert år. Men INGEN legger inn små, effektive grep som bedre belysning, mindre glatte gulv eller bredere dørkarmer når de pusser opp, sier hun.

- Når jeg spør folk som møter opp på mine foredrag, som gjerne er i aldersgruppen 60 pluss, om de tenkte på alderstilpasning av boligen da de pusset opp sist, ser de bare rart på meg. Har du tenkt på at du kanskje trenger gåstol om ti år, eller at trapper ikke alltid vil regnes som god gymnastikk? Hvordan skal vi forvente at samfunnet tilpasser seg vår aldring når vi ikke gjør det sjøl?

NOVA-rapporten Mobilitet blant eldre på boligmarkedet – holdninger, drivere og barrierer, bekrefter langt på vei Drevlands inntrykk. Forsker Jardar Sørvoll, redaktør for rapporten som er utført på vegne av Husbanken, forteller at ganske få av de spurte i et representativt utvalg 60-75-åringer oppgir at de har benyttet muligheten til å alderstilpasse hjemmet sitt mens de pusser opp.

- Vil ikke se begrensninger

- De tenker ikke på det. Det medfører liten kostnad å for eksempel gjøre dørene bredere når du likevel pusser opp, påpeker han.

- De fleste i undersøkelsen vår er friske, og de tar ingen grep med tanke på mulig fremtidig bevegelseshemming. Tilpasninger skjer først når behovet inntreffer. Jeg tror det handler mye om selvbildet vårt: 60 er ingen alder i dag, for mange gjelder det fortsatt ved 75-årsalder. Men det er store variasjoner.

Forskeren mener aktører som Husbanken og offentlige myndigheter, men også private leverandører og håndverkere, bør foreslå alderstilpasning av boliger som pusses opp. Han minner om at vi alle kan ha bruk for tilpasninger av interiøret i perioder av livet, og at aldersvennlige boliger også vil komme andre grupper til gode.

- Jeg tror det i liten grad presenteres som et alternativ i dag. Mine egne foreldre har flyttet inn i et hus som på ingen måte er alderstilpasset, konstaterer han.

- Folk vil bestemme sjøl hvordan de skal ha det, de vil ikke se noen begrensninger. Men for samfunnet vil det være fint om flere tenker på det.

Mer flyttevillige

Det har blitt flere eldre, og det betyr at antallet som flytter etter fylte 60, øker. Men NOVAs undersøkelse konkluderer også med at ikke bare antallet, men også andelen, eldre som flytter fra enebolig til lettstelte leiligheter, er høyere enn før. I undersøkelsen bak NOVA-rapporten fant de at dagens eldre er mer villig til å flytte ut av huset sitt enn eldre generasjoner før dem.

- Dette ser vi som positivt av flere grunner: Det er lettere å klare seg selv lenger i en lettstelt leilighet, du har ofte nærhet til butikker og andre servicetilbud, og det er enklere å flytte mens man fortsatt har god helse, påpeker han.

- I store deler av landet går det en ganske sterk flyttestrøm fra enebolig til godt alderstilpassede leiligheter. Dette er også et signal om at det bør bygges flere sentrumsnære leiligheter i mindre kommuner der det kanskje ikke finnes så mange leiligheter fra før.

Folketallsfremskrivinger fra SSB viser at det om kun ti år vil være flere eldre enn barn i Norge. I 2060 vil hver femte innbygger være over 70 år. Økningen blir spesielt sterk blant de som er 80 år eller mer. Mens antallet som er over 80 år vil tredobles før 2060, vil antallet som er over 90 år nær femdobles.

Trude Drevland påpeker at flere av oss må regne med å bo hjemme lenger, og at vi ikke kan belage oss på så mye hjelp i hjemmet. Helst skal vi klare oss best mulig, lengst mulig, i egen bolig.

ORDFØREREN: Trude Drevland, iført bergensbunad og ordførerkjede, tar sammen med Åse Kleveland imot kronprinsparet under åpning av de 62. festspillene i Bergen. Foto: NTB Scanpix
ORDFØREREN: Trude Drevland, iført bergensbunad og ordførerkjede, tar sammen med Åse Kleveland imot kronprinsparet under åpning av de 62. festspillene i Bergen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Hver tredje innbygger over 70

- Å forholde seg til aldring er noe av det vanskeligste vi gjør. Alt blir flåset og fleipet med og snakket vekk, konstaterer hun

- Eldre tilpasser primært boligen når behovet melder seg. Når ektefellen har fått slag, for eksempel. Da blir det så brutalt, for du må gjøre alt på en gang. Når vi må regne med å bo hjemme mye lenger, må det jo være greit å være mulig å bevege seg rundt. Du behøver ikke å gjøre de mest brutale endringene. Det er mye du kan gjøre uten at det ser ut som en hjelpemiddelsentral.

Drevland innrømmer gjerne at det hun kaller realitetsorientering kan oppleves som krisemaksimering av noen. Hvorfor skal vi fjerne dørstokkene så lenge vi er spreke, tenker de gjerne. Da minner hun om at kommunene har snakket om den kommende eldrebølgen i flere år. De forbereder seg på storinnrykk i pleie- og omsorgssektoren. I enkelte distriktskommuner vil mer enn hver tredje innbygger ha passert 70 år i 2040.

- Mange tror nok at de kommer til å få hjelp av kommunen til å gjøre de små tilpasningene som gjør hverdagen grei. Det tror jeg de kan glemme, utbryter hun, og konstaterer at kommunene kommer til å ha mer enn nok med å ta imot de som virkelig trenger det.

- Jeg tenker ikke på pleie og omsorg her. Jeg snakker om det som skal til for at du skal ha det greit selv om du ser litt dårligere eller er blitt svak i knærne. Vi kommer ikke bort fra at den viktigste biten av dette har du et personlig og privat ansvar for. At du greier deg, at du har det fint, at du ikke har noen trapper du ikke kommer deg opp.

Ikke dermed sagt at hun frikjenner kommunene for alt ansvar, på ingen måte. For hvorfor bygges det fortsatt turstier med trapper og uten rekkverk, og hvorfor i all verden plasseres det ut benker som er så lave og dype at det er umulig å reise seg fra dem om du ikke lenger er så sprek som du en gang var?

- Enkelte offentlige steder planlegges som om noen tror at innbyggerne kommer til å være 40 år resten av sitt liv. Forbausende mange kommuner planlegger for dårlig, og det irriterer meg, hver eneste dag, medgir Drevland.

- Det vi kan være hundre prosent sikker på, er at vi blir eldre og vi preges av det, selv om vi blir friskere enn tidligere generasjoner. Alder preger kroppen din. Jo mer vi legger til rette for at ting er enkelt for oss, jo lenger kan vi leve.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.