Hvorfor faste før påske?

Gjennom faste skulle kroppen leve evig

Hvorfor var kjøtt og sex forbudt under den lange fasten før påske?

HELSE OG FRELSE: Faste har gjennom tiden vært brukt både mot sykdom og som en vei til evig liv. Foto: NTB
HELSE OG FRELSE: Faste har gjennom tiden vært brukt både mot sykdom og som en vei til evig liv. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Å faste, altså å avstå fra all eller noen typer mat i perioder, har vært en del av alle kulturer i uminnelige tider. I jeger- og sankersamfunnet - der tilgangen på mat varierte med sesongene, kornlagring var ukjent og få råvarer holdt seg ferske lenge - var menneskekroppen innstilt på veksling mellom inntak av føde og lengre perioder med sult. Å faste var med andre ord en naturlig del av livet lenge før religion, vitenskap og moderne helseguruer kom inn i bildet.

De siste årene har forskere kommet frem til at det å avstå fra mat i perioder er gunstig for kroppen også i vår tid, men å faste for helsa er på ingen måte et nytt konsept. Hippokrates, ansett som legekunstens far, anbefalte faste mot visse symptomer på sykdom. «Å spise når man er syk er å mate sykdommen», hevdet han.

«Den indre legen»

De gamle grekerne mente at behandling av sykdom kunne læres ved å observere naturen. Der så man at dyr, i likhet med mennesker, naturlig unngår mat når de er syke. Dette ble tolket som at kroppen instinktivt tyr til faste for å bli frisk. Faste ble i tillegg ansett å skjerpe mentale og kognitive evner, og dermed evnen til problemløsning. Greske filosofer som Platon, Sokrates og Aristoteles var sterke tilhengere.

I indisk yogapraksis og tradisjonell medisin har faste vært praktisert i flere tusen år, helt fram til i dag. Også her har det vært ansett som en naturlig helberedelsesmetode.

Den østeriske legen Paracelsus, som levde på 1400-tallet og regnes blant grunnleggerne av moderne vestlig medisin, er sitert på at «Faste er den beste medisinen – den indre legen».

Faste for å oppnå fysisk udødelighet

I kristen sammenheng er det ofte sagt at faste har vært et middel for å oppnå sjelelig renselse. Dette er imidlertid misforstått, ifølge Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved UiO. Endsjø, som har skrevet boka Udødelighetens historie, forklarer at det tvert imot er den fysiske kroppen kristendommen har søkt å gjenopprette gjennom faste - den fysiske kroppens evige liv.

- Sett fra et kristent synspunkt er mennesket skapt fysisk udødelig. Udødeligheten ble tapt gjennom syndefallet, men skal gjenopprettes ved dommedag. Jesus viste veien for hvordan dette kan gjøres. Det bygger seg opp til påsken, der Jesus dør på slutten og gjenoppstår.

Poenget er at når man knapt trenger mat, forespeiler man den udødeligheten man får tilbake som man hadde før syndefallet, forklarer Endsjø.

- Her var asketene sentrale, det var det at de nesten ikke spiste som gjorde dem hellige. Gjennom denne sultbaserte helligheten viste de for oss alle hvordan den lovede udødelighen kunne forespeiles.

Nei til kjøtt og sex

Faste i kristen sammenheng innebar å spise mindre og å unngå kjøtt. Hva var problemet med kjøtt?

- Kjøtt er dyr og forplantning, og dermed assosiert med seksualitet. Den opprinnelige tilstanden, tilstanden før syndefallet, var uten sex, ergo var dette den verste maten man kunne spise under fasten. I katolsk sammenheng kan man spise fisk fordi man trodde at fisk ikke hadde noe med seksualitet å gjøre. I den ortodokse kirken er de strengere på det igjen, der er fastekostholdet i klostrene utelukkende vegansk.

Det fantes imidlertid en vei til å forespeile fysisk udødelighet uten å si fra seg alle livets goder: Man kunne la en datter sitte hjemme som ugift, utsultet jomfru.

- Hun kunne ligne et levende skjelett, likevel ble synet beskrevet som vakkert, fordi det var så nært det guddommelige. Gjennom å avstå fra mat og sex mente man at hun brakte frelse til både seg selv og hele familien.

Fellesskap i faste

Om de store religionene har ulikheter og en historie med strid seg imellom, har de i hvert fall fasten til felles. Praktiseringen og motivene varierer riktignok noe. Ordet ramadan i islam betyr "stor hete". Dette tolkes som heten som renser og brenner bort synd og overtredelser, ifølge Store norske leksikon.

I jødedommen skal fasten bidra til selvinnsikt og anger i forbindelse med bønner om Guds hjelp og tilgivelse. Fasten brukes også for å minnes traumatiske hendelser i det jødiske folkets historie.

I hinduismen er faste en metode for å kontrollere sanser og følelser, men også en vei til syndeforlatelse, og et tegn på hengivelse og overgivelse til det guddommelige.

Tvang, men ingen straff

I kristendommens tidligere tider kunne faste også være en botshandling som enten ble gjennomført frivillig, eller ved tvang. Men det dreide seg ikke utelukkende om straff for å ha syndet, slik det lett kan oppfattes, ifølge Endsjø.

- Den som hadde syndet kunne bli tvunget til ulike botshandlinger, som pilegrimsturer, faste, eller å gi penger til et kloster. Målet var ikke å sende synderen til helvete, kristendommens mål er å frelse folk. Å reversere synden bidro til at man kom nærmere den opprinnelige tilstanden før syndefallet, med andre ord var det en mulighet til igjen å oppnå fysisk udødelighet ved dommedag.

Mens målet i buddhismen er at man skal ut av livshjulet, bort fra det materielle, er målet i kristendommen det stikk motsatte, påpeker Endsjø.

- I kristendommen er målet det materielle. Frelsen er fysisk. Med Jesus og Maria som forbilde skal man gjenopprette ødeleggelsene Adam og Eva gjorde.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.