Over 200 000 uten fastlege

Fastlegemangelen øker fortsatt: - Kan gå utover de mest sårbare pasientene

- Ferske tall viser at 213 755 innbyggere i norske kommuner ikke har en fast lege. Antall personer uten fast lege har økt gradvis, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

ENDA FLERE UTEN FASTLEGE: Over 200 000 nordmenn står nå uten fastlege i norske kommuner. Foto: NTB/Shutterstock
ENDA FLERE UTEN FASTLEGE: Over 200 000 nordmenn står nå uten fastlege i norske kommuner. Foto: NTB/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Utviklingen så langt i 2022 viser at fastlegekapasiteten ikke har bedret seg, skriver Helsedirektoratet i en pressemelding. De forteller at økningen i antall leger ikke er tilstrekkelig for å dekke opp for redusert listelengde og befolkningsvekst. Dette avsløres i en fersk rapport, Handlingsplan for allmennlegetjenester.

– Ferske tall fra Helfo i oktober viser at 213 755 innbyggere i norske kommuner (3,9 prosent) ikke har en fast lege. Antall personer uten fast lege har økt gradvis. Ved handlingsplanens start våren 2020 var antallet var cirka 80 000 (1,5 prosent). De aller fleste av disse får fastlegetjenester av en vikar eller en annen fastlege, det er imidlertid behov for mer kunnskap om konsekvensene for denne pasientgruppen, sier Guldvog.

Flere står uten fastlege

Ifølge rapporten er det noen flere fastleger som har kommet inn i fastlegeordningen; det er 120 flere fastleger per oktober 2022 sammenliknet med mai 2020 - da handlingsplanen for fastlegeordningen ble lansert.

Men stadig flere fastleger reduserer antallet pasienter på sine lister for å ta ned arbeidsbelastningen. Og kapasiteten har ikke egentlig bedret seg:

- Siden handlingsplanens lansering har antallet lister økt mer enn antall leger, og flere listeinnbyggere står dermed uten fast lege, skriver Helsedirektoratet i rapporten.

Økningen i antall leger er altså ikke tilstrekkelig for å dekke opp for redusert listelengde og befolkningsvekst.

- Stadig flere kommuner har problemer med å oppfylle plikten til å tilby alle innbyggere en fastlege. Andel kommuner som i sum ikke har ledige listeplasser hos fast lege har siden handlingsplanen kom, økt fra 11 prosent til 33 prosent fra 1. tertial 2020 til 2. tertial 2022, ifølge statusrapporten for 2. tertial 2022.

Helsedirektør Bjørn Guldvog. Foto: Heledirektoratet
Helsedirektør Bjørn Guldvog. Foto: Heledirektoratet Vis mer

Svekkede pasientrettigheter

Utfordringene med å få fastleger til ledige stillinger har spredt seg til alle typer kommuner, nå melder selv større bykommuner i sentrale områder om store problemer med å få kvalifiserte søkere til utlyste legestillinger.

– En svekket kommunal allmennlegetjeneste kan gå utover de mest sårbare pasientene, gi økt sosial ulikhet i helse, svekket kontinuitet og forverring av sykdom. Det er viktig å følge med på utviklingen og sette inn kraftfulle tiltak i allmennlegetjenesten for at alle skal få best mulig helsetjenester, sier Guldvog.

I statusrapporten beskriver de hvordan antall ledige listeplasser hos fastlege fortsatt er svært lavt, og mange kommuner har ingen ledige plasser å tilby sine innbyggere.

- Pasientenes rett til fastlege og mulighet til å bytte fastlege, er dermed svekket. Dette gjelder en betydelig andel av de store og mellomstore kommunene, skriver Helsedirektoratet.

Fastlegesatsing i statsbudsjettet 2023

Legeforeningen har ropt lenge og høyt om en fastlegekrise og pekt på uholdbar arbeidsbelastning som også fører til problemer med å rekruttere nye fastleger.

- Det er ikke en fastlegekrise, men en pasientkrise, har Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen, tidligere uttalt til Vi.no.

Han forteller at fastlegen over de siste åra har fått flere og flere oppgaver. De jobber i gjennomsnitt 55 timer per uke. Som fører til at mange ikke orker mer og slutter.

I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen foreslått å styrke fastlegeordninga med 690 millioner kroner i 2023, noe de selv omtaler som en historisk satsing på fastlegeordninga.

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) uttrykker at de håper dette er starten på en endring som vil gi effekt - men understreker samtidig regjeringens endringsforslag om risikojustert basistilskudd. Veldig forenklet går forslaget ut på at fastleger med «tyngre» pasienter som krever mer oppfølging, skal få mer i tilskudd for denne pasientgruppen - og dermed kunne ha kortere pasientlister uten å gå ned i inntekt.

- Økningen av basistilskudd er et godt tiltak, men innretningen er uklar og framstår lite hensiktsmessig. Omleggingen foreslås slik at leger med tyngre lister får økt tilskudd. Dessverre vil det nok vise seg å være en umulig oppgave å definere hva tyngre lister er. Det vil kreve mye administrasjon, og vi vil ikke klare å finne parametere som gjenspeiler arbeidsmengde for hver enkelt pasient, uttaler NFA og etterlyser et bedre kunnskapsgrunnlag.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.