Flåttbittet ga årevis med helseplager, så fikk Inger (58) endelig svar

– Jeg skjønte ikke hva, hvordan og hvorfor jeg stadig ble sengeliggende med crazy hjertebank, susing i hodet, piping i ørene og «10 maurtuer» i kroppen, sier Inger (58).

KJØTTALLERGI AV FLÅTTBITT: Mange år etter flåttbittet og de uforklarlige helseproblemene, fikk Inger påvist kjøttallergi. Les mer om sykdommen i artikkelen. Foto: Anne Tone Andersen
KJØTTALLERGI AV FLÅTTBITT: Mange år etter flåttbittet og de uforklarlige helseproblemene, fikk Inger påvist kjøttallergi. Les mer om sykdommen i artikkelen. Foto: Anne Tone Andersen Vis mer
Publisert

Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det skulle gå ti år før Inger Holyheart fikk vite hvorfor hun stadig oftere ble veldig dårlig. Ofte så dårlig at hun ikke orket å oppsøke legevakten, men ble sittende innpakket i flere dyner, skjelvende, iskald og redd. La hun seg ned, følte hun seg enda sykere. Nå vet hun at de «døden-nær» opplevelsene hun hadde, var anafylaksi, også kalt allergisjokk. Den gangen hadde hun heller ingen epipen, som hun nå alltid har med seg, en engangs, ferdigfylt automatisk injeksjonsenhet som inneholder adrenalin til bruk ved en alvorlig allergisk reaksjon.

Ble sykere og sykere

– Jeg Flyttet til Tromøya i 2009. Jeg elsker å gå i naturen der og var forberedt på flåttfaren på Sørlandet. I løpet de ni årene jeg bodde der, fikk jeg likevel «bare» ett flåttbitt, det var høsten 2010, sier Inger.

– Det kom en rød ring rundt bittstedet og det klødde mye. Jeg gikk til legen og fikk en ukes antibiotikakur, men det klødde i omtrent tre måneder etterpå.

Inger jobbet da som lektor på videregående skole, og var veldig glad i jobben sin. Hun ble i perioder sykemeldt fra jul og ut på våren 2011. I etterkant viste det seg at Inger hadde kyssesyken, samtidig som hun, uten å vite det, fikk Alfa-gal allergi, som er kjøttallergi. Midt i sykdomsprosessen ble hun i tillegg skilt, så hun fikk mange utfordringer å håndtere på en gang. Vi.no har tidligere skrevet om allergiformen du kan få som følge av flåttbitt.

– Det ble fem intense år med rehabilitering, utprøving og testing, uten å komme nærmere noe svar. Det var lite kunnskap om Alfa-gal allergi den gangen, så ingen tenkte i de baner. Jeg isolerte meg mer og mer, livredd for å bli syk av å spise sammen med andre, sier Inger.

Da Vi.no skrev om allergien i 2021, uttalte Ingvild Venås Roe, helsefaglig rådgiver i Norges astma- og allergiforbund (Naaf), at Alfa-gal-allergi - eller kjøttallergi - er en ukjent allergi for mange, og at forekomsten i Norge er ukjent.

- Allergien kan oppstå som følge av flåttbitt, og seinere gi allergisk reaksjon ved inntak av kjøtt og innmat fra pattedyr. Det antas at flåttbitt er den viktigste årsaken til allergien, ifølge Venås Roe.

Sykdommen førte med seg angst

– Til slutt måtte jeg innse nederlaget og glemme tanken om å komme tilbake til lektorjobben. Nav har vært fantastiske, der stilte de opp og hjalp meg hele veien. Jeg fikk mange nye saksbehandlere underveis, og opplevde at hver og en virkelig prøvde å hjelpe.

– Fylkets Navkontakt var også den første som snakket om at jeg kunne ha angst. Jeg har alltid vært aktiv på ulike arenaer, men er nå takknemlig for at uføretrygd ble innvilget i oktober 2017. Sykdommen min ble beskrevet som «kronisk somatiserende og angstrelatert». En diagnose som i perioder ligner på ME. Nå skjønner jeg imidlertid at det var «Fight or flight» beredskapen som slo inn.

Reaksjonen Inger får under allergianfall blir enda tydeligere når legger seg ned, og hun har opplevd blodtrykksfall mange ganger. Reaksjonene kommer fra to til ni timer etter matinntak, og hun fikk ofte de verste anfall etter hun hadde lagt seg. Inger sto da opp, satt inntullet i flere dyner, men skalv likevel av kulde.

Prøver å ta kontroll

De gangene Inger oppsøkte legevakt og sykehus, var det stor uvisshet om hvordan man skulle behandle henne. Allergilegen sendte med henne en lang liste over allergener, altså ting Inger ikke tåler, kjøtt ble aldri nevnt.

– Etter at jeg fikk uføretrygd, valgte jeg å flytte fra Tromøya for å prøve å få hvile. Jeg var fysisk og psykisk utmattet og måtte prøve å skifte beite og finne roen, sier Inger.

– I løpet av de tre årene jeg bodde i Sandefjord, skrev jeg boken «Sjelen kaller, en reise i selvoppdagelse» Så noe spirituelt ble jo aktivert av all denne lidelsen.

Men de allergiske reaksjonene tok ikke slutt. Inger opplevde stadig, hjertebank, frost og skjelving, hun kastet opp, fikk blodtrykksfall og prikking som om hun skulle besvime. Angst og fysiske symptomer hang ofte sammen.

– Jeg lærte meg selv at kroppen roet seg etter cirka 20 minutter i en stor badebalje med saltvann. Det er en egenbehandling jeg fremdeles benytter ofte, sier Inger.

– I tillegg danser jeg til høy musikk, rister meg som et dyr og ler. Det hjelper for både hode og kropp, bare ikke når jeg er på mitt dårligste, og fight-flight-reaksjonen skrus på.

Slik ser en flått ut, og slik ser utslettet ut. Flåtten er aktiv nå, og spesielt langs kysten. Video: Lommelegen.no Vis mer

Etter hvert utviklet Inger utviklet kronisk elveblest, kronisk ødem og mye ekstra matallergi på grunn av alle allergisjokkene som førte til en sliten kropp. Hun fikk beskjed om å ta store doser allergimedisiner, men disse inneholdt laktose/melk, som Inger ikke tåler.

Fikk endelig diagnose i 2021 – I januar 2021 leste en venninne en artikkel i KK, som handlet om en kvinne med kjøttallergi. Da jeg fikk se dette, ringte jeg sporenstreks til legen og forlangte hjelp til å finne ut hvordan jeg kunne teste meg, sier Inger.

– Og ganske riktig, jeg fikk bekreftet forhøyet Alfa-gal og begynte på en enda mer angstfylt reise.

Inger forteller om ubehaget som kom i form av frykt, frustrasjon og hjelpeløshet. Samtidig ble det ble lettere å fortelle familie og venner at hun ikke hadde tullet i disse ti årene. Men det fantes ikke medisiner, og helsepersonell kunne ikke gi henne andre råd enn å holde seg unna alt som kunne inneholde kjøtt. Hun fikk også en epipen til bruk ved allergisjokk.

SALTVANNSBAD: Det å senke kroppen ned i en stor balje med varmt saltvann, er den beste behandlingen og terapien for Inger. Dette er noe hun har funnet ut selv. Foto: Privat
SALTVANNSBAD: Det å senke kroppen ned i en stor balje med varmt saltvann, er den beste behandlingen og terapien for Inger. Dette er noe hun har funnet ut selv. Foto: Privat Vis mer

– Under pandemien ble det spesielt rart å skulle bli definert som «farlig», da jeg ikke kunne ta vaksine. Det ble heftig å møte opp gråtende og redd på legevakten, når alle måtte holde avstand til meg. Heldigvis hadde jeg saltvannsbadet mitt hjemme.

– Det ble ellers to rolige pandemi-år i Sandefjord, der jeg slapp unna sosiale sammenkomster med matservering og kunne fokusere på meg selv og egen healing.

Etter en stund kom Inger til en fysioterapeut for å få hjelp med de kroniske ødemene allergien forårsaket. Hun fikk spesialsydde støttestrømper og annet viktig utstyr, men det viktigste for Inger var det fysioterapeuten sa:

– Her hjelper det ikke med massasje; dette kommer av matallergi!

Inger brukte elimineringsmetoden, og tilførte en og en ting inn på matlisten sin, etter først å ha kuttet ut nesten alt. En periode spiste hun bare havregrøt laget på vann og poteter.

– Jeg var litt redd for å bli undernæring, men hadde heldigvis litt å tære på, sier Inger og ler.

Ingers beskrivelse av sykdomsprosessen

– Det har vært en ti års oh hildrane du mat-allergi reise.

Hun forteller om noenlunde kontroll, og har via en amerikansk nettside funnet ut at kjøttallergikere også kan reagerer på alger/ karragen i maten. Det er derfor Inger har reagert, selv om hun har spist som veganer. Nå er hun tilbake til bare hjemmelaget mat fra grunnen, uten noe form for tilsetninger, bortsett fra himalayasalt. Det er fire år siden hun tok et glass vin, det ga et dundrende allergiutslag og frister ikke til gjentakelse.

Hun flyttet tilbake til Arendal i 2022, og kjenner stadig på håpet om å kunne jobbe ute i samfunnet igjen. Ikke minst å ha en mer forutsigbar hverdag, der hun unngår allergireaksjoner på grunn av diverse tilsetningsstoffer i maten.

– Jeg ser ikke syk ut, og nekter å gi opp. Jeg håndterer sykdommen bedre, får sjelden tilbakefall av angst, og er glad for at kunnskap om kjøttallergi øker, sier Inger.

– Selv om jeg ikke liker å snakke om sykdom, vet jeg hvor viktig det er at noen står frem og forteller. Det var slik jeg fikk hjelp til å finne ut av den mystiske sykdommen min. Hvis andre kjenner seg igjen i min historie, og dermed får rett diagnose, er hensikten min oppnådd.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.