HYLLES: Den ungarske legen Ignaz Philip Semmelweis (1818-1865) ble latterliggjort og motarbeidet i sin samtid for sine teorier og funn knyttet til håndvask. I forbindelse med coronapandemien blir han nå fremhevet som en helt for sitt arbeid for håndhygiene. Foto: NTB/ Scanpix /Universal History Archive
HYLLES: Den ungarske legen Ignaz Philip Semmelweis (1818-1865) ble latterliggjort og motarbeidet i sin samtid for sine teorier og funn knyttet til håndvask. I forbindelse med coronapandemien blir han nå fremhevet som en helt for sitt arbeid for håndhygiene. Foto: NTB/ Scanpix /Universal History Archive Vis mer

Håndhygienens far:

Han oppdaget at uvaskede hender kunne drepe, men ble latterliggjort

Den ungarske legen varslet om at mangel på håndvask førte til en epidemi av dødsfall blant fødende kvinner, men ble ikke hørt i sin levetid.

Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): «De, herr professor, har deltatt i denne massakren. (…) Dette myrderiet må opphøre». Ordene er skrevet i raseri av Ignaz Semmelweis og sendt som et åpent brev til dr. Joseph Späth, professor i obstetrikk (læren om svangerskap, fødsel og barsel) ved universitetet i Wien.

Späth var ikke den eneste som mottok illsinte brev fra Semmelweis. En annen professor i Wien fikk beskjeden: «Deres undervisning bygger på likene av fødende kvinner som er myrdet som følge av uvitenhet. (...) Jeg anklager Dem for Gud og verden som en morder (...)».

Semmelweis skrev i dyp, desperat, kanskje sykelig fortvilelse over ikke å bli hørt. Og som mange varslere både før og siden, led han en tragisk skjebne, skriver Per Joachim Lund i Tidsskrift for Den norske legeforening.

I dag er budskapet om å vaske hendene for å unngå smitte av potensielt dødelige sykdommer selvsagt, men én gang i tida var håndvask kontroversielt.

Så kontroversielt at leger som behandlet syke mennesker nektet.

Historien om Semmelweis er historien om en varsler som ikke ble hørt i sin levetid og om tusenvis av dødsfall som kunne ha vært avverget.

Den mystiske epidemien

Den ungarske legen Ignaz Semmelweiss jobbet i 1846 ved et sykehus i Wien med to fødeavdelinger. Den ene avdelingen var undervisningsklinikk for medisinstudenter, mens den andre avdelingen var en undervisningsklinikk for jordmorstudenter.

Fra midten av 1700-tallet, samtidig som det ble opprettet fødselsklinikker i mange byer, var det høy dødelighet av barselfeber. Sykdommen var nesten epidemisk, men legene forsto ikke hva som kunne være årsaken til utbredelsen av den mystiske sykdommen.

HYLLES AV GOOGLE: I 2020 blir Ignaz Semmelweis hyllet av Google i forbindelse med at hele verden kjemper mot coronaviruset. Foto: NTB Scanpix
HYLLES AV GOOGLE: I 2020 blir Ignaz Semmelweis hyllet av Google i forbindelse med at hele verden kjemper mot coronaviruset. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Spesielt den ene avdelingen ved sykehuset der Semmelweis jobbet hadde svært høy dødelighet av barselfeber. Semmelweis mente at det var medisinstudentene som smittet de fødende kvinnene fordi de gikk fra å assistere ved obduksjoner til å assistere ved fødsel. Ifølge Semmelweis var studentene bærere av sykdomsframkallende «likstoff».

Ble sabotert

Da Semmelweis fikk studentene til å vaske hendene med klorkalk før de bisto i fødslene falt dødeligheten markant, men Semmelweis´ forebyggende tiltak ble ikke godtatt. I stedet var motstanden sterk fra dominerende personer innen europeisk medisin.

Blant annet mente motstanderne at det ville ta for mye tid å vaske hendene før gynekologiske undersøkelser. Legene var heller ikke villige til å erkjenne at de selv hadde skylden for dødsfallene. Tanken var at deres yrke var hellig og at de ikke kunne være skitne.

I 1851 ble Semmelweis sjef for en fødselsklinikk i Budapest og noen år seinere professor ved universitetet der.

Han ble fortsatt til dels motarbeidet for sitt syn på håndvask. Han ble stadig mer frustrert over at hans kritikk mot rutinene ble oppfattet som provoserende. Det naget ham at tusenvis av kvinner fortsatt døde unødig.

Sammenbrudd og død

I 1865 fikk Semmelweis et sammenbrudd og ble lagt inn på sinnssykehus, som det het deng gang. Han døde kort tid etter i en alder av 47 år, etter at et sår i hånda hans ble infisert.

Teoriene om hva som skjedde med Semmelweis mot slutten er flere. Noen mener at motstanden han opplevde medvirket til hans sinnssykdom, andre mente han led av tidlig demens, skriver The Washington Post.

I disse dager kan ikke budskapet om at vi må vaske hendene gjentas for ofte.

I forbindelse med coronaviruset som truer hele verden har Google lagt en tegning av Semmelweis i sin logo for å løfte budskapet om hvor viktig det er at vi vasker hendene våre for å hindre spredning av sykdom.

Jordan H. Perlow ved Universitetet i Arizona har uttalt til The Washington Post:

– Dette er en av disse tingene man ser tilbake på fra et 2020-perspektiv og tenker: hvordan kunne noe så fundamentalt og primitivt som å vaske hendene ble sett på som så negativt?

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.