Alzheimers sykdom

Forsker på Alzheimer-blodprøve

Ville du ha ønsket å vite om du var disponert for samme sykdom som gradvis fratok deg mammaen din? Sigurd (22) og Christine (37) måtte stille seg det uungåelige spørsmålet.

NÆRT FORHOLD: Annikken Annexstad og datteren Christine Mølmann Annexstad har vært mer venninner enn mor og datter. Da Annikken fikk diagnosen Alzheimers sykdom flyttet Christine fra Oslo og hjem til Nord-Norge for å passe på moren. Foto: Petter Strøm/ NRK
NÆRT FORHOLD: Annikken Annexstad og datteren Christine Mølmann Annexstad har vært mer venninner enn mor og datter. Da Annikken fikk diagnosen Alzheimers sykdom flyttet Christine fra Oslo og hjem til Nord-Norge for å passe på moren. Foto: Petter Strøm/ NRK Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en Facebookgruppe for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Forskere i blant annet USA jobber med en ny, enkel blodprøve som skal kunne avdekke begynnende Alzheimer.

En amerikansk studie, som ble gjennomført av forskere ved Washington University School og Medicine i Missouri, viser at en blodprøve i ni av ti tilfeller kan avsløre Alzheimer, melder Forskning.no.

Forskere fra Sverige, Tyskland og Storbritannia har også nylig kommet fram til lignende resultater gjennom forskning på blodanalyse.

Evandro F. Fang forsker på Alzheimers sykdom ved avdeling for klinisk molekylærbiologi ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Han er positiv til forskningsresultatene fra USA og Europa.

Håp om tidlig testing

Ifølge VG jobber også Fangs forskergruppe ved UiO med å finne ut om blodprøver kan avdekke Alzheimer.

- Det er veldig oppmuntrende å se at det kan være mulig å avdekke sykdommen med en blodprøve, men vi trenger flere verifiserte studier før en slik metode kan tas i bruk, sier Fang til Vi.no.

TRE GENERASJONER: Hele familien samlet: Christine med sønnen William Krisander (2) på fanget. Sigurd og Annikken. Det var stort for Annikken å bli bestemor. Barnebarnet er til stor glede for henne. Foto: Privat
TRE GENERASJONER: Hele familien samlet: Christine med sønnen William Krisander (2) på fanget. Sigurd og Annikken. Det var stort for Annikken å bli bestemor. Barnebarnet er til stor glede for henne. Foto: Privat Vis mer

Fang håper det vil bli vanlig å bruke blodprøver for å diagnostisere Alzheimer i nær framtid i Norge og i resten av verden.

Ifølge Fang kan en tidlig diagnose gi bedre mulighet for behandling.

Det finnes ingen kur mot sykdommen i dag, men studier viser at trening og medisinering kan bremse utviklingen av sykdommen.

Moren fikk Alzheimer

Annikken Annexstad fikk diagnosen Alzheimers sykdom i ung alder. Rundt tre år etter at hun fikk diagnosen er det ikke lenger sammenheng i tankene hennes. Hun vet ikke hva et kjøleskap er og får besøk fra hjemmesykepleien flere ganger daglig.

For Annikken har det vært viktig å bryte tabuet om Alzheimer. Barna Sigurd Mølmann Annexstad (22) og søsteren Christine Mølmann Annexstad (37) har derfor fortalt morens historie til Vi.no.

Annikkens forandring var en stor kontrast til den aktive mammaen de kjente. For Christine og Sigurd er det en konstant sorg å se hvordan moren forsvinner litt etter litt. De har måttet stille seg det uungåelige spørsmålet: Vil vi også kunne få sykdommen?

Vurderer fram og tilbake

I Sigurd og Christines familie er det bare Annikken som har fått diagnosen Alzheimer.

Christine forteller at hun er svært bevisst på kostholdet og spiser matvarer som styrker immunforsvar og kognitiv helse.

Christine har vurdert fram og tilbake om hun skal ta en DNA-test for å sjekke om hun er disponert for å få Alzheimer.

- Jeg har aldri kommet fram til et klart svar. Hvis det kommer en enkel blodprøve som kan gi dette svaret, og som kan føre til at man kan bremse eller stoppe sykdommen, så er svaret helt klart ja.

Tar sunne valg

- Jeg må gjøre det jeg liker å gjøre i livet. Livet er kort og man skal være død lenge, sier Sigurd.

Han har tenkt å ta en gentest for å finne ut om han er disponert for Alzheimer.

- Hvis sykdommen skulle slå ut når jeg er mellom 50 og 60 år, så kan mye ha skjedd innen vitenskapen. I dag tar jeg sunne valg og er opptatt av helse. Jeg holder meg for eksempel unna kunstige søtstoffer og spiser vitaminer, mineraler og antioksidanter. Mammas sykdom har ført til at det er naturlig at jeg setter meg inn det, sier han.