- Fattigdom skader helsen vår

KRONIKK: Flere opplever at pengene ikke strekker til når prisene øker. Det er dårlig nytt for folkehelsen. Fattigdom skader helsen vår, skriver Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

BEKYMRET: Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, er bekymret for de som sliter med å få økonomien til å gå rundt. Dette bekymrer oss som jobber med folkehelse kraftig, fordi vi vet at dette påvirker helsen vår på kort og lang sikt. Foto: Ilja C. Hendel
BEKYMRET: Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, er bekymret for de som sliter med å få økonomien til å gå rundt. Dette bekymrer oss som jobber med folkehelse kraftig, fordi vi vet at dette påvirker helsen vår på kort og lang sikt. Foto: Ilja C. Hendel Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Denne kommentaren ble først publisert på nettsiden til Nasjonalforeningen for folkehelsen 08. september 2022.

Hver eneste dag kommer nye oppslag som viser nok en rekord på strømpris, sjokkpris på bensin eller enda en pristopp på mat. For de fleste av oss fører dette til at vi følger litt mer med på økonomien. Vi skrur ned strømmen, utsetter planen om ny sofa og strammer litt til.

Men, for noen fører det til at de går fra å ha kontroll på hverdagen, til å miste denne kontrollen. 600 000 personer i Norge har er en økonomi som så vidt går rundt fra måned til måned.

Det er forskjellen på å sove godt og å miste nattesøvnen av uro. Det er forskjellen på å legge inn regningen i nettbanken og ikke tenke mer på det, og å vite at den regningen gjør at du ikke er sikker på om du kan handle nok mat til ungene i neste uke. Det er forskjellen på å stå på sidelinjen og heie på datteren på fotballbanen og å fortelle henne at hun må slutte fordi familien ikke har råd.

Dette bekymrer oss som jobber med folkehelse kraftig, fordi vi vet at dette påvirker helsen vår på kort og lang sikt.

Sosial slagside

I Norge er 90 prosent av sykdomsbyrden knyttet til ikke-smittsomme sykdommer. Mange av disse påvirkes av levevaner og kan forebygges.

Samtidig vet vi at en rekke av disse sykdommene har en sosial slagside, der inntekt og utdanning påvirker hvilke grupper som rammes. Sykdommer som kreft, diabetes, hjerte- og karsykdom og demens, slår ut skjevt i statistikken når vi ser på inntekt og utdanning. Derfor er det så viktig å gjøre noe med sosial ulikhet og de store utslagene det gir på helsen vår.

I Norge, som i andre land, henger helsen tett sammen med utdanning og inntekt. Menn med høyest inntekt lever 14 år lenger enn de med lavest inntekt, viser tall fra FHI.

HUNT-undersøkelsen forteller hvordan kvinner med lavere utdanning er dobbelt så mye syke som sine medsøstre med høyere utdanning.

Dette gjelder ikke bare for topp og bunn, men hele veien. Trinn for trinn med økende antall studiepoeng og lønnstrinn, styrkes den statistiske helsen og livslengden. 

Mislykket innsats mot ulikhet

I nær tjue år har reduksjon av sosial ulikhet i helse vært et mål for norske regjeringer. Likevel ser vi nå økende ulikheter i Norge. Forståelsen av helse som summen av livsvilkår, er helt avgjørende for å få på plass strategier som kan bøte på at vi i Norge i dag har et stort omfang av sykdom og for tidlig død, som skyldes sosial ulikhet. 

Vi trenger å flytte debatten. Når mennesker med lavere inntekter har mer av alle ikke-smittsomme sykdommer enn gjennomsnittet i befolkningen, handler det ikke om at hver og en tar dårlige helsevalg, men at rommet for å ta de gode helsevalgene er så ulikt fordelt. Muligheten til å investere i egen helse, til å trene eller å bruke tid og penger på den sunne maten. Muligheten til å puste inn frisk luft. Og overskuddet til å ta de gode valgene for kroppen. Alle disse er ulikt fordelt.

Økonomisk stress går utover helse og utover helsevalg. Det må erkjennes.

Nå jobbes det med en ny folkehelsemelding. Dette må bli en strategi som møter de viktigste helseutfordringene vi har i Norge i dag, der helseproblemene som skapes av økende ulikhet er blant de største utfordringene.

Dette må møtes med vilje og handlekraft, en tydelig retning og en klar plan. God helse skaper vi i felleskap.  

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.