(Vi.no): Har du noen gang lurt på om du kunne ha nådd lengre i livet, rent akademisk?

Kunne du vært den første astronauten på Mars, eller kunne du vært den som fant ut hva mørk materie i verdensrommet egentlig er?

34,1 % av Norges befolkning over 16 år har utdanning på universitets- og høyskolenivå, ifølge SSB.

Les også: Styrketrening kan gjøre deg mer selvstendig i senere alder

– Høy IQ viser stort potensial

Mange slår seg til ro med en passende utdanning og jobb som passer med bosted, venner og interesser – men har du noen gang tenkt: Hva hvis?

– Har du høy IQ, kan det vise at du har et stort potensial, men ulempen for folk som tar ting litt fort, er at de kanskje får litt dårligere vaner. Man finner snarveier i oppgaver på skolen og tidlig jobb, som kan ødelegge progresjon seinere i livet, sier Eivind Olsen, som er leder av Mensa Norge.

Det holder altså ikke med høy IQ alene, du må jobbe hardt for å nå resultater. Personer som Leonardo da Vinci og Albert Einstein fikk ikke sine gjennombrudd på grunn av høy IQ alene.

For å sjekke ditt eget potensial kan du ta Mensa Norge sin online-test.

Les også: Du kan halvere risikoen for å få demens

– Man kan ikke trene opp IQ merkbart

Olsen forteller at du ikke kan trene hjernen til å bli noe særlig raskere. Får du en score, er dette mest sannsynlig den IQ-summen du kommer til å ha gjennom ditt voksne liv.

– Man kan ikke trene opp intelligens merkbart. Man kan ikke plutselig gå fra 90 til 140 i IQ, sier han.

Dette bekrefter Jon Martin Sundet, professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo, som har forsket mye på intelligens.

– Data viser at du kanskje kan tjene omkring 5 IQ-poeng. Noe av grunnen til dette kan være at man blir kjent med det å bli testet, sier han.

Selv om Mensa sin IQ-test kan gi deg en pekepinn på ditt akademiske potensial, mener Olsen andre tester kunne gitt mer konkrete karrieremuligheter.

– Den testen du tar via Mensa er en ren figurbasert test, som skal måle den generelle intelligensen. Men det finnes mange andre tester, som er mer å regne som diagnoseverktøy, sier Olsen.

– Disse blir tatt sammen med kyndig personell. Satt på spissen: Selv om du er flink til det meste, bør du kanskje unngå å bli revisor om du mangler tallforståelse, sier han.

Les også: Her er noen gode grunner for å bytte jobb

Høy IQ, lave sosiale evner?

Kan det være noen ulemper ved å ha en høy IQ?

– Hvis du er høyt intelligent føler du deg kanskje ikke helt på bølgelengde med omgivelsene, sier Mensa-lederen.

Professor Jens Egeland ved Universitetet i Oslo har forsket på om de med høy IQ mangler sosiale antenner. Og her kommer også ordet «potensial» til sin rett.

– Jeg fant at de høyt intelligente faktisk er flinkere til emosjonsgjenkjenning enn kontrollgruppen. Det betyr at de er bedre til å se om folk er sinte, engstelige eller hva slags følelse de gir uttrykk for. Dette er viktig for den sosiale kompetansen, sier Egeland i en artikkel publisert av Sykehuset i Vestfold.

Det at de høyt intelligente har større forutsetninger for å være sosiale, betyr ikke nødvendigvis at de er mer sosiale i hverdagen.

– Tallene viser at de kan hvis de vil, spørsmålet er om de vil. Det vil jeg prøve å finne ut i et nytt prosjekt, forteller forskeren til sykehuset sine nettsider.

Les også: Linn Doherty (43) hadde en trygg jobb – byttet yrke til fordel for drømmelivet

IQ-nivået i verden øker

Det moderne menneske er mest sannsynlig ikke mer intelligente enn vi var før, men likevel har IQ-verdiene økt. Dette ifølge James Flynn, en anerkjent intelligensforsker fra New Zealand.

Hans forskning viser at den gjennomsnittlige økningen i IQ-verdi er på cirka 3 poeng per tiår. Men i den utviklede delen av verden har effekten opphørt eller til og med reversert.

Flynn-effekten er et brysomt fenomen for dem som tror at intelligenstester gir et objektivt bilde av en persons intelligens, ettersom det skulle bety at dagens mennesker er mer intelligente enn tidligere generasjoner.

Flynn mener selv at dette ikke er tilfellet. I stedet påpeker han at det moderne samfunns krav til abstrakt tenking, tilgang til datamaskiner og mer visuelt orientert kultur kan gi oss bedre forutsetninger for IQ-tester.

– Jeg synes denne hypotesen høres plausibel ut. Forutsetningen er ganske annerledes nå, sier Mensa-lederen.

…

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.

4 metoder for å øke produktiviteten på jobb