Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Burde arbeidsavklaringspenger (AAP) avkortes mot arbeidsinntekt? spør forskerne Andreas Myhre og Eirik Grønlien i Nav i en fersk rapport.

De har sett på hvilke konsekvenser det vil få for ulike grupper AAP-mottakere dersom ytelsen endres til å avkortes mot arbeidsinntekt.

Og den korte konklusjonen, som forsker Eirik Grønlien forteller under presentasjonen av rapporten, er denne:

- De som vil bli påvirket av en eventuell omlegging, er først og fremst AAP-mottakere som er i arbeid. De som vil komme dårligere ut hvis AAP avkortes mot arbeidsinntekt, og ikke arbeidstimer, er først og fremst mottakere med høy arbeidsinntekt. Mottakere med lav arbeidsinntekt vil stort sett komme bedre ut.

Annonsørinnhold

Nordea pensjon

Ved en eventuell endring slik at AAP skal avkortes mot inntekt, foreslår forskerne at det innføres et fribeløp, slik det er for uføretrygd og overgangsstønad i dag.

Vi forteller mer om konsekvensene av en omlegging av AAP med avkortning mot lønnsinntekt, lenger nede i artikkelen.

Millionsmell for uføre: 223 000 kr mindre utbetalt - hvert år

Vi Pluss

Siw (50) var «flink pike»: - Jeg taklet ikke livet mitt

Vi Pluss

- Som AAP-mottaker går du med fotlenke, du er ikke et fritt menneske

Elisabeth Toresen er leder av AAP-aksjonen og et kjent fjes når det kommer til spørsmål om uføretrygd og AAP. Hun har selv vært rådgiver i Nav, før hun ble syk og da fikk oppleve Nav-systemet fra den andre siden. Og siden da har hun kjempet en kamp for de trygdedes rettigheter.

Thoresen var til stede under Nav-arrangementet der blant annet rapporten om mulige endringer av AAP-ordningen ble presentert - i tillegg til flere andre rapporter om AAP-ordningen og brukerne.

Hun forteller at hun selv opplevde å ikke vite om hun hadde penger til neste måned - og hvordan denne usikkerheten bare gjorde henne sykere. Hun etterlyser fokus på resthelse heller enn restarbeidsevne. Og hun mener tilliten mellom pasient, Nav-veileder og helsevesen må bedres.

- Når du mottar AAP, er du syk, poengterer Thoresen, og etterlyser mye mer samarbeid mellom behandlende lege og Nav-veiledere - slik at alt av dokumentasjon og utredning er klart den dagen det kommer til at man søker uføretrygd.

Dette bør godt voksne huske i skattemeldingen

Vi Pluss

Også voksne kan få tannbehandling på statens regning

Vi Pluss

- Vi må få slutt på den evindelig runddansen, vi har så mange som har mottatt helserelaterte ytelser i 10-15 og over 20 år, men som fortsatt er uavklart i Nav - og det er helt meningsløst, sier Thoresen.

- Som AAP-mottaker er du ikke et fritt menneske, du har ikke krav på ferie - og du føler at går med fotlenke. Samtidig som at du skal fikse din egen hverdag med ofte veldig store helseutfordringer - og dette er ikke ok.

Som vi forteller ovenfor, foreslår forskerne at om AAP skal avkortes mot arbeidsinntekt, burde det innføres en liknende ordning som for uføretrygd og overgangsstønad.

Thoresen poengterer at uføre ser at det ofte ikke lønner seg å jobbe:

- Den arbeidslinjen vi i dag snakker om, gjennomsyrer alt av lovverk, arbeidsrutinene til Nav og det politiske miljø. Det skal sies at det skal lønne seg å jobbe. Vi som uføre ser at det lønner seg veldig ofte ikke å jobbe. Kompensasjonsgraden kommer inn, fratar deg inntekt, så kommer skatt, så mister du barnetillegg, så mister du bostøtte og sånn fortsetter det. Og når du summerer opp, sitter du ikke igjen med særlig mye.

Jobbe som ufør? Slik påvirker yrkesinntekt hva du får i uføretrygd og uførepensjon

Vi Pluss

AAP, meldekort og veien fremover

I dag reduseres AAP mot antall arbeidede timer som rapporteres inn på et meldekort hver 14. dag av brukerne.

Det nye forslaget som forskerne har vurdert, er om AAP burde avkortes mot arbeidsinntekt, samt at ytelsen skal graderes ved innvilgelse, på samme måte som for uføretrygd. Forslaget er fremmet av Sysselsettingsutvalget (i NOU 2019: 7).

Meldekortet er også noe som forskerne Myhre og Grønlien omtaler i analysen om konsekvensen av en eventuell omlegging av AAP.

- Meldekortet medfører mye merarbeid for brukeren, og det tar mye tid. Vi må huske at dette er snakk om syke mennesker, og det stresset som meldekortet medfører, kan være belastende for mange, sier Grønlien under presentasjonen av rapporten.

Det er 13 år siden AAP kom inn og erstattet de tre tidligere ordningene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad (2010). I 2018 ble maksimal stønadsperiode redusert fra fire til tre år. Vilkårene for forlengelse ble skjerpet - og det ble innført karensår. Karensåret er nå fjernet, og selv om AAP fremdeles er en tidsbegrenset stønad, er det åpner for forlengelse.

Vanskelig økonomi eller gjeld? Dette skal Nav gi deg

Vi Pluss

Marie-Louise ropte og skrek til mann og barn: - Jeg kunne ikke styre sinnet mitt

Vi Pluss

- Bedre insentiver til å jobbe

- En vesentlig fordel med å avkorte ytelsen mot inntekt istedenfor arbeidstimer, vil være at det gir bedre insentiver til å jobbe også i tilfeller der arbeidet gir en relativt lav lønn, konkluderer forskerne i rapporten.

De forklarer at dersom ytelsen blir avkortet mot arbeidstimer, slik som i dag, reduseres ytelsen med et fast kronebeløp for en viss stillingsprosent uavhengig av lønnen. Avkortningen vil avhenge av tidligere inntekt, ettersom dette brukes til å beregne størrelsen på ytelsen.

- Dermed vil mottakere med en relativt lav lønn og relativt høy tidligere inntekt, få høy avkortning og dårligere insentiver til å jobbe. I tilfeller der lønna er lavere enn ytelsen, vil det ikke lønne seg å jobbe, skriver forskerne.

Lever med kreft: - Jeg vil heller ha 10 minutter med Charlotte, enn ingen

Vi Pluss

Overvekt og helseplager: Grethe (62) halverte egen kroppsvekt

Vi Pluss

Regjeringen har varslet gjennomgang

På tross av at forslaget fra Sysselsettingsutvalget kom i 2019, er det fremdeles ikke vedtatt noe politisk om dette. Men regjeringen varsler en gjennomgang av arbeidsmarkedstiltak i løpet av året, som omtales i Stortingsmelding om Nasjonalbudsjettet for 2023:

- Arbeidsmarkedstiltakene må brukes på en effektiv måte for å få flest mulig raskt ut i jobb. Sysselsettingsutvalget pekte på at det var behov for mer kunnskap om effekter av arbeidsmarkedstiltak, og at det også er behov for nytte-kostnadsanalyser. Regjeringen legger opp til en områdegjennomgang av arbeidsmarkedstiltak i 2023. Formålet er å vurdere om det er mulig å oppnå raskere og mer stabil tilknytning til arbeidslivet for flere gjennom mer effektiv og kunnskapsbasert bruk av arbeidsmarkedstiltak.

Hva skjer med lånet ditt om du blir ufør, må på AAP - eller privatøkonomien plutselig endrer seg?

Vi Pluss

Slik kan du få med pensjoner og Nav-ytelser til utlandet

Vi Pluss

Taper penger: Uføretabbene du ikke må gjøre

Vi Pluss