Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Når vi går i butikken for å handle mat vet de fleste av oss at vi bør styre unna ulike godterier og sjokolade. Vi vet at vi bør holde oss unna tradisjonell junkmat som pizza, godteri og pommes fritt.

Men vet vi at leverposteien eller kjøttpålegget vi plukker opp fra kjøttdisken faktisk kan være noe annet enn kjøtt? At disse matvarene kan være så hardt behandlet at de rett og slett er ødelagt? Og at det er god grunn til å stille spørsmål ved en rekke matvarer som markedsføres som sunne med mindre fett og mer fiber?

- Det er en del produkter som finnes i både prosesserte og ultraprosesserte utgaver. Det kan være kjøttprodukter som pølser og kjøttpålegg, sier Marit Kolby, høyskolelektor i matvitenskap og ernæringsbiologi ved Oslo Nye Høyskole.

80 prosent blir friske: - En supereffektiv søvnbehandling

Vi Pluss

Helsefordelene veier opp for gift-risikoen

Hun er aktuell med boka «Hva og når skal vi spise?» hvor hun blant annet tar for seg farene ved å spise ultraprosessert mat.

Ifølge Kolby er det i dag mange gode studier som viser en sammenheng mellom ultraprosessert mat og en rekke helseproblemer.

- Personer som har et kosthold dominert av ultraprosessert mat har en høyere risiko for å utvikle overvekt, fedme, hjerte- og karsykdommer, diabetes 2, høyt blodtrykk, kreft, depresjon og inflammatorisk tarmsykdom. Risikoen for tidlig død er også høy, sier hun.

Erik Arnesen, som er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og sitter i Nasjonalt råd for ernæring, uttalte nylig til Aftenposten at man bør redusere inntaket av ultrabearbeidet mat fordi de ofte inneholder mye sukker, mettet fett og salt, og lite fiber og grønnsaker.

- Hadde jeg fått samme diagnose tre år før, ville det trolig vært en dødsdom

Dette bør du sjekke

Men hva er egentlig ultraprosesserte matvarer?

I behandling av mat i matindustrien brukes flere fysisk-kjemiske prosesser. Det brukes også en mengde ingredienser du aldri hadde hatt i ditt eget kjøkkenskap. Det er de aller mest prosesserte matvarene klassifiseres som ultraprosessert mat.

Ønsker du å ta sunne valg og unngå ultraprosessert mat når du handler? Da bør du ifølge Kolby være obs på matvarer som inneholder disse stoffene:

• Har sukker, olje/fett, siktet mel eller stivelse som første ingrediens på lista.
• Inneholder gluten, kasein, myse eller soya/erteprotein.
• Inneholder tilsatte sukkervarianter som fruktose, dekstrose, høyfruktosesirup, fruktjuicekonsentrat, invertsukker, maltodekstrin eller laktose.
• Inneholder tilsatt løselig eller uløselig fiber.
• Inneholder kosmetiske tilsetningsstoffer som aroma, smaksforsterkere, fargestoffer, emulgatorer/stabilisatorer eller søtstoffer.

- Det var vondt å se at den du var mest knyttet til, sakte mistet kontrollen over sitt eget liv

- Råvaren skal stå først på ingredienslista. Kjøper du leverpostei skal det stå lever først. Noen produsenter sparer på råvaren og erstatter den med vann og konsistenmidler, sier Kolby.

Det samme gjelder pølseprodukter: Sjekk om det faktisk er høyt kjøttinnhold eller om varen er vannet ut.

- Mens noen har 90 prosent kjøtt har andre 40 prosent. Da består pølsene av mye vann, stivelse og vegetabilske oljer. I tillegg er det ofte tilsatt aroma og smaksforsterkere for å kompensere for den manglende råvaren. Her er det store kvalitetsforskjeller, sier Kolby.

I tillegg kan behandling av maten med fritering, hydrogenering og ekstrudering definere maten som ultraprosessert. Sistnevnte lager eksempelvis oppblåste pellets av mel som brukes til frokostprodukter og snacks som ostepop. Forbrukeren kan ikke vite hvordan maten er blitt behandlet, men et varsko kan være at det ofte på disse produktene står «sukkerfri», «lett», «zero», «mager», «mindre fett» og «mer fiber».

Velg gode råvarer

- Har du et kosthold dominert av ultraprosessert mat skiller det seg fra et kosthold dominert av gode råvarer. Det er stor forskjell på å spise et måltid med biff, poteter og grønnsaker sammenlignet med pommes fritt og chicken nuggets, sier Kolby.

Dette gjør poteten sunnere

Og spørsmålet om hvorfor ultraprosessert mat er skadelig handler om mer enn at de gode næringsstoffene ikke finnes i maten. Det handler også om at fordøyelsessystemet vårt ikke virker ordentlig på ultraprosesserte produkter.

- Ultraprosessert mat påvirker kroppene våre på en annen måte enn råvarer som har bevart strukur og kvalitet. Mat samspiller med mikrobene i fordøyelsen vår og med vår fysiologi, forklarer hun.

Dyrere å velge kvalitet?

Kolby understreker at det er mulig å velge mange gode råvarer med god kvalitet uten at det blir dyrere.

- Det kommer an på hva du velger. Kjøper du masse biff så blir det dyrt, men det er en rekke andre matvarer vi burde bruke mer og som er mer bærekraftig. Vi burde for eksempel bruke mer poteter og rotgrønnsaker, sier Kolby.

Hun lister opp flere rimeligere og gode matvarer:

Kan du bli avhengig av sukker?

- Erter, kål, hele korn og havregryn. Egg er ikke dyrt og veldig næringsrikt. Fisk trenger ikke være dyrt og vi burde spise mer lam og viltkjøtt. Lammekjøtt er ikke dyrt i det hele tatt og er veldig næringsrikt. I Norge har vi tilgang på god produksjon av kjøtt og melk. Kvalitetsmeieriprodukter bør inngå i kostholdet.

Derimot er det den ultraprosesserte maten som koster penger. Kolby påpeker at vi i stedet kan bruke penger på gode råvarer.

- Mye av det vi spiser er ultraprosesserte, plastinnpakkede, ferdige porsjoner. Det er i hvert fall ikke billig å spise sånne ting. Vi nordmenn bruker mye penger på brus, iskaffe og sjokolademelk. I vestlige land overkonsumerer vi like mye som vi kaster mat og vi spiser mat av dårlig kvalitet. Kaster vi mindre mat sparer vi jevnt over mer penger der.

- E-sigaretter kan være helseskadelige

For lite kunnskap

Fram til midten av 50-tallet har vi spist råvarer og mat som var konservert med enkle metoder for å ta vare på matens kvalitet. Fra 50-tallet og fram til nå har maten vi spiser blitt mer og mer omfattende og prosessert.

Kolby mener vi i dag har for lite kunnskap om ultraprosessert mat.

- Mye av hverdagsmaten nå er blitt ultraprosessert mat. Vi er blitt eksponert for skadelig mat i mange tiår. Vi stoler nok for mye på myndighetene. Det går for sakte å identifisere hva som er problematiske stoffer i maten og å regulere dette. Mattilsynet og regulatoriske myndigheter henger etter, sier Kolby.

Få honnør-rabatt selv om du ikke er «gammel nok»

Hun påpeker at vi er opplært til å se på energi og næringsstoffer i maten og om det er magert og sukkerfritt.

- Men dette er ikke noen garanti for bra kvalitet. Vi bør egentlig orientere oss etter om det er mye råvare i maten i stedet for å se på antall kalorier. Spiser vi først og fremst mat vi har laget på råvarer, trenger vi ikke lese varedeklarasjoner med lupe.

Linda Granlund, som er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, fortalte nylig til Aftenposten at de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) er under oppdatering og ferdigstilles neste sommer. Her er det en egen gruppe som jobber med ultraprosessert mat. Granlund sier at det viktigste er hvilke næringsstoffer maten inneholder.

- Hvorvidt dette er sammenfallende med grad av prosessering, vet vi ikke nok om, sier Granlund til ap.no, og påpeker at god dokumentasjon er det viktigste når de skal gi nye råd.