Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
– Min generasjon har så mange regler som har overlevd siden 50-tallet. Mange blir innhentet av gamle konvensjoner når de mister østrogenet. Det er «eldre kvinner kan ikke kle seg sånn», «de kan ikke ha kort skjørt og ha slik sveis». Forakten for en selv og andre gamle damer tyter ut. De gamle reglene ligger der i sjela, sier forfatter og mangeårig radiodokumentarist Berit Hedemann (71) til Vi.no.
Hedemann tilhørte 68-erne. Seksuell frigjøring sto på agendaen, men ifølge henne ble ikke endringen når alt kom til alt så veldig stor. Hun mener det er større aksept for seksuelle lyster blant menn oppi åra enn for kvinner. Og kvinner med sterke seksuelle lyster har færre muligheter enn menn til å få sexpartnere.
– Har du opplevd alderisme?
– Ja ja, absolutt! Det står det mye om i boka. Det har hovedpersonen Birgit også opplevd. At kvinner blir usynlige idet østrogenet forlater dem. Det virker som om menn kan lukte det på flere hundre meters avstand, og at andre kvinner også gjør det. De ser raskt at den eldre kvinnen ikke er noen konkurrent.

Denne tabben gjør at eldre arbeidssøkere ikke får jobb
Vi PlussAldrende, kåt kvinne
Birgit Bergemoen er Hedemanns romankarakter i Bjørnejegerskens bekjennelser som kom i 2018. Teaterstykket med samme navn har nylig hatt premiere på Teater Innlandet, og fikk terningkast seks i Hamar Arbeiderblad. Ifølge NRK er forestillingen på turné i Innlandet, og skal seinere til Den Nationale Scene i Bergen.
Birgit Bergemoen er en aldrende kvinne som har gått av med AFP, solgt villaen på Oslo vest og flyttet til en øde gård i en avdal på Østlandet. Her vil hun reise et tempel for godhet, fordi hun syns hun har opplevd for mye svik og ondskap. Hun tenker over valgene hun har tatt i livet. Om konflikten mellom det å være en god mor og leve ut sitt seksuelle begjær. En voksen datter konfronterer henne med de dårlige resultatene av valgene hun har gjort.
Birgit er bitter og sur, men også galgenhumoristisk og morsom.
– Hun føler seg som et offer for tida hun har levd i. Hun har levd uten likestilling verken seksuelt eller yrkesmessig, sier Hedemann.

– Mange tror de er helt alene i denne situasjonen
Lukten av pikk
Romanens hovedperson er fortsatt et erotisk menneske. Hun er kåt og kjenner igjen sine egne lyster i diktene til Enheduanna, kvinnen som skrev verdens første kjente dikt, mange av dem erotiske.
« … og så luktet jeg på fingrene mine, de luktet pikk» er en pikant setning i Bjørnejegerskens bekjennelser.
– Vil du få leseren eller publikummeren til å rødme?
– Nei, jeg har bare skrevet det fordi det er den rette måten å skrive det på. Det er jo ingen som sier til seg selv «de luktet penis». Det går ikke, ler Hedemann.
– Jeg ville bare beskrive det vi faktisk tenker. Kvinner tenker også selvfølgelig sånn.

Mindre seksuell lyst: Overraskes over behandlingen legen foreslår
Kvinnens begjær underfortalt
– Birgit har sterk seksualitet og det er et viktig element, understreker Hedemann.
At Enheduannas erotiske dikt ble et tema i romanen var ikke tilfeldig.
– Det er mye fokus på sex i samfunnet, men jeg har aldri lest slike dikt i hele mitt liv! Dikteren begjærer en mann hun synes er deilig. I poetiske vendinger beskriver hun hvilke deilige ting han gjør med henne. Hvor finner vi det nå til dags? Det er underfortalt hvor sterkt kvinner begjærer menn, sier Hedemann.
Gjennom 25 år som journalist i Radiodokumentaren på NRK har Hedemann samlet historier, nesten som en sosialantropolog. Historier som ikke har kunnet bli formidlet av etiske årsaker kan fritt få liv i fiksjonen. Hun mener konflikten mellom å være en god mor og seksualitet er allmenn. Tilbakemeldingene fra yngre og eldre kvinner er at de kjenner seg igjen i romanen.
– Jeg synes det er kjempeviktig å være mor, men å være der hele tida for barna kommer noen gang i konflikt med det å være seksuelt aktiv med far til barnet eller eventuelt utroskap som det er ganske mye av. De fleste kvinner vil være en god mor, men velger ikke sjelden seg selv og egne lyster framfor barna, men det er jo helt tabu å snakke om, sier hun.

Ikke som før, men bedre enn noen gang
– Skal ikke være kåt gammel kjerring
Hedemann tror samfunnets fordommer påvirker aldrende menneskers seksuelle utfoldelse.
– Jeg tror absolutt det påvirker hvordan vi oppfører oss og hvordan vi forholder oss til vår egen seksualitet. Du skal ikke være kåt, gammel kjerring. For eldre kvinner er det ikke tillatt å vise lyst, men eldre kvinner onanerer og har orgasmer. Det er en grunnleggende drivkraft. Vi blir fratatt muligheten til erotisk nærhet.
– Hva kan vi gjøre med det?
– Vi kan gjøre noe med våre egne holdninger og tillate oss å være seksuelle vesener og slåss mot den indre fienden som sier at det er pinlig og stygt og at du er for gammel.

– Skal kunne ha god sex til vi er 90 år
«Luksusgenerasjonen»
Hedemann er det man kan kalle en sein romandebutant. Hennes første voksenroman All min forakt. En kjærlighets historie skrev hun etter at hun ble AFP-pensjonist som 62-åring.
– Det er en fantastisk ting å få gjøre noe jeg har hatt lyst til etter at jeg har gjort min jobb i samfunnet. Det er meningsfullt å formidle erfaring gjennom fiksjon, sier hun og beskriver sin generasjon som en «luksusgenerasjon».

- Vi må snakke om senior-sex og tørre slimhinner
– Vi har kommet ut av arbeidslivet med gode pensjoner og mange har relativt god helse. Har du god helse har du muligheten. Staten betaler deg penger for å eksistere. Det er «vær så god Berit, her er pengesekken din». Jeg har hatt lyst til å skrive hele livet, men som skilt og med to barn har jeg ikke hatt råd til å skrive med den usle inntekten ei bok gir, sier Hedemann og understreker:
– Å kunne benytte seg av muligheten forutsetter god helse. Jeg vet jo ikke hvor lenge jeg kan fortsette å gjøre det jeg vil fysisk og psykisk. Det er uforutsigbart.
Hun tror det vil komme enda flere «AFP-romaner» etter hvert.
– Det er mange som sitter med erfaringer de har lyst til å formidle videre. Hans Fredrik Dahl har jo kommet med to bøker nå i høst og han er 80 år.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.