Fugleinfluensa 2021

For 15 år siden fryktet verden en fugleinfluensa-pandemi. Hva nå?

Forrige uke ble det for første gang i Norge påvist fugleinfluensa i et kommersielt fjørfehold. Hva betyr dette, og bør vi frykte smitte til mennesker slik vi husker fra tidlig 2000-tall?

FUGLEINFLUENSA: Frykten for en fugleinfluensa-pandemi var stor etter at det brøt ut smitte i Asia på tidlig 2000-tall. Norge hamstret store mengder Tamiflu, men noen pandemi ble det aldri. Nå er det oppdaget smitte i Norge. Hva betyr det i praksis? Foto: Qilai Shen/REX/NTB
FUGLEINFLUENSA: Frykten for en fugleinfluensa-pandemi var stor etter at det brøt ut smitte i Asia på tidlig 2000-tall. Norge hamstret store mengder Tamiflu, men noen pandemi ble det aldri. Nå er det oppdaget smitte i Norge. Hva betyr det i praksis? Foto: Qilai Shen/REX/NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

11. november kunne Mattilsynet varsle om at det er påvist fugleinfluensa i en besetning med verpehøns i Klepp kommune i Rogaland. For de av oss som har levd en stund husker vi frykten for smitte til mennesker da influensaviruset ble påvist i Asia i 2005/2006.

Men hva er konsekvensene av smitte påvist i Norge? Og var frykten vi opplevde for 15 år tilbake, reell?

Frykt for fugleinfluensa-pandemi

Påvisningen av H5N1-viruset har foreløpig ført til portforbud for fjørfje og andre i fugler i fangenskap i 15 Rogalandskommuner. Mattilsynet opplyser til Vi.no at det også er opprettet en risikosone (3-kilometerssone) og en observasjonssone (10-kilometerssone) i området der smitten er påvist, og i disse sonene er det nå en rekke restriksjoner og bestemmelser for de som har fjørfe og andre fugler i fangenskap.

Frykten for nettopp fugleinfluensaviruset var stor etter at det brøt ut i Sørøst-Asia i 2003, og spredte seg i 2005 nord- og vestover til land i Asia, Afrika og Europa. Dette skapte frykt for en større pandemi over store deler av verden, som blant annet førte til at norske myndigheter sikret seg store mengder doser med legemiddelet Tamiflu, skrev Aftenposten i 2006.

Men pandemien den gang uteble, til tross for at Geir Stene-Larsen, direktør i Nasjonalt folkehelseinstitutt, i oktober 2005 uttalte at det ikke lenger var et spørsmål om en pandemi vil bryte ut, men når.

- Vi vet at fugleinfluensaviruset er veldig alvorlig for mennesker i den formen det har nå, og det er en fare for mutasjon. Men det er én kandidat til pandemien, neste epidemi kan like gjerne skyldes en mutasjon i et av de andre influensavirusene, lød Stene-Larsens spådommer den gang.

15 år seinere var coronapandemien et faktum.

UVISST: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad svarer på hvordan han vurderer risiko for spredning av influensa og RS-virus utover vinteren. Video: Dagbladet TV Vis mer

Samme influensavirus?

Selv om det ikke ble noen pandemi da man fryktet dette på verdensbasis i 2005, er det likevel grunn til bekymring for fugleinfluensaviruset i dag?

- Er det samme type virus som er påvist i Rogaland, som det som forårsaket bekymring i 2005/2006?

- I 2005/2006 var det et H5N1-virus som spredte seg med trekkfugl fra Sørøst-Asia til Afrika og Europa. Det viruset som er påvist hos høns i Rogaland nå er også et H5N1-virus, men det betyr ikke nødvendigvis at virusene er like. Fugleinfluensavirus er stadig i utvikling og det finnes et stort mangfold slike virus hos fugl. Det er for tidlig å si hvordan slektskapet mellom disse virusene er, men det er noe FHI og Veterinærinstituttet undersøker, sier Trine Hessevik Paulsen, lege ved seksjon for luft-, blod- og seksuell smitte i avdeling for smittevern og vaksine hos Folkehelseinstituttet (FHI).

- Hvorfor fryktet man en epidemi forårsaket av fugleinfluensa på tidlig 2000-tall?

- I forbindelse med et utbrudd av fugleinfluensa H5N1 i Hongkong i 1997, ble man første gang klar over slike virus kunne smitte til mennesker og gi alvorlig sykdom. Men siden fugleinfluensavirus har en stor evne til å endre seg, fryktet man at det kunne oppstå endringer i viruset som kunne føre til økt smitteevne til og mellom mennesker, forklarer Hessevik.

Bør man frykte smitte?

Hessevik forteller videre at fugleinfluensa forårsakes av influensa A-virus, og at det en sjelden gang kan smitte til mennesker og andre dyrearter og forårsake mild til alvorlig sykdom.

- Et slikt virus vil vanskelig kunne forårsake store epidemier blant mennesker grunnet lav smittsomhet mellom mennesker. Men siden influensavirus endrer seg hele tiden kan pandemiske influensavirus oppstå. Det er derfor all grunn til årvåkenhet med tanke på fugleinfluensa, både for fuglenes del, men også for mennesker. De gangene smitte til mennesker skjer, skyldes det oftest kontakt med infisert fugl, deres luftveissekret eller avføring, forteller hun.

I slutten av oktober ble det påvist fugleinfluensa også hos villand i Rogaland. Det er foreløpig ikke kjent hvordan smitten har kommet inn i besetningen i Rogaland.

- Vi vet at smitten kan spre seg med ville fugler, og det ble nylig påvist fugleinfluensa på en stokkand i samme kommune. Det siste året har det vært flere utbrudd av smitte både hos tamme og ville fugler i våre naboland og resten av Europa, sier Lise Petterson, regiondirektør sør og vest i Mattilsynet.

- Er det grunn til bekymring blant befolkningen i Rogaland med tanke på at det fins smitte hos ville fugler?

- Dette er en veldig alvorlig situasjon for både den kommersielle fjørfeproduksjonen og de som har fugl som hobby i Rogaland, og potensielt for resten av landet. Fugleinfluensa fører som regel til alvorlig sykdom og død hos smittede fugler, og sykdommen er svært smittsom mellom fugler. Risiko for smitte til mennesker vurderes av Folkehelseinstituttet som svært lav, påpeker Petterson.

Lav smitterisiko

Hessevik i FHI forklarer at det er rapportert svært få tilfeller av smitte med fugleinfluensa til mennesker på verdensbasis. Ved smitte til mennesker er symptomene varierende ved ulike fugleinfluensavirus.

- Noen kan være asymptomatiske eller få lette symptomer som øyekatarr mens andre kan få typiske influensasymptomer med hodepine, tørrhoste, muskelverk, nedsatt allmenntilstand og feber. Det forekommer også alvorlig sykdom med sykdom i nedre luftveier og pustebesvær, og for noen virus kan dødeligheten dersom man først smittes være høy, forklarer hun.

- Folkehelseinstituttet vurderer generelt smitterisiko for mennesker med fugleinfluensa som svært lav, og jobber med en nærmere vurdering av det aktuelle viruset som er påvist hos høns i Rogaland, understreker Hessevik.

- Er det noe mennesker som ikke er i kontakt med fugl til vanlig kan være obs på med tanke på potensiell forekomst av viruset, ikke minst i Rogaland hvor viruset er påvist den siste tiden?

- Man bør unngå å ta på syke og døde fugler. Dersom man finner en død fugl, bør man forholde seg til Mattilsynets råd, sier Hessevik.

Mattilsynet anbefaler blant annet at man nå ikke starter å mate ville fugler i parker og ved innsjøer fordi det fører til at fuglene samles på små områder og lettere sprer smitte seg imellom. Unntaket er ved faste steder der fuglene er vant til at mating foregår, der kan man fortsatt mate fugler.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer