Fibromyalgi-pasienter villedes

Personer med muskel- og skjelettplager er spesielt utsatt for massiv markedsføring om kosttilskudd - og fibromyalgi-pasienter tar mer kosttilskudd enn andre. Men det er lite som tyder på at det hjelper.

BEDRE HELSE MED KOSTTILSKUDD? Fibromyalgi gir tidvis sterke smerter, og det finnes per i dag ingen god behandling. Denne gruppen kan derfor være særlig sårbar for å prøve ut alternative behandlingsmåter, blant annet ulike kosttilskudd. Og de utsettes for massiv markedsføring av ulike tilskudd, med diffuse løfter om et bedre liv. Foto: NTB
BEDRE HELSE MED KOSTTILSKUDD? Fibromyalgi gir tidvis sterke smerter, og det finnes per i dag ingen god behandling. Denne gruppen kan derfor være særlig sårbar for å prøve ut alternative behandlingsmåter, blant annet ulike kosttilskudd. Og de utsettes for massiv markedsføring av ulike tilskudd, med diffuse løfter om et bedre liv. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Forskere ved OsloMet har nylig gjennomført en undersøkelse som omfattet 504 personer med fibrobyalgi. De fant at hele 85 prosent i denne gruppen tar kosttilskudd, mens tallet for befolkningen ellers er 69 prosent. Undersøkelsen viste også at at Omega 3, vitamin D og magnesium er tilskuddene som oftest blir brukt av personer med fibromyalgi.

Deltakerne i studien oppga i hovedsak fem grunner til at de tok kosttilskudd: Behandle eller forebygge en kronisk helsetilstand, følge legens anbefaling, få mer energi, eller sikre adekvat ernæringsopptak.

Ingen dokumentert effekt

Fibromyalgi er en kompleks sykdom som kjennetegnes spesielt av kroniske muskelsmerter og utmattelse. Mange plages i tillegg av stive ledd, angst, depresjon og søvnforstyrrelser. Årsaken til sykdommen er uklar, og per i dag finnes det heller ingen god behandling.

- Dessverre er det lite vitenskapelig grunnlag for å si at kosttilskudd har effekt på symptomene verken hos fibromyalgipasienter eller hos personer med muskel- og skjelettplager generelt, sier fysioterapeut og postdoktor Linda Kvæl ved OsloMet.

Enkelte metaanalyser viser riktignok at noen kosttilskudd gir et visst positivt utslag i kliniske studier, opplyser Kvæl, som er en av forskerne bak den nye undersøkelsen. Kvaliteten på enkeltstudiene som har ingått i slike analyser er imidlertid lav og preget av usikkerhet, poengterer hun.

Produsentene omgår regelverket

Forskerne er derfor kritiske til markedsføringen av kosttilskudd som rettes mot denne pasientgruppen.

- Det er kriterier for hva produsentene har lov til å påstå, men de omgår dem ved å benytte noen velkjente grep, sier førsteamanuensis Marianne Molin, en av de andre forskerne bak studien.

- Et grep er å bruke noen av de få helsepåstandene som er godkjente, men diffuse. Et annet er å ikke si noe direkte om hva slags helseeffekt produktet skal ha.

I reklamene brukes ofte vitnesbyrd av kjendiser eller idrettsstjerner som indirekte insinuerer hvordan det skal virke, påpeker Molin.

- Utsagn som «Nå kan jeg endelig leke med barnebarna mine igjen», og lignende, eller henvisning til at man har klart å gå til toppen av fjellet, kan gi inntrykk av at tilskuddet virker bra på muskel- og skjelettplager, for eksempel. Men effekten er ikke dokumentert.

Molin viser ellers til en fersk rapport fra Mattilsynet, som avdekker omfattende bruk av ulovlige medisinske påstander i markedsføring av kosttilskudd. I følge Mattilsynet blir markedsføringen stadig mer aggressiv og kynisk.

Forståelig at noen tyr til kosttilskudd

Forskerne ser det som særlig problematisk at sårbare grupper utsettes for tvilsomme helseråd gjennom slik markedsføring. Mennesker som har fibromyalgi sliter tidvis med sterke smerter, det tar ofte tid å stille diagnosen og mange opplever å ikke bli trodd. Denne gruppen kan derfor være særlig sårbar for å prøve ut alternative behandlingsmåter, blant annet ulike kosttilskudd, påpeker de.

Det er med andre ord ikke grunnlag for å hevde at fibromyalgipasienter er mer godtroende enn andre.

- Kosttilskudd kan være et halmstrå mange griper til når smertene er store og det ikke finnes noen god behandling for sykdommen. Det er fullt forståelig, understreker Molin.

Kan være skadelig

Videre understreker forskerne at noen selvsagt har behov for enkelte kosttilskudd. De viser blant annet til at mange i Norge har underskudd av vitamin D om vinteren, og at dette særlig kan ramme mennesker som på grunn av sykdom og smerter ikke kommer seg så mye ut i dagslys. Eldre anbefales gjerne å ta ekstra D-vitaminer. Og veganere og gravide kan også ha behov for tilskudd av enkelte vitaminer og mineraler.

- Vi sier altså ikke at kosttilskudd er galt i seg selv, men at det kun bør brukes når det er påvist for lave nivåer. For de fleste vil det likevel være tilstrekkelig å spise sunt og variert.

Ikke bare er kosttilskudd i mange tilfeller overflødig, enkelte av dem kan det også være skadelig å ta i høye doser, påpeker Molin.

- I tillegg er det mange som bruker kosttilskudd samtidig med legemidler, kanskje uten å være klar over at enkelte kosttilskudd kan påvirke effekten av legemidler. Bruker man medisiner og vurderer kosttilskudd samtidig, er det derfor viktig å rådføre seg med legen først.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.