Blodgiver

Gunn (55) og Lene (32) er blodgivere: - Jeg har selv opplevd at blodoverføring kan bety forskjellen mellom liv og død

Elleve poser blod reddet livet til Lene (32) etter at datteren Mari ble født for seks år siden. Den dramatiske opplevelsen fikk Lene og mamma Gunn (55) til å gi blod fire ganger i året.

BLE BLODGIVERE SAMMEN: Etter at blodoverføringer reddet Lenes liv, bestemte både datteren Lene og mammaen Gunn seg for å bli blodgivere. Foto: Privat
BLE BLODGIVERE SAMMEN: Etter at blodoverføringer reddet Lenes liv, bestemte både datteren Lene og mammaen Gunn seg for å bli blodgivere. Foto: Privat Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Lene Riis og mamma Gunn Nordheim Riis er takknemlige for at blodbanken finnes. Ingen av dem hadde tenkt tanken på å bli blodgivere, før de selv opplevde hvor viktig blod kan være. Da Lene ble frisk, oppsøkte de blodbanken på Skien sykehus sammen, og gikk gjennom de nødvendige undersøkelsene for å kunne gi blod. Hver fjerde måned kjørte Gunn fra Kviteseid til Bø, der Lene bor.

– Hadde vi visst hvor ofte blod fra blodbanken redder liv, hadde vi begynt å gi for lenge siden, sier Lene da Vi.no snakker med mor og datter på FaceTime.

– Men ingen av oss var klar over hvor stort behovet er. Ikke bare ved ulykker, men også ved fødsler og sykdom. Nå vet vi at blod er ferskvare, og at legene er helt avhengige av at det finnes blod i banken, slik at alle som trenger det, kan få riktig type blod, legger Gunn til.

Alt var normalt

Svangerskapet med Mari var ukomplisert, og fødselen gikk fort og greit. Ingen tegn på at noe var unormalt da Mari kom til verden 23. juli 2016. Men det tok ikke lange tiden før Lene ble kjørt inn på operasjonssalen, mens Maris pappa satt igjen på føden med den lille datteren. Lene hadde fått en voldsom blødning, og mistet omtrent to liter blod på kort tid.

– De sa etterpå at det kunne sammenlignes med å helle melk ut av en melkekartong, så fort rant det, forteller Lene.

– Selv følte jeg meg trygg og rolig, men jeg har i etterkant skjønt at det sto om minutter.

Det var en rift på livmorhalsen som forårsaket den voldsomme blødningen. Lene ble raskt lagt i narkose og operert. Deretter lå hun til observasjon et døgn, før hun ble trillet ned på barsel, der hun ble i fem dager. Blodprosenten var fremdeles lav, og hun fikk flere poser blod.

– Jeg har blodtypen Rh minus, noe bare 15 prosent av Norges befolkning har. Heldigvis hadde blodbanken nok av denne blodtypen, sier Lene stille.

Hun fikk med seg jerntabletter hjem, og gledet seg til å være mamma for den lille prinsessen. Helt slik ble det ikke.

Holdt på å miste henne igjen

Etter en uke hjemme, fikk Lene plutselig en styrtblødning. Hun ble hentet i ambulanse og lagt inn på gynekologisk avdeling på Skien sykehus. Det viste seg å være rester av morkaken som satt igjen, noe som førte til at Lene fikk blodforgiftning. Ny narkose og ny operasjon. Mormor passet Mari hjemme i Bø, så Lene kunne ha samboeren hos seg. Etter tre dager fikk hun reise hjem, og begynne sitt virkelige liv som mamma.

– Det var tøft å se Lene så syk. Vi hadde mistet henne hvis hun ikke hadde fått blodoverføringene, sier Gunn.

– Blødninger var en av årsakene til at kvinner døde i barsel tidligere. Jeg er svært takknemlig for at jeg fødte på sykehus der det fantes blod da jeg trengte det, sier Lene alvorlig.

Lene og Gunn sier begge at de ikke skjønte viktigheten av å være blodgiver tidligere. Men etter Lenes dramatiske opplevelse, var ingen av dem i tvil. De vil gi noe tilbake, slik at flere liv kan bli reddet.

Koselige mor og datter-dager

Lene og Gunn gjorde dagene med blodgiving til koselige mor og datter-dager. Selve tappingen tar under ti minutter, og verken Lene eller Gunn synes det gjør vondt. De får kjeks og drikke, og ligger og slapper av litt etter at de har gitt blod. Før de går, velger de seg en liten gave som takk for hjelpen.

Gunn (55) er fast blodgiver, og selve prosedyren tar bare 10 minutter. Foto: Privat
Gunn (55) er fast blodgiver, og selve prosedyren tar bare 10 minutter. Foto: Privat Vis mer

Lene ga blod til hun ble gravid med Ola, som nå er to år. Hun fikk beskjed om å vente et år etter fødselen, før hun kunne fortsette som blodgiver. Under graviditeten ble det oppdaget at Lene hadde fått føflekkreft. Hun fikk fjernet nødvendig vev på ryggen, og opplevde tilstanden som lite dramatisk, selv om den var alvorlig.

– Jeg er nå hundre prosent frisk, men kan ikke gi blod mer fordi jeg har hatt kreft. Det er bra reglene er strenge, slik at alle kan føle seg trygge hvis de skulle trenge blodoverføring, sier Lene.

– Jeg gir fortsatt blod, men fordi jeg har astma, var jeg redd for å bli smittet under koronapandemien. Derfor hadde jeg et opphold, men er i gang igjen nå, sier Gunn og smiler.

Damene ler da Gunn poengterer at Lene ikke slipper unna turene til Skien, selv om hun ikke kan gi blod lenger. Mor og datter vil fortsette tradisjonen med fellesturer når Gunn gir blod. De er borte mens Mari er på skolen og Ola i barnehagen, og rekker gjerne både en lunsj og litt shopping.

– Jeg har travle dager på jobb i blomsterbutikk i Bø. Men onsdager har jeg fri, og jeg gleder meg til disse turene sammen med mamma, sier Lene, som er takknemlig for at Gunn fortsetter som blodgiver. Man vet aldri hvem som vil trenge blod neste gang.

– Det koster så lite, men det betyr så mye, sier Gunn, og legger til at hun alltid har en god følelse inni seg når hun har gitt blod. Vi håper mange flere vil ta seg tid til å bli blodgivere, sier Gunn.

– Jeg har jo selv opplevd at blodoverføring kan bety forskjellen mellom liv og død, legger Lene til.

Færre gir blod

– Antall blodgivninger har sunket noe de siste årene, i takt med at forbruket av blod har sunket. Dette er en ønsket utvikling, da vi har blitt flinkere til å gi blod bare til de som trenger det, sier seksjonsleder og overlege ved Blodbanken i Oslo, Lise Sofie Haug Nissen-Meyer.

– I 2022 har tappetallene imidlertid vært enda litt lavere enn vanlig.

Seksjonsleder og overlege ved Blodbanken i Oslo, Lise Sofie Haug Nissen-Meyer. Foto: Sandra Ceprnjic
Seksjonsleder og overlege ved Blodbanken i Oslo, Lise Sofie Haug Nissen-Meyer. Foto: Sandra Ceprnjic Vis mer

Overlegen forklarer at blodbankene tilstreber å holde et lager som tilsvarer ti dagers forbruk. Gjennom 2022 har flere blodbanker hatt problemer med å holde lagrene oppe på ønsket nivå, men det har foreløpig ikke hatt konsekvenser for pasientene. Hvis trenden ikke snur, gir det imidlertid grunn til bekymring, ettersom blod fremdeles er en ressurs det ikke finnes fullgode kunstige erstatninger for, og som har ganske kort holdbarhet.

– På kort sikt håper vi at etablerte blodgivere vil komme tilbake til blodgivning når det er mulig for dem. Vi må kontinuerlig rekruttere flere blodgivere ettersom den andelen som slutter er forholdsvis konstant, 10-15 prosent hvert år, sier Lise Sofie Haug Nissen-Meyer.

– Ved å åpne for mer individuell vurdering av givere, som i dag vurderes gruppevis, håper vi å få flere blodgivere. Men først og fremst må vi informere bredt slik at alle kjenner til at blodgivning er viktig, og de som kan gi blod melder seg.

Overlegen oppfordrer de som er eller vil bli blodgiver til å snakke med arbeidsgiveren sin. Mange arbeidsgivere er velvillige til blodgivning i arbeidstiden, men dette er ikke en rettighet man har.

Hvem kan være blodgiver?

  • Blodgiveren skal være frisk.
  • Alder ved første givning skal være minst 18 år og høyst 60 år. For førstegangsgivere over 60 år foretas det et skjønn av blodbankens lege, og blodgivere over 65 år kan gi blod etter årlig tillatelse fra blodbankens lege.
  • Det er krav til vekt, blodtrykk, hemoglobin, medikamentbruk m.m.
  • Det er også krav til at blodgiveren ikke er i risikogruppe for hiv, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod.
  • Helsedirektoratet besluttet i 2016 at fra 1. april 2017 kan menn som har hatt sex med menn og personer som har solgt seksuelle tjenester aksepteres som blodgivere når det har gått minst 12 måneder siden siste seksuelle kontakt.

Kilde: Helsedirektoratet.no

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.