Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Hvilken blodtype du har, kan være knyttet til hvor høy risiko du har for å bli rammet av hjerneslag før du er 60 år. Det viser en ny metastudie utført ved University of Maryland School of Medicine (UMSOM) i USA. Studien er publisert i tidsskriftet Neurology, og omtalt på forskningsnettstedet Science Daily.

Forskerne analyserte og sammenlignet resultatene fra 48 andre studier på genetikk og hjerneslag. Dataene ble samlet inn fra 17 000 slagpasienter og en kontrollgruppe på nærmere 600 000 friske personer som aldri hadde opplevd slag.

Resultatene var tydelige: Studien fant at personer som ble rammet av slag tidlig, det vil si før fylte 60 år, oftere hadde blodtype A og sjeldnere hadde blodtype 0 sammenlignet med personer som fikk slag sent i livet eller aldri hadde opplevd slag i det hele tatt.

Maten som er snill mot hjertet

Vi Pluss

Gir hvitløk bedre helse, eller er det en myte?

Vi Pluss

Vanligste blodtype i Norge

Etter å ha justert for andre faktorer, konkluderte forskerne med at personer med blodtype A har 16 prosent økt risiko for å få slag tidlig enn personer med andre blodtyper. Har du blodtype 0, derimot, har du 12 prosent lavere risiko for å få slag enn de med andre blodtyper.

På verdensbasis er 0 den vanligste blodtypen. Men i Norge er situasjonen litt annerledes: Her er A den vanligste blodtypen. Ifølge Store Medisinske Leksikon har 49 prosent av oss nordmenn blodtype A - med andre ord er halvparten av oss litt mer utsatt for å få tidlig slag enn andre.

På den annen side er 0 den nest vanligste blodtypen her til lands: 39 prosent av oss har blodtype 0, og er dermed litt mer beskyttet mot å få slag enn resten.

Mangler diagnose og lider i stillhet: Migrene-hjelpen mange aldri får

Vi Pluss

Slik bør du trene i overgangsalderen

Vi Pluss

Vanligste årsak til uførhet

Hvert år får cirka 12 000 nordmenn hjerneslag, og det er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Hjerneslag er den vanligste årsaken til uførhet, samt årsak nummer én til innleggelse ved sykehjem. Hjerneslag er også årsaken til, eller en viktig medvirkende årsak til om lag halvparten av alle demenstilfeller i Norge.

Forskerne understreker at den økte risikoen for tidlig slag for personer med blodtype A er beskjeden, og at man ikke bør bekymre seg for å få tidlig slag eller gjennomgå medisinske undersøkelser kun fordi man har denne blodtypen.

De vet fortsatt ikke med sikkerhet hvorfor det å ha blodtype A gir økt risiko for tidlig slag, men antyder at det kan ha sammenheng med egenskaper i blodet, blant annet til å danne blodpropper. Tidligere studier har vist at personer med blodtype A også har noe økt risiko for å få blodpropp i leggene, såkalt dyp venetrombose.

Bedre behandling mot hjerneslag

Vi.no har tidligere skrevet om at behandlingen ved hjerneslag er blitt bedre - men det krever at de som rammes får rask nok hjelp.

- De siste 10 årene har vi fått muligheten til å behandle blodpropper i hjernen med medisiner som løser opp blodproppen. Da kan vi behandle hjerneslag slik at lammelser og andre følger av hjerneslaget går helt tilbake. Det haster å få gitt denne behandlingen, uttalte Stephen Sollid, sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse tidligere i år.

- I stedet for å bli pleietrengende resten av livet kan de som får hjerneslag komme tilbake til et helt normalt liv, sier Sollid.