(Vi.no): Aldersutviklingen i Norge tyder på at antall nordmenn med demens vil mer enn dobles innen 2050. På verdensbasis har det vært beregnet at forekomsten vil tre- til firedobles.

Dette er ikke helsevesenet klare for.

Demens har økt kraftig som dødsårsak i Norge, med mer enn en tredobling på 20 år. Noe av grunnen til økningen er at flere leger fører det opp som dødsårsak.

De fleste dør etter fylte 70 år, og i denne aldersgruppen var det i 2016 til sammen 3301 som døde av demens, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Les også: Nei, du får ikke nødvendigvis demens selv om slektninger har det

- Økningen kommer til å bli voldsom

Denne forventede økningen vil kreve masse ekstra ressurser til sykehjem. Samtidig blir befolkningen stadig eldre, og vi vil derfor ha mindre arbeidskraft, forteller demensforsker Geir Selbæk ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Han mener demens vil bli omsorgssektorens største utfordring i årene fremover.

– Vi må finne ut hvordan vi forebygger best, og kanskje etter hvert hvordan vi kurerer, sier Selbæk.

Når det gjelder forskning, så er ikke Norge best i klassen. Det er likevel noen prosjekter på gang, som skal gi oss et mye større innblikk i sykdommen.

– I Trøndelag finner de nå ut hvor mange i Norge som har demens, det vet ingen i dag. Der vil vi også få svar på hvor mange av de som er demente som har fått diagnose, sier han.

Les også: Da faren til Hanne (38) fikk Alzheimers, måtte hun ta styring over økonomien hans

Blir ikke tatt like seriøst som kreft

Selv om antall nordmenn som dør av demens er godt på vei mot antallet som dør av kreft og hjerte- og karsykdommer, blir ikke demensforskning prioritert i like stor grad.

Det forteller Are Brean, som er nevrolog og sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Han tror dette handler om historie, da det før ble regnet som vanlig at folk ble litt rørete når de ble gamle. Demens hørte på en måte med til livet, man prøvd ikke å lete etter annen årsak enn alder. Brean mener utredningen av demens er tilfeldig og mangelfull.

– Demens er i utgangspunktet en 100 prosent dødelig sykdom, og det er den eneste av de 100 prosent dødelige sykdommene som både utredes og behandles i primærhelsetjenesten. Får du kreft eller en annen potensielt alvorlig dødelig sykdom, blir du henvist til spesialister umiddelbart, påpeker han.

Les også: Du kan halvere risikoen for å få demens

- Yngre leger er flinkere

Geir Selbæk mener på sin side at systemet er bra, på papiret: De nasjonale retningslinjene fastslår at demensutredningen primært skal skje i samarbeid mellom fastlege og et tverrfaglig team i kommunen. Men det er fastlegen som er ansvarlig for diagnostiseringen, kun spesielle grupper og uklare eller kompliserte tilfeller skal henvises til spesialisthelsetjenesten, forteller han.

– Jeg tror dette er et godt system, så lenge legene er flinke nok til å utrede, eller kjenne sine begrensninger. Retningslinjene i dag er gode, men hvordan det utføres i praksis vet jeg ikke, medgir han.

– Jeg tror det faglige fokuset på demens har vært dårlig, men det er på vei til å endre seg. Mitt inntrykk er at den yngre generasjonen leger er mer oppmerksomme på demenssykdom, og prioriterer det høyere.

Politisk har Norge også begynt å ta sykdommen mer på alvor. Utredning og diagnostisering er derfor et viktig punkt i femårsplanen Demensplanen 2020 som ble lansert i 2015 for å forbedre tjenestetilbudet til demente og deres pårørende.

- En viktig grunn til at personer med kognitiv svikt skal utredes, er nettopp at det gir mulighet til å oppdage og behandle tilstander som kan behandles, konstaterer Helga Katharina Haug, avdelingsdirektør for kommunale helse- og omsorgstjenester i Helsedirektoratet.

- Både voksenvannhode og subduralt hematom, som kan gi demenssymptomer, kan for eksempel behandles kirurgisk, sier hun.

Les også: Fem ting legen mener du bør vite om aldring

Finnes det allerede en kur for flere tusen nordmenn?

Voksenvannhode er den vanligste av de to nevnte diagnosene. Ved å drenere vekk væske fra hjernen kan flere tusen pasienter i teorien bli friske igjen. Brean mistenker at det er mange nordmenn med demens som kunne vært operert for dette.

– Ikke alle som har demenssykdommer blir sjekket for dette, og det burde man i større grad bli. Problemet er at det ikke er så enkelt å utrede. Jeg mener alle som får demenssymptomer, uavhengig av alder, burde ta bilde av hjernen. I praksis skjer ikke dette, forteller Brean.

– Hvis man undersøker hjernen med CT eller MR, vil man se at områdene i hjernen som inneholder hjernevæske er utvidet. Ingen vet årsaken til at dette skjer. Sannsynligvis skyldes det både gener og miljøpåvirkning.

Les også: Her er de vanligste sykdommene som rammer eldre

– Ingen vet om det fungerer

Selbæk mener det er viktig at alle som utreder demens må være klar over tilstanden voksenvannhode. Men han er usikker på om det er voksenvannhode som gir demenssymptomene, og om det har effekt å drenere det.

– Det er omdiskutert hvor mange som har demens på grunn av voksenvannhode. De som har voksenvannhode, og har det vi kaller kognitiv svikt, har ofte også andre mulige årsaker til demens, som Alzheimer-sykdom, vaskulær demens, forteller Sælbek.

– Det er usikkert om drenasje hjelper like godt på demenssymptomene som det gjør på urinlekkasje og gangvansker, og om de som har voksenvannhode også har andre tilstander. Et forskningsprosjekt som foregår ved Oslo universitetssykehus i disse dager prøver å finne ut av nettopp dette, sier han.

…

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.

Du kan halvere risikoen for å få demens