Diabetes type 2

Er du i faresonen?

Det finnes ulike grunner til at noen utvikler diabetes type 2. Hva er de egentlige risikofaktorene, og hva kan du gjøre for å forebygge eller stoppe sykdommen?

LAR SEG FOREBYGGE: Gode livsstilsvalg kan både hindre utviklingen av diabetes type 2, og alvorlige senkomplikasjoner dersom sykdommen først er påvist. Foto: NTB
LAR SEG FOREBYGGE: Gode livsstilsvalg kan både hindre utviklingen av diabetes type 2, og alvorlige senkomplikasjoner dersom sykdommen først er påvist. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Diabetes type 2 utvikler seg over tid, og gir få eller ingen symptomer i starten. Med andre ord kan du være på vei inn i sykdommen uten å være klar over det. Å gå for lenge med høyt blodsukker kan føre til en rekke alvorlige helseproblemer: hjerteinfarkt, hjerneslag, øyesykdom, nyresykdom, tannkjøttsykdom, nerveskader, økt infeksjonstendens, med mer.

Det er derfor god grunn til å være føre var ved å finne ut om du er i faresonen. Er diabetes type 2 først påvist, er det heldigvis mulig å forhindre alvorlige senkomplikasjoner.

- Husk at det er for høyt blodsukker over tid som skaper komplikasjoner. Jo tidligere diagnosen diabetes type 2 blir stilt, desto større er muligheten for å forebygge komplikasjoner eller utsette debuten av symptomer, sier Turid Spilling, kommunikasjonssjef i Diabetesforbundet.

- De alle fleste kan leve veldig godt med en diabetes type 2 diagnose, man må bare ta noen forholdsregler, understreker Spilling.

Diabetesforbundets råd er å sjekke blodsukkeret jevnlig hos legen dersom noen av disse risikofaktorene er til stede hos deg:

1. Diabetes i nær familie

Rettferdig er det ikke, men en aktiv, sunn og normalvektig person kan ha større risiko for å utvikle diabetes type 2 enn en som er inaktiv og overvektig, gitt at den genetiske disposisjonen er til stede. Dersom én av foreldrene dine har diabetes type 2, har du faktisk 40 prosent risiko for å utvikle sykdommen i løpet av livet, uavhengig av andre risikofaktorer. Har begge foreldrene dine sykdommen, øker risikoen din til hele 80 prosent.

Forskere har de siste årene funnet cirka 90 ulike gener som i større eller mindre grad øker risikoen for å utvikle diabetes type 2. Sykdommen er altså arvelig, men risikoen avhenger av hvor sterkt man er disponert.

- Vi må bort fra myten om at mennesker med diabetes type 2 bare har seg selv å takke, påpeker Spilling.

- Det er viktig å vite at endring av levevaner ikke fungerer for alle. Heldigvis har legene nå langt flere verktøy for å behandle diabetes type 2. Der det før fantes ett eller to medikamenter mot sykdommen, finnes det nå flere medikamenter som kan tilpasses individuelle behov.

Alle har god nytte av sunne levevaner. Men dersom du er genetisk disponert for diabetes type 2, er det en spesielt en god investering i egen helse å være bevisst på kosthold og aktivitet, påpeker Spilling.

- Genene er revolveren, mens levevaner som usunt kosthold og inaktivitet er avtrekkeren, som jeg pleier å si.

2. Overvekt

Du har sikkert hørt gjentatte ganger at overvekt øker risikoen for diabetes type 2, men hva er den nøyaktige årsakssammenhengen?

- Husk at vevene skal ta imot sukkeret fra blodbanen ved hjelp av insulinet. Hvis du er overvektig, blir vevet rett og slett mindre mottakelig for insulinet, forklarer Spilling.

- Fungerer insulinproduksjonen dårlig, vil overvekten utgjøre en ytterligere motstand. Da må kroppen jobbe på høygir for å dekke opp for den reduserte insulineffekten, eller den produserer ikke nok. For noen er det tilstrekkelig med kostholdregulering og vektnedgang ved påvist diabetes type 2, nettopp fordi motstanden da blir mindre og effekten av insulinet bedre.

Det er ellers en myte at det å innta raske karbohydrater, som godteri og sukkerholdig drikke, kan føre til diabetes, forteller Spilling. Men er diabetes type 2 først påvist, vil det være gunstig å holde seg til langsomme karbohydrater.

- Raske karbohydrater får blodsukkeret til å stige raskt. Hos friske personer vil kroppen produsere insulin raskt for å få blodsukkeret ned, mens dette ikke skjer hos personer med dårligere insulinproduksjon. Langsomme karbohydrater holder blodsukkeret enklere i sjakk.

3. Røyking og snusing

At røyking ikke er bra for helsa, vet de fleste, men hva er den faktiske sammenhengen mellom røyking og diabetes type 2? Og hva med snusing? Her slår følgende mekanisme inn, ifølge Trond Geir Jenssen, professor og overlege ved Oslo Universitetssykehus, og medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet:

Tobakk inneholder stoffer som direkte hemmer eller ødelegger insulincellene, og som også direkte påvirker cellene i kroppen og gir insulinresistens, uavhengig av fedme. Et av disse stoffene er nikotin. Den samme effekten ses derfor også ved snusing.

En svensk studie fra 2017 viser at snus øker diabetesfaren betraktelig.

4. Inaktivitet

Inaktivitet kan åpenbart føre til vektøkning, men det er flere grunner til at fysisk aktivitet er gunstig for et balansert blodsukker, forklarer Spilling.

- Når du er fysisk aktiv øker aktiviteten i muskelcellene som forbruker sukker. Dette er grunnen til at enkelte ofte går seg en tur når blodsukkeret er høyt, for eksempel etter et måltid. Mange studier viser ellers at styrketrening kan øke muskelcellenes aktivitet over flere timer. I det hele tatt er det mye spennende forskning i gang på dette området.

Det er imidlertid viktig å finne vaner man kan trives med over tid, påpeker Spilling.

- Alle må ikke løpe maraton, for mange holder det å gå en tur.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.