Fritt behandlingsvalg: Dette har du rett på

Mange er ikke klar over retten til fritt behandlingsvalg - og andre blir motarbeidet av henvisende lege.

FRITT BEHANDLINGSVALG: Enn så lenge har du rett på fritt behandlingsvalg. Fra 2023 vil Arbeiderpartiet endre ordningen slik den er i dag. Veldig mange vet ikke om retten til fritt behandlingsvalg eller hvordan den fungerer. Foto: NTB/Shutterstock
FRITT BEHANDLINGSVALG: Enn så lenge har du rett på fritt behandlingsvalg. Fra 2023 vil Arbeiderpartiet endre ordningen slik den er i dag. Veldig mange vet ikke om retten til fritt behandlingsvalg eller hvordan den fungerer. Foto: NTB/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Støre-regjeringen ønsker å avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg slik det er i dag, med bakgrunn i at de ikke ønsker en privatisering av helsetjenesten. De ønsker heller å bruke pengene på å bygge ut det offentlige helsevesenet.

Dette skaper reaksjoner blant pasientorganisasjoner og drivere av private behandlingssteder - og flere uttrykker bekymring for hvilke konsekvenser dette kan få for pasientene.

Nøyaktig hva den varslede fjerningen av fritt behandlingsvalg vil bety, utover det som Kjerkhol har uttalt i sykehustalen, er imidlertid ennå ikke klart. Men det som ifølge sykehustalen er klart, er at endringen skal skje fra 2023.

Enn så lenge, ut 2022, er det altså fritt behandlingsvalg etter «gamle» regler som gjelder - og som du kan lese om her.

En av utfordringene med fritt behandlingsvalg slik det er i dag, er imidlertid manglende kunnskap om det hos pasientene.

Dette kommenterer også generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

– Alle har rett til å få behandling ved det sykehuset de selv ønsker – men vi tror at mange ikke er klar over denne rettigheten, eller hvordan de går fram. Vårt mål er at alle skal få behandling ved det offentlige sykehuset de selv ønsker, og at behandlingen skal starte raskest mulig, sier Ross til Vi.no.

Ifølge Helsedirektoratet har 63 969 pasienter fått behandling i private virksomheter gjennom fritt behandlingsvalg fra 2015 og til og med 2021 (foreløpige tall per 2021).

Mangel på informasjon

Nettopp mangel på informasjon vies en god del oppmerksomhet i en evalueringsrapport om fritt behandlingsvalg.

Der skriver de at valgfriheten som følger med fritt behandlingsvalg, oppleves som svært viktig for noen pasienter - mens andre pasienter ønsker seg denne valgfriheten, men har ikke hatt kjennskap til denne retten. De skriver at henvisere ikke er konsekvent i om de informerer pasienter om denne retten - og at noen motarbeider pasientens ønsker. Valgfriheten er derfor mer tilgjengelig for pasienter med kapasitet til å manøvrere seg gjennom systemet.

- Lite bruk av godkjenningsordningen kan skyldes at ordningen er komplisert og at viktig informasjon er vanskelig tilgjengelig. Potensielle brukere av fritt behandlingsvalg vet ikke engang om retten eller Helsenorges «Velg Behandlingssted», og at det å manøvrere seg til ønsket behandlingssted er avhengig av kunnskap, erfaring, tekniske ferdigheter, mentalt overskudd og støtte, står det i rapporten.

- Fastlegens (henvisers) rolle er viktig for at det skal fungere etter hensikten, men denne rollen forvaltes på svært ulikt vis. Det er heller ikke tilstrekkelig kunnskap og oversikt over ordningen blant helsepersonell (deriblant fastleger) - og også disse er i behov for veiledning.

Motarbeides

Rapporten inneholder også historier fra pasienter som forteller at de har fått informasjon om fritt behandlingsvalg ved en tilfeldighet, at de har opplevd feilinformasjon - for eksempel at det er fritt sykehusvalg og ikke fritt behandlingsvalg - og at andre har opplevd å bli direkte motarbeidet:

I rapporten skriver de at det var mange eksempler på pasienter som selv har ønsket seg til et spesielt behandlingssted, men blitt motarbeidet av den som henviser med beskjed om at de «må» et visst sted eller at de på grunn av tidligere behandling «tilhørte» dette behandlingsstedet. Noen pasienter har tatt kampen og involvert advokat, Pasientombud, Statsforvalter eller internasjonal ekspertise for å få oppfylt sitt ønske om behandlingssted.

Dette er fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalg handler om at pasienter kan velge om de skal bli behandlet på godkjent privat eller offentlig behandlingssted.

Det er det offentlige som tar regningen, og pasientens rettigheter er de samme uansett hvilket behandlingssted pasienten velger.

Du finner pasientinformasjon om fritt behandlingsvalg på Helsenorge.no. Der får du også oversikt over behandlingssteder, ventetider og annet.

Helfo: Slik fungerer fritt sykehusvalg i dag

I dag er det altså slik at du selv kan velge hvor du ønsker å få behandling, gjennom ordningen fritt behandlingsvalg.

Du kan i dag velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private behandlingssteder som er godkjent av Helfo. Per i dag er det godkjent 93 virksomheter i ordningen.

Ifølge Helsedirektoratet har 63 969 pasienter fått behandling i private virksomheter gjennom fritt behandlingsvalg fra 2015 og til og med 2021 (foreløpige tall per 2021). Nesten 60 000, som er de fleste av pasientene, har fått behandling innenfor somatikk (altså kroppslige eller legemlige plager).

Avdelingsdirektør Kristin Bøgseth ved Helfo pasientformidling, sier til Vi.no at for pasientene vil det ikke være noen merkbar forskjell, hvilken type behandlingssted du velger:

- Nei, et grunnleggende premiss ved fritt behandlingsvalgordningen er at pasientens rettigheter skal være de samme som det de ville vært i det offentlige, og kravet til leverandører skal ikke være lempeligere enn de krav som stilles til leverandører i den offentlige spesialisthelsetjenesten.

Forskjellen på de private virksomhetene

I ordningen skilles det altså mellom «private som har avtale med det offentlige» og «private behandlingssteder godkjente av Helfo».

Kjerkhol uttaler i sykehustalen at de vil beholde retten til å velge behandling blant de offentlige sykehusene og behandlingssteder som har avtale med de regionale helseforetakene.

I lys av det, kan det være viktig å vite forskjellen på de som har avtale og de som er godkjente. Bøgseth forklarer forskjellen slik:

  • «Private som har avtale med det offentlige» betyr de private leverandørene som de regionale helseforetakene gjennom anskaffelse har inngått avtale med om leveranse av ulike helsetjenester innenfor flere forskjellige fagområder.
  • «Private behandlingssteder godkjente av Helfo» betyr de private leverandørene som Helfo har godkjent etter forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjeneste mot betaling fra staten.

Fritt behandlingsvalg er kun tilgjengelig innenfor utvalgte områder av behandlingssystemet: Psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, tjenester innen somatikk, tjenester innen habilitering og rehabilitering - som bestemt i en egen forskrift.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.