Familiemedlemmer har demens - bør du være bekymret for å få det?

Demens er vanligvis ikke arvelig, men vi har arvelig risiko for alle demenssykdommer. Ifølge ekspertene er andre risikofaktorer minst like viktig som arv.

MULIG Å PÅVIRKE: Det er en rekke risikofaktorer for demenssykdom som det er mulig å påvirke. Foto: NTB Shutterstock
MULIG Å PÅVIRKE: Det er en rekke risikofaktorer for demenssykdom som det er mulig å påvirke. Foto: NTB Shutterstock Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Antall personer med en demenssykdom i Norge i 2020 er beregnet til å være 101 000 personer. Ifølge Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo er det en dramatisk økning av demenstilfeller i landet. Ville du ha visst det om du en gang i framtida skulle få en alvorlig hjernesykdom? Og i såfall: Hadde det ført noe godt med seg?

Geir Selbæk er en av de fremste forskerne på demens her i Norge og er aktuell med boka «Alt du bør vite om demenssykdommer og hvordan de kan forhindres».

- Veldig sjeldne former for alzheimer er rent arvelig. I disse tilfellene kan man regne ut risikoen for at slektninger kan få samme sykdom, men det er veldig sjelden, sier han.

Vanligvis er altså ikke demens arvelig, men ifølge forskeren har vi noe som heter arvelig risiko for alle demenssykdommer.

- Har du flere slektninger med demenssykdom har du en økt arvelig risiko for å få demens, men det slår ofte ikke ut før i høy alder, sier Selbæk.

Ifølge Selbæk er andre risikofaktorer for å få demenssykdom minst like viktig som den arvelige risikoen.

Lancet-kommisjonen, hvor Selbæk også deltok, har kommet fram til en liste over risikofaktorer for demenssykdom det er mulig å påvirke:

Utdanning, hørselssvekkelse, gjentatte hodeskader, høyt blodtrykk, høyt alkoholinntak, fedme, røyking, depresjon, sosial isolasjon/ensomhet, fysisk inaktivitet, forurenset luft og diabetes.

Lite presise testsvar

Når det gjelder de veldig sjeldne formene for arvelige demenssykdommer er det, ifølge Selbæk, mulig å ta en gentest for å finne ut om man selv vil få sykdommen.

- Jeg vil ikke anbefale noen å ta en gentest med mindre mange i familien har sykdommen fordi denne testen vil være negativ for de fleste. Men ser du at sykdommen går i mange ledd bakover kan du få en gentest hvis du ønsker det, sier Selbæk.

I 2011 begynte Kims far plutselig å endre seg. Tor, som alltid hadde vært fornuftig og var Kims forbilde, tok plutselig opp store lån og forfalsket underskrifter. Etter flere år fikk han diagnosen frontallappdemens. Filmen er fra de siste åtte månedene av hans liv på Villa Enerhaugen. Vis mer

- For de som har en økt arvelig risiko for å få en demenssykdom er det ikke mulig å teste seg slik at man kan vite om man får sykdommen eller ikke. For testsvarene vil være lite presise.

Screening av hjernen

Uavhengig av arv: Ifølge Selbæk kan en PET- scan av hjernen eller en spinalpunksjon kunne avdekke om personen har alzheimer flere år før hen begynner å huske dårlig.

- I nær fremtid vil vi trolig også ha blodprøver som kan vise om du har alzheimer. Men så er spørsmålet: Er det noe poeng så lenge det ikke finnes noen kur? sier Selbæk.

Han erfarer at noen ønsker å vite alt, mens andre ikke vil vite noe som helst.

SE TV: Kroppen til demenssyke Marta husker plutselig når musikken settes på. Vis mer

- Mange tenker at nei, det vil bare skape bekymring og uro hos meg. Disse testene er heller ikke så presise at du kan være 100 prosent sikker. Du kan komme til å bekymre deg unødig. Men i det øyeblikket vi får en behandling mot demenssykdom så vil det derimot være helt avgjørende å få vite om sykdommen tidlig for å starte med behandling, sier Selbæk.

- Men det snakkes jo om at det er viktig å oppdage demens tidlig?

- Det kan diskuteres om det er viktig å oppdage sykdommen før hen får symptomer. Det er forskjell på den som har sykdommen selv og den som er pårørende. De pårørende er ofte mer opptatt av tidlig diagnose enn pasienten, sier Selbæk.

Å få på plass en diagnose handler om viktige rettigheter og tilrettelegging av tilværelsen for personen med demens.

- Det er ikke opplagt at jo tidligere diagnose, jo bedre. Vi snakker mer om at det er viktig å få en diagnose til rett tid, sier Selbæk.

Forebygging

I dag er det slik at det ikke er veldig mye å gjøre hvis du har kommet så langt i sykdomsforløpet at du kan se sykdommen på en blodprøve.

- Du kan kanskje utsette sykdommen litt ved å endre livsstil, men forebygging av sykdommen er egentlig et livsløpsaspekt, sier Selbæk.

- Så det lønner seg å ha en sunn livsstil?

- Man må leve et godt liv. Hver og en må finne ut hva som er et godt liv for seg. Det er en avveining i livskvalitet her og nå, sier Selbæk og viser til Per Fuggeli som snakket om at jogging ikke var noen god investering for å leve lenger hvis du hatet å jogge.

Samtidig påpeker forskeren at mange av rådene for forebygging også gir en god livskvalitet her og nå. Han har selv tatt et viktig grep for å få forebygge mot demenssykdom:

- Jeg hører dårlig og har fått høreapparat. Det er fordi jeg skal ha det bedre akkurat nå. Jeg blir mindre sliten. Og når det gjelder fysisk aktivitet vil de fleste si at de kjenner seg bedre når de trener, sier Selbæk.

Ifølge Marianne Næss, spesialsykepleier ved demenslinjen, oppstår de aller fleste former for demens uten kjent, arvelig sammenheng.

- Det er derfor ingen grunn til å være ekstra bekymret for å få demens, selv om noen i nær familie har fått sykdommen, sier hun til Vi.no.

Hun påpeker at demens kan ramme alle og at det er komplekse årsaker til at noen får, mens andre ikke får demens.

- Forskningen som ligger til grunn for å kartlegge risikofaktorer gjelder på gruppenivå, og ikke for hvert enkelt individ. Den viktigste, selvstendige risikofaktoren for demens er høy alder, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.