Forbereder på økt etterspørsel:

FHI ønsker massevaksinasjon

Det finnes ingen oversikt over hvor mange voksne nordmenn som mangler vaksiner. Nå ber Folkehelseinstituttet om midler til vaksineprogram for voksne.

Folkehelseinstituttet forventer at ekstra mange ønsker å ta influensavaksine i år. De håper samtidig å innføre like tett oppfølging av voksnes vaksiner som barns. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix
Folkehelseinstituttet forventer at ekstra mange ønsker å ta influensavaksine i år. De håper samtidig å innføre like tett oppfølging av voksnes vaksiner som barns. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Vi har et nasjonalt vaksinasjonsregister der vi har veldig god oversikt over vaksiner gitt i barnevaksinasjonsprogrammet, mens vaksiner til voksne har vært samtykkebasert inntil nylig. Det har vært mindre vanlig å registrere vaksinasjon av voksne der før de seinere årene. Derfor har vi ingen god oversikt over hvor mange voksne nordmenn som er undervaksinert, men vi har indikasjoner på at det gjelder en del, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet til Vi.no.

I år forventer myndighetene en ekstra stor etterspørsel etter influensavaksine på grunn av Covid-19. Alle over 60 år samt yngre med underliggende sykdom anbefales å ta denne hvert år.

Bestilt 400 000 ekstra vaksiner

- Vi har bestilt inn 400 000 flere doser influensavaksine enn i et normalår, sier Greve-Isdahl.

Totalt er det kjøpt 1,2 millioner doser med vaksine mot sesonginfluensa i 2020.

Stadig flere tar denne vaksinen hvert år, men FHI skulle ønske det gikk automatikk i at alle i risikogrupper fikk tilbud og påminnelse om denne og alle andre vaksiner de bør ta.

- Et vaksinasjonsprogram ville ha satt dette i system. I dag er det litt tilfeldig om du selv sørger for å følge opp nødvendige oppfriskingsdoser etter at barnevaksinasjonsprogarmmet er fullført. Den siste vaksinen du får som del av barnevaksinasjonsprogrammet settes når du er 15-16 år. Deretter skal den oppdateres hvert tiende år, men det skjer bare sporadisk og oftest i forbindelse med reiser eller sårskader, påpeker overlegen.

- Antistoffene forsvinner gradvis i årene etter vaksinasjon, og immunforsvaret ditt trenger stadig en påminnelse om hva det skal være obs på. Immunforsvaret vårt blir mindre effektivt med alderen.

Ideelt sett skal du selv kunne sjekke hvilke vaksiner du har under Mine vaksiner på Helsenorge.no. Registeret er mangelfullt på grunn av manglende registrering, så sjekk også om du har vaksinekort hjemme som ofte fylles ut i forbindelse med reiser.

Vi.no har tidligere skrevet at alle over 60 år samt yngre med enkelte underliggende diagnoser, anbefales å ta pneumokokkvaksine hvert tiende år. Anbefalingen til tross er det ikke nok til alle, fordi produsenten sliter med å dekke etterspørselen. Da coronapandemien brøt ut i Norge i mars, ble vaksinen utsolgt og Statens legemiddelverk innførte eksportforbud.

- Eldre har dårligere immunforsvar

I tillegg til vaksinen mot influensa og pneumokokker, ønsker FHI at alle voksne automatisk skal minnes på når det er på tide å fylle på kombinasjonsvaksinene vi har fått gjennom barndommen:

- DTP polio-vaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio trenger vi påfyll av uansett alder og uavhengig av om vi tilhører en risikogruppe eller ikke. Stivkrampe finnes i jordsmonn og kan smitte gjennom skitne sår som for eksempel kan oppstå ved noe så vanlig som hagearbeid. Særlig eldre kvinner kan være utsatt for stivkrampe siden menn ofte har fått vaksinen i forbindelse med militærtjeneste eller fordi de oftere har påført seg kuttskader som har ført til kontakt med legevakt opp gjennom livet, og da blir de anbefalt en oppfriskningsdose, forklarer overlegen.

- Polio og difteri er nærmest utryddet takket være vaksinasjonsprogrammet for barn, kikhoste har vi til stadighet. Hos voksne kalles gjerne kikhoste for hundredagershoste. I forlengelsen av den er det ikke uvanlig å få en annen bakteriell lungebetennelse.

Overlegen påpeker at «barnesykdommene» også kan være farlige for voksne, og spesielt den eldre delen av befolkningen.

- Eldre har generelt et svekket immunforsvar, og derfor større risiko for å bli syke. Influensa rammer i veldig stor grad den eldre delen av befolkningen, og i etterforløpet rammes mange av bakteriell lungebetennelse.

Kostbart program

Stortingsrepresentant for SV, Karin Andersen, har sammen med sine partikolleger Lars Haltbrekken og Nicholas Wilkinson fremmet representantforslag i Stortinget om innføring av voksenvaksinasjonsprogram. Forslaget er til behandling i Stortingets helse- og omsorgskomité.

- Temaet er blitt ekstra aktualisert i år, men egentlig har det vært aktuelt en stund. Ved å vaksinere så mange som mulig, også i den voksne delen av befolkningen, demper vi risikoen for smittespredning. Dette er særlig viktig fordi det finnes noen som ikke tåler vaksiner, påpeker Andersen.

- Dette handler også om antibiotikaresistens, siden det her er snakk om smittsomme sykdommer som behandles med antibiotika. Vi ønsker å kutte i antibiotikabruk, det gjør vi best ved å forebygge sykdomsutbrudd ved hjelp av vaksine.

Hun håper coronapandemien har gjort oss bevisste viktigheten av flokkimmunitet, og at det blir politisk vilje til å bevilge midler til det hun medgir vil bli et kostbart vaksinasjonsprogram.

- Det koster jammen mye at folk er sjuke og. Å vaksinere er på veldig mange måter en bedre måte å bruke penger på, mener hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer