Vi.no er både en nettavis og en Facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Undersøkelser viser at familie i dag står for cirka halvparten av den omsorgen som ytes eldre, målt i antall årsverk. Ektefeller, da oftest hustruer, og barn i 50 årsalderen står for det meste av omsorgen, opplyser Heidi Gautun, forsker ved NOVA, seksjon for aldersforskning og boligstudier.

Med den kraftige veksten i antall eldre over 80 år er det varslet at helse- og omsorgstjenestene vil ha store problemer med å dekke økningen i behov for omsorg på grunn av knapphet på personell.

Avhengig av pårørendes hjelp

– Endringene fører til at vi vil være avhengig av at så mange som mulig kan være i arbeid helt fram til pensjonsalder, sier hun.

– Vi vil også være avhengig av at generasjonen under de aller eldste yter omsorg når foreldrenes helse svikter og de blir hjelpetrengende. Presset på familien vil øke, men det spørs om familien vil være i stand til å yte mer omsorg enn det de gjør i dag.

Forskeren mener at det er stort behov for å utvikle en arbeidslivs- og velferdspolitikk som gjør det lettere for pårørende å kombinere jobb og omsorg for eldre.

– Hvis ikke, kan det økte presset på de voksne barna til de aller eldste føre til at noen pårørende ryker ut av arbeidslivet, velger deltid eller får økt sykefravær. Det kan også føre til økte kjønns- og klasseforskjeller, understreker Gautun.

– Vi ser at kvinner kan ha betydelig større omsorgsoppgaver i land som tilbyr mindre offentlige eldreomsorgstjenester enn Norge, forteller Gautun.

Råd mot ensomhet

Hun viser til Sverige hvor man ser at en innstramming i offentlig eldreomsorg har ført til noen kjønns- og klasseforskjeller:

– Forskere har påvist at kvinner med lav utdanning har fått økte omsorgsoppgaver, og disse omsorgsoppgavene har økt risikoen for å falle ut av arbeidslivet, sier Gautun.

Undersøkelser i Norge og andre land viser at holdninger, forståelse og tilrettelegging på arbeidsstedet betyr mye for hvordan ansatte opplever å kombinere jobb og omsorg for gamle foreldre:

• Arbeidstakere opplever at det kan være vanskelig å være ærlig om omsorgssituasjonen de står i. Omsorgsforpliktelser oppleves ikke som like legitime som forpliktelser overfor små barn.
• Kun 3 av 10 arbeidstakere oppgir i en norsk studie at sjefen er kjent med at de må stille opp for hjelpetrengende foreldrene. Like få forteller at de har gjort kollegaer kjent med situasjonen.
• Over halvparten av norske arbeidstakere i jobb- og omsorgsklemme har gitt uttrykk for at de ønsker mer fleksibilitet med hensyn til arbeidstid: Mulighet til å redusere eller forskyve arbeidstid, og mulighet til å jobbe hjemme.

Risiko for familiekonflikt

– Slik som vi lever i dag, er ikke samfunnet tilrettelagt for at foreldre kan bo hjemme når de blir veldig gamle og samtidig få tilstrekkelig med omsorg fra pårørende, sier familieterapeut Marianne Kjerschow ved Samtalen, en bedrift som tilbyr psykolog- , parterapi og familieterapi.

Flere får barn seint, og jobber fulltid. Kapasiteten til å pleie eldre foreldre kan fort bli sprengt. Kjerschow mener det er helt urealistisk å kreve at voksne barn skal måtte slutte i jobben for å kunne følge opp sine gamle foreldre, men ser at belastningen ved å bli dratt mellom jobb og omsorg for eldre kan tære på familierelasjoner:

– Det er normalt å kjenne på dårlig samvittighet fordi man ikke klarer å hjelpe til så mye for eldre foreldre, sier hun.

Får tilbake 91.000 kroner etter krangel med Statens pensjonskasse

Er man flere søsken, kan det fort bli uenigheter mellom dem.

– Noen tenker at det er rimelig å besøke foreldre oftere, noen er av annen oppfatning. En løsning på dette kan være at søsken snakker sammen i forkant, sier Kjerschow.

Et planleggingsmøte med familie og den eldre kan være lurt.

– Fortell hvor ofte dere tror at dere kan komme på besøk. Avtal hvem som kan stille opp med hva, og hvor mye, tipser familieterapeuten.

Eldreministeren: - Jeg er veldig opptatt av ensomhet

Hun tror også at forelderen kan føle seg til bry.

– Det er ikke godt å føle at barna får dårlig samvittighet. Om det er mulig å ha en åpen dialog med forelderen underveis, er det bra, avslutter Kjerschow.

Amerikanske forskere: Norge er verdens beste land å bli gammel i