De beste rådene mot flått

Flått-rådene du kan droppe

Flåtteksperter er sterkt tvilende til kjerringråd mot flått. Men tørketrommelen kan være et supertriks!

DE BESTE FLÅTT-RÅDENE: Ekspertene sier det ikke er dokumentert effekt av «alternative» kjerringråd mot flått - som hvitløk eller diverse oljer. Men å kjøre klærne i tørketrommelen når du kommer inn fra tur, vil ta livet av eventuell flått som kan sitte i klærne dine. Foto: Shutterstock/NTB scanpix
DE BESTE FLÅTT-RÅDENE: Ekspertene sier det ikke er dokumentert effekt av «alternative» kjerringråd mot flått - som hvitløk eller diverse oljer. Men å kjøre klærne i tørketrommelen når du kommer inn fra tur, vil ta livet av eventuell flått som kan sitte i klærne dine. Foto: Shutterstock/NTB scanpix Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Glad i skog og mark men bekymret for flåtten?

Skogflåtten våknet allerede i april - som sammen med mai og seinsommeren er høysesong for flåtten.

Du kan beskytte deg mot det flåttbårne TBE-viruset ved å ta en flåttvaksine - men foreløpig finnes det ingen vaksiner som beskytter mot borreliose eller selve flåtten. Vi.no har tidligere skrevet at du bør vurdere vaksine om Norgesferien går til et av stedene med høyest forekomst av TBE, den artikkelen kan du lese her.

Vi har samlet de beste rådene mot flått - og noen tips til kjerringrådene du rett og slett kan droppe.

- Sterkt tvilende til hvitløk

Det finnes mange ubekreftede råd og teorier om hva som kan forebygge flåttbitt - typiske «kjerringråd».

Blant «kjerringrådene», er det anbefalinger om hvitløk: Altså at du ved å spise hvitløk eller hvitløkstabletter oppnår at flåtten holder seg unna.

Andre råd handler om diverse oljer; påføring av lavendelolje, limeolje, sitrongressolje og eukalyptusolje skal ifølge ubekreftede kilder gjøre at flåtten ikke biter.

- Oljer har liten effekt, sier Arnulf Soleng, seniorforsker ved seksjon for skadedyrkontroll i Folkehelseinstituttet (FHI).

- Hvitløk kan jeg ikke huske å ha sett studier på, men jeg stiller meg sterkt tvilende til at det hjelper, fortsetter han.

Yvonne Kerlefsen ved Flåttsenteret, Sørlandet sykehus, sier til Vi.no at det er ingen eller lite dokumentasjon på at slike «alternative» midler fungerer.

- Men når det er sagt så har det vel også vært forsket ganske lite på alternative midler. Det har dog vært forsket på hvitløk - men studiene viser sprikende funn, sier Kerlefsen.

- Myggmidler fungerer

Både Soleng og Kerlefsen sier at flått- eller myggmidler kan fungere:

- Myggmidler med DEET eller Icaridin på klærne kan virke repellerende på flått, sier Soleng, men poengterer at man likevel ser at flått hyppig går over slike behandlete områder.

Kerlefsen forteller at det disse midlene kan gjøre, er å redusere antall flått som fester seg. Og de kan påføres både klær og hud.

- I tillegg finnes det sprayer for å impregnere klær, sko, telt og annet. Disse inneholder Permetrin i lav dose (0.5%) og er effektive mot flått - men de skal ikke brukes på hud, sier Kerlefsen.

Hun forteller at flåttmidler ofte også omtales som mygg- eller innsektsmidler - og at disse midlene fungerer mot både mygg, flått og andre insekter.

Midlene lammer nervesystemet til flåtten slik at den ikke er i stand til å bevege seg - eller dreper hvis dosene er høye nok.

I tillegg til sprayer, finnes det også turtøy som er impregnert med permetrin. Kerlefsen poengterer imidlertid overfor Vi.no at selv om man vet at virkestoffet permetrin fungerer, så kjenner hun ikke til hvorvidt det er dokumentert om impregnerte klær har effekt.

De beste tipsene

- Det er vanskelig å unngå å få flått på seg hvis man ferdes ute i naturen der det finnes flått. Et råd er å gå på stier og veier og unngå områder med høy undervegetasjon og kratt, sier Soleng.

Dersom du bruker bruker lange bukser, anbefales du å dytte buksebeina ned i sokkene.

- Men flåtten klatrer fort oppover buksebeina på jakt etter bar hud, advarer forskeren.

Lyse klær gjør det enklere å se flåtten - og du har dermed bedre forutsetning for å få børstet de av. Og glatte klær vil gjøre det vanskeligere for flåtten å holde seg fast.

Flåtten kan komme på kroppen der du er i berøring med vegetasjonen - men ifølge Solem klatrer den ivrig oppover - og du kan dermed i prinsippet få flåttbitt over hele kroppen.

- Det viktigste rådet er å sjekke seg!

- Det viktigste tipset mitt er å ta en flått-sjekk! oppfordrer Kerlefsen ved Flåttsenteret.

- Hvis du har vært ute i et område med flått, for eksempel i skogen eller i hagen, bør du sjekke kroppen for flått samme dag - og det er viktig å sjekke hele kroppen, sier hun.

Dersom flåtten fjernes fort, innen cirka 24 timer, kan du minske risikoen for borreliose betraktelig.

Soleng sier gode tips kan være å børste av klærne eller riste dem når du kommer hjem fra tur - og å gjøre dette ute slik at du ikke får det med deg inn. Og å eventuelt dusje for å fjerne flått som ennå ikke har bitt seg fast.

- Men det hjelper ikke nødvendigvis å dusje eller bade. Flåtten kan sitte fast på kroppen selv om man dusjer eller bader, det har jeg opplevd selv i praksis flere ganger, påpeker Kerlefsen - og understreker at det viktigste er å ta en flått-sjekk.

- Kjør klærne i tørketrommelen!

Flått som vi får med oss inn i huset, dør fort på grunn av uttørking, selv om flåtten nok kan leve noen dager innendørs. Og Kerlefsen sier at flått ofte kan krype rundt på tøy, før de kommer over på huden.

- Det kan derfor være lurt å vaske klær, eller legge de bort i en del dager. Mange har nok opplevd å få flått på seg fra hund eller katt som har hatt flått i pelsen, sier Soleng - men understreker at risikoen for flåttbitt er ute i skog og mark.

Kerlefsen har et smart tips til deg som tror du kan ha fått med deg flått på klærne dine:

- Jeg ville tatt av klærne og enten vasket de på 60 grader eller hengt ut tøyet i sola. Eller jeg ville puttet de i tørketrommelen; Skogflått tåler tørke svært dårlig og vil fort dø dersom de blir utsatt for dette, forteller hun.

Går du for å vaske klærne, så husk: Flått kan overleve en vask på 40 grader - så der må du opp til 60 grader for at det skal ha ønsket effekt.


Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.