Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Kvinnehelseutvalget har i dag lagt fram en stor og omfattende rapport om kvinnehelse, hvor de peker på utfordringer og tiltak.

Leder av kvinnehelseutvalget, professor Christine Meyer, overleverte rapporten til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol 2. mars. Nå skal rapporten og forslagene ut på høring – og Kjerkol uttaler at de tar sikte på å komme med en Kvinnehelsestrategi tidlig i 2023.

Jo, hormonbehandling er trygt. Her er det du må vite

Vi Pluss

Hodepine kjent problem i overgangsalderen: Se ekspert-rådene

Vi Pluss

Som også Kjerkol uttalte på pressekonferansen da rapporten ble presentert:

– Med så mange forslag er det viktig at vi prioriterer riktig – og vi ønsker derfor tydelige innspill i høringen, på hva som bør tas fatt i.

Totalt foreslår utvalget 75 tiltak for kvinnehelse, og blant dem er altså som vi nevner innledningsvis: Hormonbehandling på blå resept.

For som Vi.no tidligere har skrevet om: I dag må de aller fleste kvinner som ønsker å benytte hormonbehandling for symptomer på overgangsalder, selv betale for medisinene.

Hormonbehandling er nemlig per i dag ikke dekket av blåreseptordningen. Og vi betaler 181 mill. kr i året for medisiner mot plager i overgangsalder.

- Kvinners helse har lav status

Kvinnehelseutvalget ble nedsatt av regjeringen Stoltenberg i 2021 – og videreført med noen endringer av regjeringen Støre.

Utvalget ble bedt om å se på utfordringer blant kvinner når det gjelder risiko og forekomst av sykdom, og bruk av helse- og omsorgstjenester. Utvalget ble også bedt om å undersøke hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og i forskning og utdanning.

- Vi har oversett den store forskjellen: Kjønn har betydning for kvinners helse. Fraværet av et systematisk arbeid på feltet er påfallende, og står i kontrast til den politiske ambisjonen om å løfte kvinnehelsefeltet, skriver utvalget i rapporten.

Det er en svært omfattende rapport, og utvalget lanserer 75 tiltak for kvinnehelse og det er perspektiver for kvinner i ulike livsfaser og aldre. Utvalget konkluderer med at det fire hovedutfordringer:

• Kvinners helse har lav status.
• Mangelfull samordning gir dårligere helsetjenester.
• En sviktende kunnskapsbru er et hinder for at kunnskap når fram til tjenestene.
• Kvinners stemmer får for lite gjennomslag.

– Målet er ikke å gi like tjenester – men likeverdige tjenester, oppsummerer Meyer.

Jette (60) ble influenser i moden alder: - Eldre vil ikke sitte i et hjørne, de vil ha noe ut av livet

Vi Pluss

Endelig hjelp mot tørre slimhinner: - Plagene forsvant med en gang

Vi Pluss

Dette er forslagene for kvinner «midt i livet»:

• Etablere et nasjonalt kompetansesenter for kroniske smerter
• Utvide muligheten for blå resept eller individuell refusjon i forbindelse med hormonbehandling i overgangsalderen
• Øke kunnskapen om overgangsalder og arbeidsliv
• Prioritere forebyggende behandling av beinskjørhet

- Preges av symbolpolitikk

Utvalget skriver i rapporten at de fleste kvinner i Norge har god helse – men at de likevel merker seg negative trekk ved kvinners helseutvikling de siste 20 åra.

– Utvalget legger til grunn at vi må forstå disse utviklingstrekkene i lys av kvinnehelsens lave status, den mangelfulle samordningen av helse- og omsorgstjenestene, at viktig kunnskap ikke når fram, og at kvinners stemmer får for lite gjennomslag, skriver utvalget.

De poengterer at kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv, og de rammes ulikt av sykdom. Og at dette perspektivet må ligge til grunn for å sikre gode helsetjenester for alle, uavhengig av kjønn.

– I dag finnes ikke en forvaltningsstruktur som ivaretar hensynet til kjønn og kjønnsforskjeller i helse. Fraværet av et systematisk arbeid er påfallende, og står i kontrast til den politiske ambisjonen om å løfte kvinnehelsefeltet. I dag preges feltet av symbolpolitikk og enkelttiltak som tåkelegger behovet for nødvendige systemendringer. Stadig mer forskning tilsier at muligheten til god helse og likeverdige helsetjenester forutsetter at man anerkjenner betydningen av kjønn for helse. Likevel holdes det fremdeles fast på en kjønnsnøytral utforming av helse- og omsorgspolitikken i Norge, påpeker utvalget.

Slik bør du trene i overgangsalderen

Vi Pluss

De skriver at betydningen av kjønn vektlegges verken i folkehelsearbeidet, i helse- og omsorgstjenesten, eller i helsefaglig forskning og utdanning – som får uheldige konsekvenser for politiske prioriteringer, utvikling og formidling av ny kunnskap, for hvordan kvinner blir møtt i helse- og omsorgstjenesten og hvilken behandling de får.

– Dette bekreftes av kvinner som har stått fram med egne historier om mangelfull oppfølging i tjenestene. Når vi overser den store forskjellen, lykkes vi ikke med å sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet for alle. Utvalget peker på fire områder der manglende anerkjennelse av kjønns betydning for helse er særlig framtredende.

Blå resept: Reglene, begrensningene og mulighetene

Vi Pluss

Misfornøyd med legen? Slik klager du

Vi Pluss

- Jeg er ikke lenger det viktigste i mine barns liv, og det er en sorg

Vi Pluss