Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Folk dør tidligere i typiske manuelle yrker som det er i butikk eller i byggteknisk industriarbeid. Blant denne gruppa er det flere som dør før de blir 65 år. Det er uvanlig å dø så tidlig i dag. Dødsårsakene er nok både sykdommer og ulykker, men alle typer dødsårsaker forekommer hyppigere, sier Espen Dahl, professor i samfunnsvitenskap ved OsloMet til Vi.no.

Dahl har sammen med flere forskere skrevet kapittelet «Uførhet og dødsrisiko i arbeiderklassen» i boka «Arbeiderklassen». I boka presenterer flere forskere forskningsbidrag som gir ny kunnskap om arbeiderklassen i Norge.

Prissjokk på briller: Fra 1493 til 12 258 kroner

Vi Pluss

Ifølge Dahl har folk i lavstatusyrker gjerne høyere dødelighet, med lavere forventet levealder. Folk i lavstatusyrker blir også oftere uføretrygdet før de når vanlig pensjonsalder.

Dahl trekker også fram renholdere, servitører og ufaglærte arbeidere som eksempler på yrker med lav forventet levealder. Leger, advokater og dommere har høyest forventet levealder, skriver OsloMet på sine nettsider.

– Hvor mange år skiller høystatus og lavstatusyrker?

– Blant menn kan det dreie seg mellom 11–12 år, sier Dahl til Vi.no.

Skatt på pensjon: Disse pensjonistene betaler mest skatt

Vi Pluss

Ifølge Dahl er bildet sammensatt, men utdanningsnivå er en av de viktigste faktorene som påvirker levealderen.

Høyt utdannede lever lengst

Dette støttes av Inger Texmon og Jens-Kristian Borgan som begge er seniorrådgivere i Statistisk sentralbyrå, seksjon for helsestatistikk. I 2016 så de nærmere på dødelighetstallene knyttet til yrker og slår fast i en artikkel i Samfunnsspeilet at levealderen øker med utdanningsnivå.

Generelt har levealderen steget innen alle yrkesfelt for både menn og kvinner siden begynnelsen av 80-tallet. Likevel er det fortsatt slik at levealderen øker jo lengre utdanningsnivå du har.

- Dessverre noen som søker for seint

Ifølge Inger Texmon, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, seksjon for helsestatistikk, vil selve dødelighetstallene endre seg. Samtidig forteller hun at forskjellen i dødelighet mellom yrkesgruppene (dødelighetsmønsteret) ikke vil endre seg mye over tid.

– Hovedtrekkene fra perioden 1981 til 2013 vil fortsatt gjelde i dag, sier hun til Vi.no.

Både kvinnelige og mannlige akademikere lever lengst.

Mannlige prester lever lenge

Mannlige prester har gjennom mange år hatt høyest forventet levealder. Såkalte «geistlige yrker», som er en fellesbetegnelse for prester, misjonsprester og kateketer lå på topp fra 2004–2008 med rundt 84 år. «Geistlige yrker» var blant de fem yrkene med lengst levealder fra 2009 til 2013.

Bør fullvaksinerte eldre frykte covid-19-smitte?

Ifølge Texmon og Borgan kan prester forvente å leve 4–5 år lengre enn gjennomsnittet av yrkesaktive menn og 11–12 år lengre enn menn i yrker med lavest forventet levealder. Dekkmannskap på skip og maskinmannskap på skip er blant yrkene med lavest forventet levealder blant menn.

Kvinnelige fysioterapeuter høyt på lista

Kvinnelige fysioterapeuter har lengst forventet levealder ifølge beregninger fra 1996–2000. Siden da har kvinner i dette yrket ligget høyt på lista over forventet levealder. Forskjellen mellom yrket med lengst og kortest utdanning blant kvinner har vært mellom 7–8 år. Lavest forventet levealder har kvinner innen tjenesteyting, som hovmestere og servitører.

Tungt, fysisk arbeid

Lav forventet levealder skyldes delvis de manuelle arbeidsoppgavene og tøff, fysisk belastning.

– Det å knele, løfte tungt og jobbe i ubehagelige arbeidsstillinger forklarer noe av klasseforskjellen i dødelighet og uførepensjonering, sier Dahl.

Han forteller at uførhet dessverre er en utgang for mange.

– Ifølge forskning er det mange som forlater arbeidsmarkedet fordi de ikke lenger klarer å stå i en jobb med tung, fysisk belastning, sier Dahl.

Det er også høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer blant arbeidstakere i disse yrkene.

Skadd i ulykke - «for gammel» for full erstatning

Drar med seg ulemper fra oppveksten

Utdanning, sosial bakgrunn og stress er med på å påvirke antall leveår.

Arbeidstakere i manuelle yrker har høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer. Årsaken til forekomsten av disse sykdommene kan spoles tilbake i tid, mener Dahl:

– Noen kan ha dratt med seg sosiale og helsemessige ulemper fra oppveksten. Utdanning og livsførsel har stor betydning. Vi vet at personer med utdanning er mer i fysisk aktivitet, spiser sunnere og røyker mindre enn arbeiderklassen, sier han.

Med høyere utdanning kommer også større grad av kontroll og mestringsfølelse i jobben enn for personer som har manuelle yrker. Noe som er svært viktig, ifølge Dahl.

70 er det nye 65

– Det handler om hvilken mulighet du har til å kontrollere stresset og kravet som jobben stiller. Store krav og liten mulighet til å kontrollere disse selv er helseskadelig, sier Dahl.

Mer utsatt for kronisk stress

En arbeidstaker med høyere utdannelse som jobber på kontor kan også oppleve høy grad av stress, men her er det, ifølge Dahl, en vesentlig forskjell:

– De har større mulighet til å styre dette stresset selv.

Arbeiderklassen vil også i større grad også oppleve stress utenfor arbeidssituasjonen.

Parene lot seg fotografere i intime situasjoner

– De er mer utsatt for kronisk stress knyttet til å takle livet og økonomiske bekymringer, sier Dahl.

Ifølge Dahl er det å skifte jobb en måte å mestre stresset på.

– Det kan være en mestringsstrategi å få seg en utdannelse og bytte yrke. Arbeidsmiljøet på jobben er mest sannsynlig også med på å påvirke stressnivået, men dette er det vanskelig å forske på fordi de som ikke orker å stå i dårlig arbeidsmiljø gjerne skifter jobb.