Musikk og alzheimer

– For oss er dans god medisin

Kari Eriksen (78) hadde aldri trodd at hun skulle ta fram sangboka og synge til ektemannen Bjørn (78). Men det var før musikk ble en viktig del av hverdagen til ekteparet.

SVINGOM: Kari og Bjørn har danset mye gjennom livet. Bjørn finner raskt trinnene og rytmen etter musikken og svinger Kari rundt omkring i stua. Foto: Ellen Jarli
SVINGOM: Kari og Bjørn har danset mye gjennom livet. Bjørn finner raskt trinnene og rytmen etter musikken og svinger Kari rundt omkring i stua. Foto: Ellen Jarli Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– «Godnatt min prins» er en sang som Bjørn liker godt, forteller Kari der hun sitter i sofaen i den hyggelige leiligheten hun deler med ektemannen på Sætre i Hurum. Fra stua har de panoramautsikt mot båthavna og livet på sjøen som begge elsker.

Det er onsdag. På stuebordet ligger en stabel sangbøker og ved siden av Kari og Bjørn sitter musikkterapeut Kristi Stedje. Kristi er doktorgrads-stipendiat ved Norges musikkhøgskole og en av flere forskere som tester effekten av musikk på personer med demens som bor hjemme.

Studien «Homeside» er et internasjonalt prosjekt med rundt 1000 deltakere rettet mot hjemmeboende personer med denne diagnosen. Bjørn har alzheimer, og er også rammet av afasi. Ekteparet ble med i «Homeside» i fjor høst, og er siden mars fulgt opp hjemme av Kristi.

For Kari og Bjørn Eriksen er musikkterapeuten en slags coach som på en myk og tilforlatelig måte pusher dem til å bruke musikk mer aktivt. Det kan være å lytte til musikk, synge, bevege seg og eventuelt spille et instrument, alt for å stimulere til en annen type kommunikasjon og kontakt.

Forandring

Da Bjørn fikk alzheimer-diagnosen for fire år siden, ble det store forandringer i livet til ekteparet. Og at han i tillegg sliter med å uttrykke seg, gjør det ekstra vanskelig.

– Mye er tungt og trist, medgir Kari.

– Men når jeg i slike stunder setter på musikk og tar en dans er det god medisin altså, fortsetter hun.

Hun går bort til tv-en som står i hjørnet, og søker seg fram til «På dansefoten» med Ole Ivars. Snart finner paret god takt og rytme i dansen på gulvet. De veksler blikk, og svinger rundt mens «Kongen av campingplassen» runger fra NRKs nettspiller.

– Det er ikke alle jeg greier å danse med, men med Bjørn fant jeg takten, forteller Kari. Nå tar de to ofte en svingom på stua.

– Når det er litt fart, blir vi revet med, da kommer dansefoten. Men hvis vi blir litt sjenerte for naboen, havner vi helt inntil kjøkkendelen, innrømmer Kari og smiler.

De to har tidligere gått på kurs ved Bårdar danseinstitutt og praktisert både sving, tango og cha-cha-cha.

Da sønnen til Bjørn giftet seg i Colombia for en del år siden gikk begge inn for å lære seg salsa.

– Bjørn var flink med takten i salsa, så jeg regner med at vi kan trene oss opp igjen, sier Kari.

Hun kjenner at dansen gjør godt for både kropp og sjel.

LEKSER: Musikkterapeut Kristi Stedje gir ekteparet Kari og Bjørn Eriksen lekser. Denne gangen var leksene å finne sanger i sangbøker som de tidligere hadde sunget. Foto: Ellen Jarli
LEKSER: Musikkterapeut Kristi Stedje gir ekteparet Kari og Bjørn Eriksen lekser. Denne gangen var leksene å finne sanger i sangbøker som de tidligere hadde sunget. Foto: Ellen Jarli Vis mer

Langt forhold

Bjørn og Kari har vært et par i 28 år. Da de traff hverandre hadde de begge brutte forhold bak seg og tre barn hver.

– Vi møttes ved kopimaskinen, forteller Kari og ser bort på en smilende Bjørn.

De var ansatt i samme firma, han som logistikksjef og senere datasjef, hun i resepsjonen og på regnskap. «Han der er separert og skal skilles», var det en kollega som tipset meg om, forteller Kari, som kunne følge med på den single kjekkasen fra plassen sin i regnskapsavdelingen.

Så da Bjørn reiste seg for å gå til kopimaskinen gjorde Kari det samme. Slik ble de kjent, men siden begge to hadde barn på hver sin kant som de tok hensyn til, tok det fem år før de sa ja til hverandre.

Bryllupsdagen var 11. juni, og i år fant datteren til Kari ut at så mange som 28 år gjerne kunne kalles et rosebryllup.

– Vi har vært gode venner, turkamerater og selvsagt kjærester, og vi har mange felles interesser – altså alt som skal til, minnes Kari og smiler.

De har glede av å være ute i naturen, plukke bær og sopp, fiske og dra på båttur. Men etter hvert har disse aktivitetene blitt vanskelige å få til. For begge er det fint at Bjørn har et dagtilbud tre dager i uka. Han får også hjelp av hjemmetjenesten.

Sykdommen har vært en utfordring

De første tegnene på alzheimer merket Bjørn allerede etter at han gikk av med pensjon som 67-åring. De kom til syne ved at han ofte fikk problemer med å lære seg nye ting. Sykdommen har selvfølgelig vært utfordrende for begge to. Og Kari som pårørende, har fått en mann som ikke greier det samme som før, han husker ikke og sliter med å finne ord. Likevel har de stor glede av hverandre. Nå er musikk en fin måte å være sammen på, konkluderer ekteparet.

Stikkord for prosjektet «Homeside» er «sammen», enten det er å lytte til eller å bevege seg etter musikk.

– Det er en fin måte å være sammen på, sier terapeuten Kristi og lurer på hva Kari og Bjørn har oppdaget siden sist.

Inspirasjon

– Med hjelp fra «Homeside» har vi våknet opp i forhold til musikk og dans, derfor prøver vi å finne inspirerende sanger og musikk som vi liker. Jeg synger også mer enn før, selv om stemmen min er ganske rusten, sier Kari.

Stemmen er nemlig en muskel som må brukes for at den skal holdes ved like. Ifølge musikkterapeuten er det viktig å finne ut hvordan de kan bruke musikken både nå og også om noe endrer seg.

– Jeg ser at musikken betyr mye for oss, og dette hadde vi ikke kommet i gang med på egen hånd, sier Kari.

Hun føler at både hun og Bjørn har godt av det de lytter og danser til. De holder både bein og muskulatur i gang, men tonene er også bra for hodet. Selv om Bjørn sier at han ikke er glad i å synge, har også han stor glede av musikken. Bjørn smiler. Han har alltid vært en positiv, utadvendt og glad mann, ifølge Kari, og gjennom musikken mener hun at de to har fått flere fine stunder og mer glede sammen.

– Bjørn, du vil ikke synge, men du har ei drikkevise? Spør Kristi og får en trillende latter til svar.

«Husker du den drammen vi tok her i stad, den har det ikke godt når den er alene», lokker Kari med sangstemmen sin uten at hun får Bjørn med på notene. Kari forteller at ektemannen alltid tok denne sangen i festlig lag. Han var også en fyr som gjerne diktet tekster til store begivenheter i familien og vennekretsen.

SYNGER PÅ TUR: Kari og Bjørn har alltid vært glade i å gå tur. Etter at de ble med i «Homeside» tar de gjerne en trall mens de beveger seg. Foto: Ellen Jarli
SYNGER PÅ TUR: Kari og Bjørn har alltid vært glade i å gå tur. Etter at de ble med i «Homeside» tar de gjerne en trall mens de beveger seg. Foto: Ellen Jarli Vis mer

Gjennom musikken løsner trykket

Da Kristi tok de første samtalene med Kari og Bjørn, kom det fram at paret hadde et allsidig forhold til musikk. De likte alt fra jazz til Prøysen-viser og dansemusikk.

– Det handler om å gjøre ting så hverdagslig som mulig. Å bruke musikk skal ikke bety at man må sette av mye tid eller trenger masse utstyr, sier Kristi bestemt.

– Musikken er kommunikasjonsskapende, og da trenger dere ikke tenke på ordene, fortsetter hun.Kari nikker. For henne er det noen ganger ekstra slitsomt at Bjørn ikke alltid greier å uttrykke seg. Siden språket er utfordrende, er musikk en annen og ikke-verbal måte å kommunisere på.

– Kommunikasjon gjennom musikk og sang løsner på trykket, fortsetter Kari.

Bjørn prøver å si noe, men får det ikke helt til. De blar i sangbøkene. Det er mye Prøysen. Når Bjørn kjenner igjen teksten, er han med. «Jeg er en gammel teddybjørn», synger de i kor når musikkterapeuten slår an tonen.

– Jeg ser at du synger med, sier Kristi til Bjørn. Han nikker. Kari forteller at hun finner fram til musikkprogrammer som ligger i nettspilleren på tv-en. Forleden dag fant de både KORK og Lillebjørn Nilsen. De liker også godt Vazelina Bilopphøggers, men det er kanskje ikke så lett å danse til «Fishing i Valdres»?

– Jeg hadde noen venninner på besøk. De sa at jeg bare måtte sjekke på YouTube, forteller Kari. Det er hun som styrer teknikken nå, og gjennom «Homeside» er målet å finne fram til noe som ekteparet kan gjøre sammen.

– Ettermiddagene og kveldene kan bli lange, sier Kari og stryker ektemannen over armen. Hun kaster et blikk på arket hvor hun har skrevet opp leksene paret fikk sist musikkterapeuten var på besøk.

«Hompetitten», foreslår Kristi og setter i gang. Hun løfter armene og slår takten. Bjørn ser på henne og beveger leppene før han også løfter armene i takt med rytmen og sangen. Kari ser bort på ektemannen:

– Selv om vi begge er glad i musikk, har den ikke hatt så mye plass i livet vårt. Det er annerledes nå.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.