Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten. Nå viser deres ferske statistikk for første halvår i år at mer enn 4000 personer har søkt om erstatning for svikt i helsetjenesten. Det er 15 prosent flere enn i samme periode i fjor.

De fleste kravene kommer ifølge NPE fra pasienter som har fått skader i muskler eller skjelett, tenner, bivirkning etter vaksine, kreft og innen psykiatri.

- Vi har sett en utvikling over en del år at flere søker og får erstatning. Det viser at ordningen er viktig og fungerer, sier Kristin Cordt-Hansen, som er direktør i Norsk pasientskadeerstatning i en pressemelding.

Også voksne kan få tannbehandling på statens regning

Vi Pluss

Mange har tannlegekrav

Drøye 450 pasienter krever erstatning etter å ha fått behandling hos tannlege, en økning som tilsvarer 40 prosent første halvår i år, skriver VG.

Det er ufullstendige rotfyllinger, dårlig krone- eller brotilpasning eller mangelfull oppfølging over flere år som er årsaken til at pasientene krever betalt.

Ifølge Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er det også søknader som gjelder at tannlegen for eksempel har trukket tenner uten at det var nødvendig.

– Det er for tidlig å si om den kraftige økningen skyldes tilfeldige svingninger eller noe annet, sier avdelingsdirektør Kathrine Kjemphol Nygård til VG.

Da Vi.no skrev om NPEs tannlegeerstatninger i 2021, fortalte NPE at de trodde flere pasienter med god grunn kunne melde et erstatningskrav til dem.

- Bekymringsfull økning

Mange får nei

Til tross for at stadig flere mener at de har blitt feilbehandlet, får fortsatt sju av ti nei på krav om erstatning, skriver NPE. Flertallet av avslagene kommer av at pasienten har fått riktig behandling, selv om de sitter igjen med smerter og plager etterpå. En del behandling har komplikasjoner som ikke var til å unngå. De påpeker at det bare er skader som skyldes feilbehandling som gir rett til erstatning.

I en del saker er det også sånn at pasientens plager ofte skyldes sykdommen i seg selv, ikke behandlingen de har fått.

- Dette må vi bli flinkere til å informere om, både til helsepersonell og til pasientene. Vi ønsker å bruke mer tid på pasientene som får erstatning. Dermed slipper mange å gå gjennom en lang søknadsprosess hos oss som ender med skuffelse, sier Kristin Cordt-Hansen.