(Vi.no): Kjenner du deg ofte trøtt og slapp? Er du mer tørst og må tisse ofte?

Det er ikke sikkert, men dette kan være symptomer på diabetes type 2, særlig hvis du er over 50 år.

Mange kan også leve med diabetes type 2 over flere år uten å merke noe til symptomene siden de ofte er utydelige og vanskelige å oppdage. Sykdommen kan altså utvikle seg langsomt over tid, ifølge Lommelegen.no.

Midjemålet avslører hvor usunn du faktisk er

Så hva bør man passe på for å forebygge diabetes type 2? Og hva gjør man om man først har fått denne diagnosen?

Noe av det viktigste å være klar over, er de skjulte sukkerbombene i mat.

Rammer flest eldre

- Jo eldre man blir, jo mer utsatt er man for å utvikle diabetes type 2, dette er tydelig dokumentert. Blant kvinner mellom 50-59 år er det tre prosent som har diabetes type 2, men i alderen 70-79 år er det ni prosent som er diagnostisert med dette. Det er tilsvarende tall for menn, forteller Birger Svihus, professor i ernæring ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, til Vi.no.

Årsaken til dette er usikkert, men grunnen til at noen utvikler diabetes type 2, er at cellene i kroppen som produserer insulin er utslitte, ifølge professoren. Det kan cellene bli hvis man har overbelastet kroppen med karbohydrater over lang tid:

- Noen er nok mer genetisk disponert enn andre. Men dette handler om kroppens evne til å håndtere store mengder karbohydrater, altså sukker, når man spiser mer karbohydrater enn man trenger som energi, sier Svihus.

Men hva er egentlig forskjellen på diabetes type 1 og type 2?

Diabetes type 1 kalles insulinavhengig diabetes. Her blir kroppens insulinproduserende celler oppfattet som et fremmedelement av immunforsvaret som ødelegger cellene. Dette må behandles med insulin i form av sprøyter eller insulinpumpe. Men det er type 2 som er den vanligste formen for diabetes, og det er flest godt voksne og eldre som får denne diagnosen.

I Norge har rundt 200.000 diabetes type 2, ifølge Folkehelseinstituttet. Type 2 kan reguleres og behandles ved vekttap, fysisk aktivitet og kosthold, men insulinmedikament er også nødvendig for de fleste, ifølge Diabetesforbundet.

Frukt kan være sukkerbomber

Et høyt inntak av karbohydrater over lang tid er altså den vanligste kilden til diabetes type 2. Alle vet at man ikke bør drikke mye sukkerholdig brus, spise mye godteri eller kake hver dag. Det mange ikke er klar over er at det i vårt daglige kosthold finnes mange skjulte sukkerbomber.

Professor Svihus nevner for eksempel brunost, som kan inneholde nærmere 50 prosent sukker. Dette gjelder også flere andre meieriprodukter, for eksempel yogurt som inneholder opp til 15 prosent sukker.

Og selv om eple-eller appelsinjuicen inneholder «naturlig» sukker, har denne sukkertypen akkurat samme effekt på kroppen som prosessert, hvitt sukker.

Og juicen inneholder svært mye sukker. Faktisk like mye, og i noen tilfeller mer sukker enn i brus som for eksempel sukkerholdig cola:

- Dette er noe man vanligvis ikke tenker på. Det er klart bedre å drikke naturlig juice enn brus fordi man får i seg mer viktige næringsstoffer, men i forhold til sukkermengde, er det like usunt som å drikke brus, sier Svihus.

Frukt er selvsagt bra å spise på grunn næringsstoffer som kroppen trenger, men det er faktisk noen fruktsorter som hører hjemme på desserttallerkenen fremfor i det daglige kostholdet, mener professoren:

Maten som er bra for deg

- Banan og druer inneholder ofte nærmere 20 prosent sukker, det er dobbelt så mye som i mange typer brus. Banan og druer bør heller være dessert som erstatter iskrem og kaker. Men enda bedre er det om man spiser ananas, appelsin eller eple til dessert, som inneholder halvparten så mye sukker som banan og druer, opplyser Svihus videre.

Vær obs på stivelse

Men det er ikke bare naturlig og prosessert sukker vi bør være obs på når det gjelder utvikling av diabetes type 2. Stivelse kan ha samme negative effekt på kroppen, og dette har det vært for lite fokus på, mener Svihus.

Føles som å tisse piggtråd

- Stivelsen er den andre typen karbohydrat, og det finner man i poteter og ulike kornslag, inkludert hvit ris, vanlig pasta og mais. Stivelse blir til glukose i kroppen og er altså sukker for kroppen. Stivelse er bedre enn det hvite sukkeret, men man bør unngå kornprodukter der stivelsen er rendyrket i produktet. Dette gjelder først og fremst siktet hvetemel, understreker Svihus.

Kroppen trenger selvsagt en viss mengde karbohydrater for å få nok energi, men det handler om å velge riktig type karbohydrater:

- Til middag er poteter bedre enn ris, pasta og pizzabunn som jo er som loff. Poteter inneholder 20 prosent stivelse mens ris, pasta og brød inneholder dobbelt så mye, forteller professoren videre.

Fem ting du bør vite om aldring

Han mener at flere bør spise god, gammeldags havregrøt og byggkorn-grøt.

- Grøt basert på fullkorn, poteter og flatbrød er fundamentet i kostholdet fra gamledager. Mange typer knekkebrød er også rik på fiber og inneholder frø som er mye bedre å spise enn brød, sier Svihus.

Forebygge diabetes type 2

Det er egentlig enkelt å forebygge diabetes type 2. Ifølge Svihus handler det først og fremst om å være i energibalanse:

- Altså ikke legg på deg. Det er delvis fordi det er en viss sammenheng mellom overvekt og diabetes type 2. Så beveg deg mer og pass på energiinntaket gjennom maten. Nøkkelen er å ikke ha et for høyt inntak av karbohydrater, sier han.

- Det svir voldsomt mellom lårene på hvert eneste skritt

Har du en mistanke om at du kan ha utviklet diabetes type 2, anbefaler professoren deg å spørre fastlegen om du kan få ta en oral glukose toleransetest. Dette gjelder særlig for de godt voksne:

- Blir du diagnostisert med diabetes type 2, må du foreta radikale endringer i kostholdet, og kutte enda mer ned på karbohydrater om du vil unngå medisinering som insulin. Det beste er å legge om kostholdet. Man må nok vinke farvel til kake, brus og saft- i alle fall kutte drastisk ned på dette. I tillegg bør man spise mye mindre poteter og brød, sier Svihus.

Samtidig er diabetes type 2 noe man fint kan lære seg å leve med. For det må man faktisk bare godta:

- Det er slik at man må regne med å passe på dette resten av livet, avslutter professoren.

Det er en grunn til at tilstanden kalles «den stille morder»

Gå til Vi.no-forsiden

Følg Vi.no på Facebook