Menn i Norge blir stadig eldre før de blir far for første gang, og flere får gjerne et nytt kull i godt voksen alder, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå.

I dag forskes det samtidig mer og mer på hvordan fars alder kan påvirke fosteret.

– Siden det er mange som blir fedre sent i livet, er det viktig at det gjøres forskning på dette, mener Trine B. Haugen, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

​– Aldring påvirker DNA

Det har vært godt kjent at mors alder kan påvirke risiko for å for eksempel få barn med Downs syndrom, men også fars alder kan ha effekt på barnets helse, ifølge Haugen som har forsket på reproduktiv helse hos menn.

​– Men det er foreløpig lite som er kjent rundt dette temaet. Enkelte resultater fra noen studier kan tyde på økt forekomst av noen psykiske og andre lidelser, sier Haugen.

Ifølge professoren er det også påvist en sammenheng med fars alder og en viss type dvergvekst hos barnet, men hun understreker at tilstanden er svært sjelden.

– Det at fars alder også kan ha betydning for sykdomsrisiko hos barnet, men også føre til redusert fruktbarhet hos en selv, er óg sannsynlig fordi aldring påvirker reparasjon av DNA-skader i cellene, hormonnivåer, spermieproduksjon og andre prosesser, forklarer Haugen.

Unngå skremselspropaganda

Alexander Schultz, overlege ved Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi, Urologisk avdeling på Rikshospitalet, syns samtidig at man skal være kritisk til denne typen forskning.

​Han mener at man bør sette seg godt inn i de vitenskapelige artiklene som finnes før man sprer informasjon om noe som skremmer opp eldre foreldre, eller påfører dem frustrasjoner og skyldfølelse hvis det ikke er skikkelig bevis for det.

– For eksempel eldre med sønner med psykiske problemer, som allerede sliter med hva de har gjort galt, skriver Schultz i en e-post til VI OVER 60.

​- Eldres barn får færre barn

Professor Haugen ønsker å trekke frem en ny studie som hun syns er interessant.

Den antyder at eldre fedres barn får færre barn. Studien som er basert på data fra 1,4 millioner mennesker gjennom 300 år, viser at barn av eldre fedre har mindre evolusjonær tilpasningsdyktighet enn andre barn.

– Hovedsakelig betyr det at disse har mindre mulighet for å få barn selv. Før i tiden hadde de også større risiko for å dø i spebarnsalder, uttalte en av forskerne bak studien, Ruben C. Arslan, ved Georg August University i Göttingen, til NRK.

Forskerne har hentet fødselsattester fra Canada, Tyskland og Sverige mellom 1670 og 1850 og sammenlignet det med mennesker født i Sverige etter 1932.

– Også denne studien har svakheter, men hovedkonklusjonen virker troverdig, mener Haugen.

​55 års aldersgrense?

Haugen syns det er vanskelig å komme med en aldersgrense for når menn er for gamle til å få barn, noe hun også mener det er for kvinner, selv om den setter seg selv av naturlige grunner.

– Men både når det gjelder adopsjon og nedfrysing av sæd ved behandling av sykdom som kan medføre infertilitet, har det vært satt aldersgrenser av hensyn til barnet, det vil si at det skal ha sine foreldre et stykke ut i livet, sier hun og legger til:

– Jeg vet ikke om det er noen grense nå, men tidligere var det 55 år for mannen for å få frosset ned sæd.

Haugen understreker at det selvsagt er store individuelle variasjoner både når det gjelder reproduktiv helse og helse generelt, som har betydning for varighet av farsperioden og levealder.

Schultz mener ikke at det er en biologisk alder hvor man enten er for gammel eller ikke til å få barn.

– Jeg kjenner flere velfungerende, høyt utdannede personer med eldre fedre. Etter min mening er dette en helt personlig avgjørelse, avslutter overlegen.