Tsjernobyl-ulykken

Fortsatt høye nivåer av radioaktive stoffer i enkelte sopparter

36 år etter Tsjernobyl-ulykken er det fortsatt høye verdier av det radioaktive stoffet cesium-137 i sopp i enkelte deler av Norge. I større mengder er stoffet helseskadelig å innta.

BLEK PIGGSOPP: Piggsopp er en av soppartene hvor det kan være høye verdier av radioaktivitet i de områdene som ble mest utsatt for radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken. Foto: NTB
BLEK PIGGSOPP: Piggsopp er en av soppartene hvor det kan være høye verdier av radioaktivitet i de områdene som ble mest utsatt for radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Natt til 26. april 1986 eksploderte en av de fire reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl som ligger i dagens Ukraina. Eksplosjonen var så voldsom at taket på reaktoren ble blåst av, og enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og ført med vinden til andre områder - deriblant til flere områder av Norge.

Områdene der det regnet i dagene etter ulykken ble mest forurenset, og områdene nordvest på Østlandet, nord i Trøndelag og sør i Nordland ble hardest rammet av det radioaktive nedfallet, ifølge Miljøstatus. Fortsatt finner man spor etter ulykken som fant sted for snart 40 år siden i disse områdene - blant annet om man sanker sopp.

Sopp tar opp mye radioaktivitet

Ifølge Miljøstatus ble det etter ulykken målt høye nivåer av forskjellige radioaktive stoffer i lav, sopp, ferskvannsfisk, reinsdyr og utmarksbeitende sau i tiden etter ulykken. På lang sikt er det ett av disse stoffene, cesium-137, som har vært spesielt problematisk fordi det har en halveringstid på 30 år - det vil si at dette er tiden det tar før den radioaktive strålingen fra stoffet er redusert til halvparten.

Ifølge Mattilsynet har sopp en helt spesiell egenskap til å ta opp det radioaktive stoffet fra jorda - og enkelte matsopp er mer problematiske enn andre sopparter, selv om de vokser i samme område.

Runhild Gjelsvik er forsker i avdeling for strålevern og miljøforvaltning i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Hun forklarer hvorfor cesium-137 er problematisk når det fins i matvarer.

Radioaktive stoffer øker risikoen for å utvikle kreft

- Det finnes både naturlige og menneskeskapte radioaktive stoffer. Cesium-137 er et menneskeskapt radioaktivt stoff som dannes ved fisjon av uran, og var et av de radioaktive stoffene som ble spredd fra Tsjernobyl-ulykken i 1986 og fra atomprøvesprengninger i atmosfæren i 1950- og 1960-åra. Stoffet brytes ned sakte og er derfor fortsatt til stede i norsk natur, forteller Gjelsvik.

Hun sier videre at cesium-137 tas opp fra jorda av planter og sopp og overføres videre til ville dyr og dyr på utmarksbeite.

- Sopp kan ta opp mye radioaktiv forurensning fra jorda. Hvor mye forurensning soppen inneholder, varierer mellom områder og forskjellige arter. Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft, og risikoen øker med stråledosen, forklarer hun, samtidig som hun legger til at risikoen for helseskader som følge av Tsjernobyl-ulykken er svært lav for folk flest.

Sopp tar opp radioaktive stoffer fra jorda

- Hvorfor tar sopp opp mer av dette radioaktive stoffet, enn andre planter og vekster?

- Sopp lever enten som snyltere på levende organismer som hovedsakelig er planter, eller som nedbrytere på dødt organisk materiale i naturen. Soppen som vokser over bakken er fruktlegemet til soppen, men dette er bare en liten del av soppen. Soppen består hovedsakelig av et stort nettverk av fine tråder som vokser under bakken hvor de effektivt tar opp radioaktivt cesium. Dette kommer deretter ut i hatten til soppen som er den delen som vokser over bakken og som vi kaller sopp. Sopp kan derfor inneholde 10 til 1000 ganger mer radioaktivt cesium enn gress og urter, forklarer forskeren.

I disse områdene er det mest cesium-137

Det er spesielt enkelte geografiske områder i Norge som ble utsatt for den radioaktive forurensningen fra Tsjernobyl-ulykken.

- Ulykken rammet særlig områder i Nordland, Trøndelag, Jotunheimen og Valdres-området, men siden det nå er 36 år siden Tsjernobyl-ulykken er mengden cesium-137 i jorda halvert. Nivået i miljøet går likevel fortere ned enn mengden som finnes i jorda. På grunn av soppens evne til å ta opp radioaktivitet fra jorda er det fortsatt høye nivåer i enkelte sopparter fra de mest forurensede områdene, forklarer Gjelsvik.

Siden 1988 har Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet årlig overvåket nivåene av radioaktivitet i sopp fra områdene som fikk mest radioaktivt nedfall etter ulykken i -86.

- Fortsatt finner vi de høyeste nivåene i disse områdene, sier Gjelsvik.

Disse soppartene er radioaktive verstinger

Skal du sanke og spise sopp i disse områdene er det greit å være klar over at det er stor forskjell på hvor mye radioaktivitet de forskjellige soppartene tar opp fra jorda.

- Rimsopp, pluggsopp og blek piggsopp er såkalte radioaktive verstinger siden de tar opp mye radioaktivt cesium fra jorda, forteller Gjelsvik.

Soppfavoritten kantarell tar derimot opp lite radioaktivt cesium.

- Kantarell, fåresopp og rødskrubb tar opp lite radioaktivt cesium fra jorda, mens steinsopp, skjeggriske, brunskrubb, gulrød kremle og granmatriske ligger mellom disse ytterpunktene, forteller Gjelsvik.

Så høye er nivåene av de radioaktive målinger

Måleenheten for aktivitet av et radioaktivt stoff er becquerel per kilo. Ifølge Gjelsvik anbefaler Mattilsynet at du ikke får i deg mer enn 80 000 becquerel per år av radioaktivt cesium, og ingen bør spise mat som inneholder mer enn 20 000 becquerel per kilo.

- Høyeste enkeltmåling de siste fem årene var på en rimsopp fra Øystre Slidre i Innlandet i 2019 med 17000 becquerel per kilo. I Lierne i Trøndelag ble det samme år målt nivåer av cesium-137 i en pluggsopp på 18000 becquerel per kilo. Dette er ekstremverdier og store variasjoner. Gjennomsnittet for disse artene ligger mye lavere, påpeker forskeren.

- For eksempel er gjennomsnittet for cesium-137 i rimsopp fra Lierne og Øystre Slidre for de siste fem åra på henholdsvis 2800 og 4300 becquerel per kilo. Kantarell, som tar opp lite radioaktivitet fra jorda, har et snitt i Lierne på 400 becquerel per kilo, forteller Gjelsvik.

BEREDSKAP: Skulle det oppstå en krisesituasjon av større eller mindre omfang, som for eksempel et lengre strømbrudd, lønner det seg å ha noen ting i beredskap. Video: Berit B. Njarga. klipp: Tobias Fjeldvang. Vis mer

Hun påpeker at radioaktiv forurensning i mat i dag har svært liten påvirkning på stråledosen til de aller fleste, og utgjør i gjennomsnitt under 1 prosent av den totale stråledosen - men at det kan være viktig å tenke på hvor mye man spiser av de artene som tar opp mest radioaktivitet i de mest utsatte områdene.

Gjennomsnittsverdier av cesium-137 i 2017-2021

Soppart/StedAureDovreFolldalForsandHattfjelldalLierneOrkdalOrklandSelSør-VarangerTromsøØystre Slidre
Blek piggsopp435638522549
Brun kamfluesopp10271279941429
Brunskrubb573593711844022721849
Furumatriske12581
Granmatriske74417505894
Gulrød kremle104161074472189
Hulriske16871142
Kantarell69751424243
Mild gulkremle3481019794224
Piggsopp2571
Pluggsopp11372038060826348225
Rimsopp91230929502791392292173137424354
Rødbrun pepperriske712612513433018114990
Rødgul piggsopp2200
Rødskrubb46132692045030176661163
Sandsopp6944832110115309244
Seig kusopp2456270
Skjeggriske66229126368679
Smørsopp33130221
Steinsopp10267444517614
Svartbrun rørsopp6828120
Svartriske198388

Gjennomsnittstall for utvalgte sopparter og utvalgte kommuner fra Program for overvåkning av radioaktivitet i sopp som koordineres av DSA

- Personer som spiser svært store mengder utmarksprodukter fra områdene som ble mest forurenset etter Tsjernobyl-ulykken, kan likevel få et betydelig bidrag til stråledosen fra mat. I praksis dreier dette seg i størst grad om reindriftsutøvere med et tradisjonelt svært høyt inntak av reinsdyrkjøtt, men også jegere og de som sanker mye fra naturen vil kunne få et bidrag til stråledosen, understreker hun.

Gjelsvik legger til at det er utarbeidet egne kostholdsråd for de som spiser mye viltkjøtt og ferskvannsfisk eller plukker mye sopp og bær i områder som fikk radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken, og hvis man plukker arter som tar opp mye radioaktivitet i et område med mye nedfall, kan man bruke kostholdsrådene til å begrense stråledosen. Du kan lese mer om disse kostholdsrådene på Matportalen.no.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet gjennomfører årlig målinger av radioaktive stoffer i sopp i følgende norske kommuner:

Aure, Dovre, Folldal, Forsand, Hattfjelldal, Lierne, Orkdal, Orkland, Sel, Sør-Varanger, Tromsø og Øystre Slidre

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.